Så får jeg henge med på bølgen av synsere om Googles siste tilskudd G+.
Det er mange som har sagt mye klokt før meg. De kritiske røstene meldte seg raskt, Google+ var bare en ny Wave. Men de ser ut til å bli gjort til skamme. G+ har allerede mer enn 10 mill brukere, and is stil growing. Dette til tross for at du må ha invite for å bli med i nettsamfunnet, en terskel for mange (de fleste?). En tweet om at det bare var å ta kontakt så kunne de som var interessert få invite av meg, ga ikke akkurat en overfylt innboks.
Det sies at de som er på G+ nå er såkalte early adopters, og jeg beskriver det litt som nerdeland. Som er et bra ord i min bok. De jeg ser på G+ er folk som er opptatt, interessert i og engasjert i sosiale medier. De kan ha litt ulik inngang: journalister, lærere, IKT, men sosiale medier er en fellesnevner. Så derfor beveger "lemmenflokken" seg på vandring over til dette nye mediet. Foreløpig virker det som om G+ ikke truer de eksisterende nettsamfunn, men er i tillegg, men det kan raskt endre seg.
For meg fyller G+ ett hull i mitt PLN. Foreløpig er det veldig fagorientert, og det liker jeg. I motsetning til FB som etterhvert er blitt en salig blanding av faglig og privat, familie, nære venner, nye venner, gamle venner, er G+ ett fagnettverk (betyr ikke at der ikke er venner der). På FB føler jeg til tider at jeg spammer mine tanter og gamle klassekammerater med det jeg ser på som spennende faglige lenker, info og kommentarer, og setter utrolig pris på det som mine venner deler av tilsvarende. Det gjør FB til en viktig faglig arena for meg. I tillegg følger jeg mange organisasjoner o.l. som gir meg verdifull info. Ville aldri holdt meg oppdatert uten. Ofte er det lettere å se hva som deles på FB enn på Twitter, siden det er en liten infoboks knyttet til på FB.
Jeg liker den lave terskelen for å følge på G+. Det å sende en friends request på FB krever at du har en relasjon til vedkommende. Det føles privat og personlig å bli venn på Facebook. På G+ er det bare å følge i vei. Jeg ser at det er mange av de samme jeg har i andre nettverk jeg har fått i dette nye, men og mange nye spennende bekjentskaper.
Hva så med de"gamle" nettsamfunnene? Og hva med information overload? Kanskje er det bare meg, kanskje er jeg ikke effektiv nok, filtrerer ikke godt nok, organiserer ikke god nok, for det er noe jeg føler på.
For meg virker det som der er en grense ett eller annet sted så detter jeg litt av.
Tidligere var der en jevn støm av innlegg her på bloggen, jeg delte tanker og input jeg fikk gjennom jobb, privat, lesing, konferanser, m.m. Nå er bloggen på det nærmeste død. Jeg deler korte tanker og kommentarer gjennom andre nettsamfunn, og dermed er det å sette seg ned og skrive lengre innlegg ikke så interessant. Tilsvarende å lese andres blogger og kommentere på dem. Nå leselisten min over blogger var kort, var jeg up to date med hva folk skrev, og kommenterte. Nå er feeden minn overfylt av uleste blogger. Jeg bruker ikke den kanalen til informasjon på samme måte lengre, og dessuten har bloggingen, i den bloggosfæren jeg var ivrigst i, dabbet av og.
Det jeg leser nå er lenker jeg finner gjennom nettsamfunn som Twitter, FB og nå G+. Noe andre har lest, anbefaler og som jeg finner interessant og relevant. Sparer meg for mye tid, men jeg går sikkert glipp av mye og.
Mht til Twitter og FB. I begynnelsen fant jeg Twitter mye mer interessant enn FB. Igjen fordi informasjonen på Twitter, og dynamikken var en annen. Men etterhvert som antallet jeg fulgte økte, og det ikke ble mulig å "hente opp" hva som hadde skjedd siden sist på grunn av alle tweetsene, datt jeg litt av. Twitter er for meg fremdeles en svært viktig arena, men er nå et øyeblikksfenomen. Jeg har ikke kapasitet til å få med meg alt, så det som skjer når jeg har TweetDeck kjørende i bakgrunnen, når jeg har PC'en eller Mac'en på, er det jeg får med meg. Og det er ikke lite det!
Med Facebook er det omvendt, det har jeg fått mer og mer sansen for etterhvert som det har blitt flere og flere venner der, og jeg følger interessante organisasjoner, etc. Det jeg liker med FB, ved siden av det faglige stoffet, er det lavterskelnivået for kontakt. Jeg har gjenopptatt kontakt med venner, klassekamerater, slekt og annet, som jeg av ulike praktiske og kapasitetsmessige grunner ikke lengre hadde kontakt med. Noe jeg synes er strålende. En fin måte å bevare kontakten med gamle venner på, og forsterke kontakten med nye. Jeg har venninner fra barndom og ungdom, som jeg kanskje ikke har snakket med på 20 år, men som jeg takket være at vi har funnet hverandre på FB, har gjenopptatt kontakten med, og når vi treffes er kontakten der slik den alltid har vært. Utrolig kjekt. Uten FB hadde vi ikke fått den reunion. Ikke hadde vi visst hvor den andre befant seg i verden, og det hadde ikke vært naturlig å tatt en telefon og sagt: hei, her er jeg, og jeg tror og det hadde blitt litt stivt i begynnelsen. FB bryter ned de barriærene. Jeg kan holde meg oppdatert gjennom venner og families oppdateringer i deres liv, de blir ikke fremmede nå jeg vet at de har hatt en flott sommerferie, barnet deres har begynt på skolen, de har fått ny jobb, eller gleder seg over å ha sett en god film. Ved å like, dele eller kommentere kan jeg si: jeg har sett deg :). Det å få en friends request fra en god venn(inne) du har mistet kontakten med er utrolig kjekt.
I forbindelse med at en gjeng organiserer gjenforening fra gymnaset til høsten har de opprettet en gruppe på FB, og all info og kommunikasjon skjer her. Det er så kjekt, for gjennom bilder, oppdateringer, gjenforeninger har vi allerede begynt reunionsfesten på sosial web. Den catching up, som en kanskje bruker mye tid på til vanlig ved slike anledninger, vil nok være betydelig redusert.
Men vi har flere nettsamfunn: LinkedIn, som det anbefales så sterkt å bruke i profesjonell sammenheng, bruker jeg lite. Jeg har mine forbindelser der, dem setter jeg pris på. Igjen, det skaper noen bånd, connections, som jeg synes er fint, men som jeg ikke (kanskje en feilvurdering) bruker for mye tid på, men de er der. LinkedIn baserer seg på gjensidig aksept, og ved å godta forbindelsen har begge parter anerkjent hverandre.
Quora: en spørsmål og svarnettverk. Tanken er veldig god, men jeg har ikke helt blitt fortrolig med denne. Jeg ser ikke helt enda hva jeg kan få gjennom denne som jeg ikke allerede får gjennom mine andre nettverk. Har litt dårlig samvittighet for denne, fordi jeg liker ideen, og jeg liker å være blant dem som bidrar, ikke bare følger, og her har jeg ikke bidratt mye, nei.....
Foursquare: tok en tid før jeg fant ut av denne, så og ser ikke helt poenget. Har sjekket inn noen ganger, men bruker heller innsjekkingene på FB.
ning-nettsamfunn: er medlem av flere, men vil først og fremst nevne to: DelogBruk og Govloop. Det første ett norsk nettverk for utdanningssektoren, det andre ett amerikansk for offentlig sektor. Sistnevnte hadde jeg stor glede av i begynnelsen, fant mye spennende og relevant stoff der, men igjen jeg var ikke av dem som bidro mest, og nå har jeg falt av, tilsvarende for DelogBruk. Mine behov gjør at jeg ikke bruker dem så mye, og på grunn av begrenset kapasitet blir noe valgt bort. Det som for meg velges bort er de arenaene hvor jeg ikke bidrar med noe selv.
Det som gjør sosial web interessant er interaksjonen med andre, det får jeg i størst grad gjennom Twitter, FB og nå G+.
Hva har så dette gått ut over? Vel, jeg ser omtrent ikke fjernsyn, og ser jeg på det er det som en del av min multitasking. Sjelden fjernsynet får eksklusiv oppmerksomhet, da må det jeg ser på være veldig interessant. Bøker, jeg leser ikke like mye bøker som før. Jeg leser nok mer, men det er på nett, dette til tross for at bøkene mine er i ferd med å transfomeres fra papir til lesebrett.
Så kanskje G+ er en nisje i en verden av ulike nettsamfunn som materialiserer seg: FB for slekt og venner, G+ for fag og PLN, Twitter for kjappe samfunnskommentarer og synspunkter på andre ting, LinkedIn for profesjonelt nettverk, etc. Landskapet vil bli mer variert, ingen nettverk vi dekke alt men få sin egen profil? Så langt er hvertfall G+ en spennende nykommer - vær velkommen :)
No comments:
Post a Comment