Å telle det som teller

Yong Zhao hørte jeg for første gang på ISTE konferansen i San Diego i 2012.  Da hadde han akkurat utgitt boken World Class Learners. I den boken er Zhao svært kritisk til internasjonale tester som Pisa og TIMMS.  Zhao hadde sett på hvordan land som scoret høyt på disse testene scoret lavt på entreprenørskap og innovasjon. Zhao hevdet at dette var fordi fokuset på det predefinerte riktige svaret skapte risikoavsersjon, og evnen til å håndtere usikkerhet er en nøkkelkvalifikasjon for entreprenørskap.

I hans siste bok "Counting what counts" sammenligner han dagens internasjonale testregimer med statuene på Påskeøya. I sin jakt på å overgå hverandre reiste de ulike klanene stadig større statuer som slet på naturressursene på øya, slik at de til slutt forsvant.  Det ble en økologisk katastrofe. Hungersnød og kanibalisme ble resultatet, og befolkningstallet falt.  Zhai hevder at våre testresultater er slike steinstatuer.  Vår tro på at resultatene på et begrenset sett av emner på standardiserte tester beskriver kvaliteten på utdanningen ved en skole, lærerens innsats eller elevens evne til å lykkes i fremtiden er ikke ulikt forsøkene fra en høvding eller prest på Påskeøya på å overbevise om at statuene representerte helsetilstand og makt i sine respektive klaner, innsatsen til medlemmene og gyldne fremtidsutsikter. Zhao hevder at dette overfokuset på testresultater er skadelig for utdanning og kompetanse. Vi må endre fokuset til andre ferdigheter og kompetanser som er mer relevante i det 21. århundre.  For på samme måte som kampen om den høyeste statuen ødela Påskeøyas økosystem, er kampen om de beste testresultatene begynt å ødelegge utdanningens økosystem, ved at stadig mer tid og ressurser går med til testforberedelser. Vi ser utstrakt fusk og manipulering av testresultater, samt at økt tidsbruk på emner som det testes i går på bekostning av andre fag og aktiviteter i skolen, hevder Zhao

Klasserommet - et læringsfiendtlig område?

Hvordan designer man de mest hjernefiendtlige læringsomgivelser?  Jo, en lager et klasserom.

Dette hevder hjerneforsker John Medina. Medina holdt åpningsinnlegget på den årlige ISTE-konferansen i USA i 2011.  Medina sier at det vi vet om hjernen er at:

den er designet for å løse problemer relatert til overlevelse i utendørs omgivelser under ustabile værforhold, og å gjøre dette i konstant bevegelse.  

Alså det stikk motsatte av våre klasserom.  Våre klasserom er designet for å gjøre det motsatte av hva hjernen vår er god til å gjøre.

Medina hevder også at det er umulig å lære i et klasserom på grunn av all multitaskingen som finner sted i klasserommet, og at vi av den grunn flytter læringen til mer stimulifattige omgivelser og kaller det lekser.  I et klasserom flyttes fokus hele tide.  Når læreren snakker, eller en sitter og løser oppgaver skjer det alltid noe rundt i klasserommet: noen som snakket, en kjekk gutt eller jente et annet sted i klasserommet, noen som sender lapper, noen som holder på med aktiviteter som trekker oppmerksomhet. Dette er, i følge Medina, læringsfiendtlig, fordi hjernen vår kan ikke multitaske med hensyn til oppmerksomhet, og våre klasserom fungerer ikke av den grunn. De stresser hjernen. Dette senker vår effektivitet, og er parallelt til det en finner om senket effektivitet og økt stressnivå i kontorlandskap.


Våre egne undersøkelser/piloter på BI bygger opp under Medinas forskning.  Når vi introduserte den såkalte "flipped" modellen for våre studenter sa de at en av fordelene med å ha forelesningene på video i stedet for den tradisjonelle campusbaserte forelesningen, var at de slapp å multitaske.  I en tradisjonell forelesning må studentene ta notater mens læreren snakker, da går de glipp av mye av det læreren sier. Når de har læreren på video kan de stoppe videoen mens de tar notater, og så fortsette forelesningen etterpå.  På den måten kan de konsentrere seg om en ting om gangen: lytte eller skrive.

Connected Educator Month

Da er årets utgave av ISTE godt i gang.  I år samler konferansen mer enn 20 000 deltakere fra 62 nasjoner, et virkelig globalt arrangement. USAs Secretary of Education, Arne Duncan, ga en hilsen til deltakerne og fortalte samtidig om en initiativ fra det amerikanske Utdanningsdepartementet som de kalte Connected Educator Month. Målet er at alle lærere skal bruke nettet for å kommunisere og utvikle kunnskap og kompetanse. Initiativet viser et tydelig grep, interesse og engasjement for de muligheter og utfordringer som ligger i et utdanningslandskap i endring. Lurer på om vi får tilsvarende grep fra vårt hjemlige Kunnskapsdepartement?

Du kan lese mer om prosjektet her.