Stopp verden, jeg vil av

Når en ser en del av reaksjonene i den norske lærerstanden i forholdt til innføring av den 5. basisferdighet kan en lure på hvilken virkelighet de befinner seg i. Elevene surfer på nettet, derfor må de "beskyttes mot seg selv"(??) ved at læreren tar kontroll over nettet og stenger det ned, når det passer læreren.  Og det løser hva?  Hva lærer elevene av det? Ingen stenger nettet når de skal gjøre lekser. Noe annet er signalet det sender til både elever og lærere.  For lærer trenger å gjøre lite med egen praksis nå vedkommende kan slå av denne plagsomme nettaktiviteten. Og elevene oppdras til at nettet er noe de skal beskyttes mot, ikke lære seg å håndtere. Klart de fristes inn i Facebook-skolen. 


Tør vi overlate våre barn og unges digitale ferdigheter, deriblant digital dømmekraft og vurderingsevne til når det er hensiktsmessig å være på nett og når det ikke er, til tilfeldighetene.  Til deres aktiviteter på gutte- og jenterommet?  Vi "løser" problemet i skoletiden ved å stenge ned nettet.  Hvertfall for læreren.  Men skaper vi da nye problemer?  Digitale skiller?  Er det ikke bedre å sette lys på dette problemet i skoletiden, ta det opp med elevene, se på egen praksis og gi elevene ferdigheter og strategier til å håndtere dette sterke mediet? Hvordan forholder vi oss til den tsunamien av digitale løsninger som finner sted i det globale utdanningsmarkedet. Er vi beredt til å håndtere dette? Eller trives vi i vår boble, hvor vi skal bruke IKT, som verktøy, et supplemet til de andre aktivitetene, når det passer? Eller har vi strategier for å utnytte det hybride klasserom?


Jeg sier ikke at det ikke er utfordringer knyttet til nettbruk og misbruk i klasserom rundt omkring i det ganske land. Å si noe annet ville være å være både naivt, dumt og blindt. Jeg har jobbet i flere år med disse problemstillingene. Men å stenge nettet løser ingenting.  Internett er kommet for å bli! Gu, bedre, for en floskel, men likevel, det er faktisk det.  Jeg tror det er på tide å løfte blikket litt, og da mener jeg løfte.  NDLA har møtt mye motstand i enkelte kretser, og Akershus fylkeskommune har hoppet av NDLA-toget.  Da er det jo betryggende å vite at i Sør-Korea skal alle elever fra 2015 kun ha digital pensum. Look to non-digital Finland. Hva med look to all-digital South-Korea?  Et land som ligger foran oss på Pisa-rankingen. Hva gjør det ikke bare med elevene å gå i en slik skole, men hva gjør det med hele samfunnet.  Hvordan vil disse elevene klare seg på det globale arbeidsmarkedet i sammenligning med elever som har hatt lite eller ingen digital erfaring? Spesielt siden det viser seg at barn som bruker iPad har bedre lese- og skriveferdigheter enn dem som ikke har brukt lesebrett. 

According to the literacy test results classes using the iPads outperformed the non-iPad students in every literacy measure they were test on.

Bare for å gjøre bildet enda lysere for dem som opplever digital flukt i klasserommet: Georgia gjør nå, som fjerde stat i USA on-line klasser obligatoriske for videregående skole. Elevene får ikke ta eksamen om de ikke har gjennomført noen fag som on-line kurs. Lett å stenge nettet da?  I British Columbia har de et program "to personalize learning". Hvor står Norge og deler av den norske lærerstanden i dette? Trygt bak stengeknappen sin? For læreren er den viktigste enkeltfaktor for læring, og vi venter på den varslete lærerkrisen/mangelen. Trygt finansiert over offentlige budsjetter kan de fortsette den gode undervisningen med fokus på ferdigheter for industrisamfunnet. Men hvor lenge vil dette ha legitimitet? Hvordan vil løsninger som Florida Virtual school påvirke utdanningsmarkedet? Virtuelle skoler? Ikke her. Har vi ikke hørt den før, i andre bransjer? 


Bevare the disruptors, they are coming to an industry near you!