Takk til alle som bidro på lanseringen av boken min.

Den 26. august var det lansering av boken min, Læring i en digital tid på Litteraturhuset. Jeg må si jeg er ydmyk og overveldet over alle som kom og som bidro til at det ble noen fine timer. Svært mange, både familie, venner, kolleger, kjente og nye bekjentskaper hadde satt av tid for å komme og dele denne dagen med Fagbokforlaget og meg. Stortingsrepresentant og forskningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Marianne Aasen, direktør for Abelia, Håkon Haugli, og mannen bak mYoutime, Gunnar Østgård, tok seg tid fra sine travle hverdager til å bidra med sin kunnskap og gode innspill på lanseringen. Dette var til stor glede for de fremmøtte, og selvsagt for meg.  Jeg vil med dette takke alle som kom. Tusen takk. Jeg setter pris på hver eneste. Også en stor takk til leder for Learninglab, Anne B. Swanberg for hyggelig hilsen, støtte og support.

Jeg vil også rette en takk til Fagbokforlaget generelt, og min redaktør, Hilde Kristoffersen, spesielt. Uten dem hadde denne boken aldri sett dagens lys. Det var også dem som organiserte denne lanseringen.

Til slutt: jeg har fått så mange hyggelige kommentarer på ulike sosiale medier, spesielt på Facebook og Twitter.  Det varmer. Håkon Haugli har skrevet en flott omtale i Teknisk Ukeblad. Martin Johannessen på Lærerbloggen. Ebba Køber i Synkron.

Listen kunne blitt mye lengre. Jeg skulle gjerne nevnt alle sammen.
Men jeg vil avslutte her med å rette en personlig takk til dere alle sammen, både dere som er nevnt og dere som ikke er nevnt. Takk for den støtte, support og positive feed-back jeg har fått.

 

Holder du tilbake noe som er for opplagt til å dele?

Jeg imponeres stadig av andre som mestrer ting jeg ikke mesterer, som for eksempel å huske navn. Jeg skulle ønske jeg var bedre til det.  Jeg har teflonhjerne når det gjelder navn, ikke fordi jeg ikke synes det er viktig, men det er en dysfunksjon i hjernen min.  Noe annet er skjema og rapporter, detaljarbeid.  Jeg kan gjøre det, men det er en energityv av dimensjoner. Jeg bruker mye tid og energi bare på å mobilisere motivasjon til å begynne.  Jeg har master i prokastinering når det gjelder slike ting.

Så er det andre ting som er lett. Nye dingse, duppeditter og digitale verktøy bare for å ta et tilfeldig eksempel. Dette er gøy og lett, og tar ikke tid. På mange måter er jeg en skikkelig nerd og skjønner ikke hvorfor ikke alle andre synes dette er like spennende som jeg synes det er. Men det er en annen utfordring med dette.  Fordi det er lett for meg, tror jeg at det er lett, opplagt og uninteressant for alle andre. Jeg ser kanskje ikke en gang hva jeg kan. Og nedvurderer det.  

Neste uke er det lansering på boken min, Læring i en digital tid. Det var ingen lett bok å skrive, fordi jeg følte at jeg ikke hadde noe å fortelle verden. Jeg følte at uansett hva jeg skrev, var det selvfølgelig, opplagt og informasjonen kunne finnes så mange andre steder.  Jeg følte jeg måtte skrive en tung, avansert bok med cutting edge forskning for å kunne legitimere å gi ut en bok. 

Så innser jeg omsider at det er ikke nødvendig. Det som er opplagt for meg, er ikke nødvendigvis opplagt for andre. Andre ønsker tilgang til den kunnskapen jeg har, som jeg selv nedvurderer, som jeg synes er selvfølgelig. Kunnskap jeg har brukt mye tid på å tilegne meg. Kunnskap som jeg har vært heldig å få tilgang til. 

Jeg lurer på om denne mentale barrieren som nedvurderer det som er lett er påført av utdanningssystemet. Læring skal gjøre vondt.  Bare den kunnskap og kompetanse som har kommet med hard arbeid som har vært anstrengende og vondt har verdi. Det jeg kan som er lett, gøy og som jeg har likt å lære har ikke samme verdi,og derfor kan jeg ikke "smykke meg" med den, dele den. Det betyr ikke at det ikke ligger mye innsats bak tilegnelsen av kunnskapen, men prosessen har kanskje ikke vært like smertefull.  

Dette er i så fall trist. Jeg blir så takknemlig og ydmyk over all den positive responsen jeg har fått på boken min. Overrasket over den faktisk. Det er jo bare en bok jeg har skrevet. Om et tema jeg brenner for og som jeg synes er viktig.   Jeg tror jeg langt fra er alene om å ha disse tankene. Jeg tror mange tenker slik. Tilfeldig kom jeg over denne filmen i dag som jeg synes beskriver dette på en veldig god måte. Holder du tilbake noe som er for opplagt til å dele? 

Læring i en digital tid

Utdanner vi dagens ungdom for gårsdagens samfunn?  Dette er en av problemstillingene jeg tar opp i min kommende bok Læring i en digital tid.

For vi lever i en tid med store endringer. Vi lever i en tid med eksponentiell utvikling. Dette skaper muligheter og utfordringer.

Hva vil eksponentiell vekst si? Jeg husker min far brukte å fortelle denne historien for å illustrere det:

En mann hadde utført en oppgave for keiseren i Kina, som han var så fornøyd med at han sa til mannen, du kan be om hva du vil.  Mannen svarte med å legge frem ett sjakkbrett og sa: jeg vil ha ett riskorn for den første ruten i sjakkbrettet, så vil jeg doble det til neste rute, og så doble videre for hver rute i sjakkbrettet frem til siste rute.
Keiseren synes dette var et merkelig ønske, hvorfor ba han ikke om gull og andre ting.  Men et så lite ønske kunne han da saktens innfri.  Det viste seg at lenge før de var kommet til den siste ruten i sjakkbrettet var det ikke nok ris i Kina til å innfri ønsket.

Dette er loven om eksponentiell vekst.  Den første ruten var ett riskorn, den andre to, den tredje fire, den fjerde 8, den femte 16, den sjette 32.  På et tidspunkt bikker denne kurven rett i været, og fordoblingen blir enorm. Da har vi det som kalles eksponentiell vekst. (den originale historien kan du finne her, takk til Harald Groven for lenke :) )

Ray Kurtzweil påpeker i boken sin The Singularity is near at vi sliter med å forholde oss til eksponentiell vekst fordi vi mentalt forholder oss til linjær vekst. Dette medfører utfordringer med å faktisk oppfatte hvor omfattende endringene vi gjennomlever er. Kurtzweil bruker disse illustrasjonene for å forklare:

Hvis en ser på dem ser en ganske stor forskjell i fremstillingen av utviklingen mellom disse to bildene.

Når det gjelder kunnskap og informasjon er den underlagt loven om eksponentiell vekst.  Singularity refererer til at den kunstige intelligensen vil overstige menneskenes. Allerede ser vi at AI (artificial intelligence) blir smartere og smartere.  Kurtzweil sier dette vil skje i 2029. Det vil si før dagens små er ferdige med sin utdanning.  Tar vi dette inn over oss i dagens utdanningsdebatt? Forstår vi egentlig hva som skjer?

Min bok er et forsøk på å være et innlegg i denne problemstillingen. Jeg tar opp slike utfordringer, men også mer hverdagslige ting som mobbing, nettvett, digital dannelse, digital dømmekraft. Det digitale univers er en verden av muligheter og utfordringer. 

Drømmeboken

Jeg liker bøker.  Det har jeg alltid gjort. Når jeg var liten var bøker noe av det kjekkeste jeg fikk i julepresang. Den gang var det ikke tilnæmet ubegrenset tilgang på lesestoff, så om jeg gikk tom leste jeg om igjen ting jeg likte.  Når jeg for første gang så et lesebrett var det kjærlighet ved første blikk. Dette var noen år før Apple lanserte sin iPad. Jeg så for meg bøkenes iPod. 10 000 bøker rett i lommen.  For en som alltid fikk ekstra vekt fordi det skulle pakkes et assortert antall bøker i resiebagasje, var et lesebrett en fantastisk mulighet til å alltid ha biblioteket sitt tilgjengelig.

Ikke alle delte min entusiasme, og snakket om lukt av bøker og følelsen av å ta på en bok.  Joda, jeg ser den, men jeg var mer opptatt av tilgjengelighet. Derfor har jeg da også kjøpt bøker jeg har i trykk i elektronisk format, nettopp for å ha dem tilgjengelig.

Lederen av forleggerforeningen sa i en debatt jeg var i paneltet på at det var "eliten" som kjøpte lesebrett. Jeg anser ikke meg selv på noen måte som del av noen "elite", men med de ordene støter forleggerne fra seg deres viktigste kundegruppe: leserene.  For det er oss som er glade i å lese som kjøper bøker, og lesebrett.

Etterhvert som digitale medier utvikler seg skal jeg innrømme at jeg i stadig mindre grad leser bøker. Dette er av to grunner:

Jeg kjøper ikke papirbøker på grunn av volum, vekt og tilgjengelighet.  Jeg foretrekker å ha dem digitalt.

Den andre grunnen er at det digitale formatet er umodent. Lesebrett er greie nok til romaner, noveller og den type tekst.  For fagbøker er de litt mer kjelkete. Det de fleste kanskje tenker på er det fysiske, eller det visuelle. Du kan bare se på en side om gangen, å få et raskt overblikk av en digital bok er ikke enkelt. De er tungvindte å bla raskt i, og formatene er statiske og plattformbaserte. De er vanskelig å dele med andre, og det er vanskelig å koble dem sammen med andre digitale verktøy.

De digtale bøkers svakhet til tross, jeg kommer ikke til å kjøpe bøkene i papir hvis jeg får dem digitalt. Er de ikke å få digitalt er det ikke sikkert jeg kjøper dem.

Hva vil jeg ha?

Jeg skulle ønske vi kunne kombinere det beste av to verdener.

Tenk om jeg kunne ha alle mine bøker på en liten dings, mindre enn et lesebrett. Når jeg skulle lese kunne jeg få boken opp i det formatet jeg ønsket. Ett format for romanen jeg krøller meg sammen i sofaen for å lese, ett annet for den fagboken jeg vil jobbe med og ta notater i og fra. Notater som lett lar seg overføre til andre verktøy og arenaer, som sosiale medier, notater, dokumenter eller lignende. Et annet om jeg vil lese/høre på bussen eller på flyplassen.

Hvordan vil så denne boken se ut.  Vel den kommer opp som et hologram, som kan se og oppleves som en fysisk bok, som du kan notere i, enten ved tastatur eller for hånd, og som notatene bevares i, slik som en fysisk bok, men som også kan bearbeides i andre dokumenter. Denne virtuelle boken kan også lese høyt for deg om du ønsker det, og lenke til andre nettsider og vise video. Hologrammet kan gi deg det visuelle overblikket du ønsker, som dagens trykte bøker gir, men som ebøker mangler.   Du kan ha flere bøker åpne og tilgjengelige samtidig om du ønsker, for eksempel for sammenligning eller om du jobber med et tema.

Dette bokformatet ville for meg være drømmeformatet.  Jeg kan om jeg ønsker benytte meg av den trykte bokens fordeler, men alt er tilgjenglig og bevart i det digitale formats fleksibilitet.

Utopi? Kanskje. Men folk har drømt om verre ting.

Hvorfor er digitale bøker dyrere en trykte bøker?

I dag opplevde jeg det igjen. Jeg skulle kjøpe en bok på Amazon, og som vanlig ønsker jeg Kindle varianten. Delvis fordi jeg er utålmodig: da får jeg boken med en gang, delvis på grunn av fleksiblitet og tilleggsfunksjoner den digitale boken har.  Men jeg har enda ikke kjøpt den boken - hvorfor?
Vel se på dette:

Den trykte boken, i hardcover til og med, er betydelig billigere enn den digitale versjonen.  Du kan til og med få boken billigere som lydbok enn i digital utgave. Hva i all verden er meningen med det?  Den eneste grunnen jeg kan finne er at folk foretrekker digital utgave fremfor trykt. 

For å gjøre saken enda "bedre" (les: absurd) får jeg dette tilbudet når jeg ønsker å kjøpe Salman Khans bok: One World Schoolhouse:

 

 

 

En bok som handler om å lære i det digitale univers er KUN å få på papir!!!

 

Kan noen forklare meg dette?