MOOC på norsk - tilbakemeldinger ønskes.

Regjeringen oppnevte i juni et utvalg som skal se på høyere utdanning levert over internett. I august ble det nedsatt et utvalg som skal se på finansiering av høyere utdanning.

Disse to utvalgenes arbeid henger sammen. Internasjonalt, og spesielt i USA, er det i ferd med å skje en revolusjon innen høyere utdanning.  En revolusjon vi bare kan ane konsekvensen av. Det monopolet brick-and-mortar universitetene har hatt på utdanning er brutt ved at det som før var eksklusiv tilgang nå er tilgjengelig for hvem som helst via internett. Du må ikke lengre betale dyre skolepenger og gå gjennom tunge kvalifiseringsprosesser for å få tilgang til verdens beste forelesere og all informasjonen som tidligere var låst inne i universitetsbibliotekene.

Coursera, som åpnet i april i fjor, går i skrivende stund mot 4,6 millioner studenter.

I USA hvor høyere utdanning er dyrt og hvor det er dårlige studiefinansieringsordninger er disse tilbudene på internett kjærkomment for studentene og en virkelig utfordring for institusjonene. I land med dårlig utbygde tilbud av høyere utdanning er kanskje disse internettstudiene eneste muligheten for å få tilgang til høyere utdanning. For disse er det klart at moocs og lignende tilbud vil gjøre en forskjell.

Hva med norske studenter og norske forhold?

Det er to ting som slår meg.

Det ene er at disse massive åpne online studier legger opp til en "normal" studiehverdag og progresjon.  MOOCene har et omfang, arbeidsbyrde og struktur som gjør at de skal tilsvare et vanlig campusbasert studie. Det gjør at å følge en mooc ikke er å betrakte som et deltidsstudie, no en gjør på si.  En må være dedikert og sette av tid. Dette tror jeg er mye av grunnen til det store frafallet disse tilbudene opplever - folk undervurderer hvor krevende dette studiet faktisk er.

Norsk ungdom er i en annen situasjon enn amerikansk, indisk eller afrikansk ungdom ved at vi har gratis tilgang til mange og gode universiteter og høyskoler, med relativt gode studiefinansieringsordninger. Dette gjør at behovet og motivasjonen for gratis tilbud levert over internett ikke er like påtrengende. Norske studenter vil ikke strømme over til disse tilbudene i samme grad som studenter i andre land. Motivasjonen til våre studenter for å ta en mooc vil være at kvaliteten på det som tilbys over moocs er bedre eller mer fleksibelt enn det som tilbys ved de campusbaserte tilbudene eller at moocsene tilbyr fag og studier som ikke norske universiteter og høyskoler tilbyr.

Men det andre som slår meg er at selv om norske studenter velger norske tilbud skjer det en internasjonalisering av utdanning. Gradsystemer og fag tilpasses slik at studier tatt i utlandet passer til norske forhold og gradssystemer - og omvendt. Samtidig er vår ungdom i stadig økende grad del av et internasjonalt arbeidsmarked, hvor kompetansen og kvalifikasjoner vurderes i relasjon til internasjonale forhold.   Hva om det skjer en utvikling internasjonalt hvor det som tilbys over moocs blir en "standard", slik at i stedet for at vi beholder mange nasjonale utdanninger får en internasjonal "norm" som arbeidsgivere forholder seg til, fordi de vet hva dette tilbudet innebærer. Fordi det  omfatter mange studenter, og fordi dette blir det "kjente".  Hva vil det bety for norsk utdanning?  Vil norske studenter strømme til moocsene fordi de er mer kvalifiserende enn våre hjemlige utdanninger?

Dersom dette skjer, vil vi da få den utviklingen som enkelte hevder at vi om 50 år bare vil ha en 10 globale tilbydere av høyere utdanning? Fordi når høyere utdanning leveres over internasjonale portaler, og disse fungerer som standardsettere, og arbeidsgivere foretrekker disse kandidatene blir det vanskelig for de mindre, nasjonale tilbydere å overleve.

Hvordan vil norske studenter og studiesituasjon påvirkes av denne utviklingen? Dersom våre gunstige studiefinansieringsordninger er knyttet til den tradisjonelle utdanningsmodellen og ikke åpner for at vår ungdom kan være heltidsstudenter ved en mooc - vil mooc da bli et valg for norsk ungdom?  Bør vi sidestille fulltidsstudier ved mooc med fulltidsstudier ved campusbasert utdanning?

Til slutt: er det utdanningssystemet vi har bærekraftig? I en verden med endret demografi, med en økende gjennomsnittsalder i befolkningen, og hvor vi lever mye lengre, og av den grunn vil ha et økende behov for helsetjenester har vi råd til den samfunnsmodellen vi har i dag?  Hvor flertallet av landets ungdom er under utdanning og ute av yrkesaktivitet mens de er i sin beste alder. De utdanner seg til de er 25-30, for så å gå ut i ulike permisjoner, fra foreldrepermisjon (som noen mener de skal være ute i i mange år, med økonomisk kompensasjon), sykepermisjoner, etter- og videreutdanningspermisjoner, passe syke pårørende - bare for å nevne noe - og deretter gå av med pensjon når de er 62-65 og spille golf i 30 år.  Tar en et livsløp på 90 år, og baker inn alle disse legitime behovene er det ikke mange år en er i yrkesaktivitet. Er det bærekraftig?  Kan moocene løse dette ved at ungdom kommer seg raskere ut i arbeid og tar moocs i kombinasjon med yrkesaktivitet, og at moocs blir innbakt i yrkeslivet slik at i stedet for å gå ut av yrkeslivet for etter- og videreutdanning kan yrkesaktivitet kombineres med moocs? At moocs gjør det mulig å stå lengre i arbeid?

Dette er elementer som utfordrer den tradisjonelle tenkningen og praksis rundt utdanning.  Hva gjør vi? Hvordan forholder vi oss til dette?


Innspill og synspunkter mottas med takk.


Kilde:
http://www.wired.com/wiredscience/2012/03/ff_aiclass/all/

Flipping the lecture - en suksess i Stavanger

Som en del av det delvis Norgesuniversitetsfinansierte prosjektet ‘Metodefag i fremtiden’, ser vi på hvordan ny teknologi åpner for nye pedagogiske muligheter innen metodefagene. Inspirert av idèen om flipped classroom har Njål Foldnes ved BI Stavanger foretatt full flipp i statistikkfaget. I stedet for å formidle teorien gjennom tradisjonelle forelesninger har han laget små videosnutter som er gjort tilgjengelig for studentene sammen med en fremdriftsplan for faget. På den tiden Njål vanligvis ville ha forelest samler han nå de studentene som vil til oppgaveløsning og samtaler.

Som del av prosjektet søker vi å få frem studentenes stemmer. Onsdag 20. februar var  Øystein Johannessen og jeg tilstede ved denne samlingen og foretok dybdesamtaler med studentene for å få deres tilbakemeldinger på opplegget. Det viste seg at studentene hadde blitt ganske stresset når Njål på første forelesning avlyste forelesningen. Dette var ikke hva de hadde forventet. Når vi spurte dem om hvor lenge dette varte svarte de samstemt: frem til de så første video. Etter det var de overbevist om at dette var en mye bedre form enn den tradisjonelle forelesningen. Som en av studentene sa: dette er det faget jeg jobber mest med på grunn av dette pedagogiske opplegget. På spørsmålet om hva de foretrakk hvis de kunne velge selv: forelesning eller flip, svarte alle flip. De var imidlertid ikke sikker på om denne modellen passet like godt i alle fag, for Njål laget så pedagogisk gode videoer. Det svaret er interessant fordi vi snakket også med noen som gjennomførte statistikk i fjor, og som hadde hørt om dette nye opplegget. De ville gjerne ha tilgang til videoer, men var skeptisk til å erstatte forelesningene med video, fordi en god foreleser var så viktig, og Njål holdt så gode forelesninger.

Noe annet studentene fremhevet var den gode kontakten de fikk med foreleser, Njål, som følge av denne modellen. En kontakt og kommunikasjon de ikke følte den tradisjonelle forelesningsmodellen ga.

Konklusjonen så langt blir at forelesningen og forventningen om forelesningen står sterkt hos studentene, men at forelesningen lar seg erstatte av et godt alternativt pedagogisk opplegg.

Denne bloggposten er publisert på BI Learninglab sin blogg. Beste praksis, BI 2020