For tiden pågår en av de utallige måldebattene vi har i vårt lille land. Mange bokmålsbrukere har problemer med å se vitsen med å lære seg å beherske nynorsk, og hvor stor andelen av nynorsk i ulike medieorgan skal være. Språk er identitet, og alle som har lært et annet språk enn sitt eget vet at en lærer mye mer enn ord når en tilegner seg et nytt språk. Ord inneholder et helt univers av kontekst, noe som er en utfordring når en skal oversette. Dette er og en grunn til at vi adopterer ord og begreper fra andre språk uten å prøve å finne norske ord for disse begrepene.
Når verden blir mindre, internett utvikler egne kommunikasjonsfærer basert på store språk, spesielt engelsk, majoritetskulturer "fordriver" minoritetskulturer fordi de ikke er konkurransedyktige, vil og språk endre seg. Språk er et levende produkt, det utvikler seg kun når det brukes. Språk har hele tiden endret seg og "dødd". I vår tid skjer dette imidlertid i et økende tempo. Er dette greit eller er det et mål å prøve å bevare det språkmangfoldet som finnes?
Denne videoen fra lingvisten K. David Harrison er et interessant innlegg i denne debatten.