Hvor skjer læring?

I kjølvannet av nye vurderingsforskrifter har det vært debatt om krav til fremmøte for å få vurdering i et fag i vgs.  Selv kommer jeg fra grunnskolen hvor vi måtte gi alle elevene vurdering uavhengig av fremmøteprosent.  I livet til en elev kan det skje mye som av ulike årsaker gir fravær, og at dette fraværet skal få så dramatiske konsekvenser som manglende vurdering blir en tilleggsbelastning for eleven.  I grunnskolen har lærere ikke anledning til å nekte en elev å være tilstede i undervisningen (og dersom konsekvensen i tillegg er manglende vurdering får jo eleven dobbelt straff).  Skal en elev ut av undervisning er det en sak for administrasjon/rektor.

Vi har en tendens til å fokusere på skolen som suveren læringsarena. Nå som vi tar i bruk digitale medier i undervisning og mange gjør en veldig god jobb her, undervurderer vi  læring, og muligheten for vurdering, uavhengig av fysisk tilstedeværelse i klasserommet.  Poenget må jo være kompetansen til eleven og ikke fremmøteprosent. Vi har kanskje for lite fokus på dette emnet: hvor skjer læring?  Dr. Brigid Barron blir her intervjuet om hennes forskningsarbeid på nettopp dette emnet.

Se omtale av forskningen hennes her og.  Jeg undervurderer på ingen måte betydningen av skole og undervisning, og det som skjer der.  Det jeg imidlertid tror er at andre læringsarenaer, som et supplement, blir undervurdert, spesielt nå med mange nye verktøy og arenaer tilgjengelig.

I dette intervjuet med  Nichole Pinkard, Director of Innovation at the University of Chicago’s Urban Education Institute, snakker  hun om undervisning og læring i en digital verden. Dette inkluderer en utviding av rollen til læreren og undervisningsbegrepet.

Digital Media and Learning from carnegie commons on Vimeo.

Og som en sluttkommentar til læring viser jeg til denne artikkelen fra Daily News, hvor elevene blir oppfordret til å legge vekk blyanten til fordel for joystick med følgende begrunnelse:

We need to let go of the "old school" belief that devices like the Wii, Xbox, DS and iPhone are mindless distractions from education. Research has shown that interactive game play is among the most powerful drivers for learning the skills children need for 21st century success.

Står noen vedtatte sannheter for fall?

Spennende prosjekter

I Norge har vi rikelig med datautstyr i skolen, hvertfall den videregående skolen.  Situasjonen i grunnskolen er nok mer mangelfull flere steder, desverre. Likevel skjer det mye spennende for tiden, og stadig flere tar i bruk digitale medier i undervisningen på en kreativ måte. Når jeg ser mange av de diskusjonene som kommer opp i kjølvannet av innføring av digitale medier i klasserommet blir jeg likevel litt ambivalent. Til tross for alle de nye og spennende mulighetene internett og digital teknologi gir oss sitter jeg litt med følelsen av at vi reproduserer det skoleuniverset vi kjenner i cyberspace. Vi legger til grunn mye av den samme terminologien, vurderingskriterier, kunnskapssyn, arbeidsformer, etc, bare modifisert litt for å passe inn i nettsamfunnet. Så veldig nytt og revolusjonerende/disruptivt er det ikke og gjør at mange sliter med å forstå hva som er vitsen med digitale medier i skolen. (etter at jeg skrev og publiserte dette innlegget så jeg at Kirsti hadde vært innom temaet på sin blogg)

Da er det spennende å se hva som skjer utenfor kongeriket, og kanskje spesielt i områder som ikke har de samme finansielle muskler som vi har i Norge.  Der er et uttrykk som sier “nød lærer naken kvinne å spinne”, og når det er begrenset med ressurser er det kanskje større vilje til å utnytte de mulighetene en faktisk har enn å klage på/irritere seg over  hva en mangler for å kunne gjennomføre ulike opplegg.

MacArthur Foundation har for andre året arrangert en konkurranse, Digital Media and Learning Competition, hvor målet er å støtte bruk av digitale medier for fremme innovativ tenkning.

“This open competition makes an important contribution to the emerging field of digital media and learning by seeking out and embracing the freshest of ideas and the most innovative thinking,”

Konkurransen er en del av et “$50 million digital media and learning initiative” fra stiftelsenMacArthur som skal bidra til å “determine how digital technologies are changing the way young people learn, play, socialize and participate in civic life”.

Det var mange svært spennende prosjekter som nådde opp og delte på de $ 2 mill. som var i prispenger. Noe som jeg synes er interessant er kommentaren fra  MacArthur’s President Jonathan Fanton:

“The Competition demonstrates that pioneering work often takes place at the edges and sometimes between the most unlikely of collaborators. These projects are true exemplars of how digital media are transforming the way we think and learn, and perhaps even how we participate in our democracy.”

Noe som gir meg assosiasjoner til retorikken fra My organization is a Jungle, hvor argumentasjone nettopp går på at det er i randsonen hvor ulike kulturer og tradisjoner møtes at innovasjon og nytenkning foregår, og ikke dypt inne i organisasjonene (jungelen).

Under har jeg sakset info om noen av prosjektene som vant:

Tecno.Tzotzil, a project that leverages low-cost laptops to help indigenous children in Chiapas, Mexico learn by producing and sharing their own media creations
•
Digital Ocean, an online platform for 200 classrooms around the world that allows young people to monitor, analyze, and share information about the declining global fish population
•
Voces Móviles (Mobile Voices), a low-cost, mobile, multimedia platform that lets low-wage immigrant day laborers in Los Angeles share, create, and publish multimedia stories to become citizen journalists
•
M-Ubuntu (“I am because we are” in Zulu), a project that uses inexpensive mobile phone technologies to connect teachers in South Africa to each other and to teachers in the United States

En oversikt over de ulike prosjektene som nådde opp finner du her.