Text 2.0

Kirsti Slettevoll gjorde meg oppmerksom på denne videoen om tekstforståelse, som hun hadde snappet opp via Arne Olav på Twitter.   Det er en utrolig bra video som tar tekstforståelse ett skritt videre.

Social Media Revolution

I dag  ble jeg oppringt av en journalist som hadde noen spørsmål om pc’er og læremidler. Ett av spørsmålene jeg fikk var om vi har problemer med bruk av sosiale medier i skolen. Hva skal jeg svare på det spørsmålet? Problemer?  Ja, noen lærere, og elever, vil se det slik, andre ikke.  Problemet kan og snus på hodet, er det et problem at sosiale medier ikke brukes i skolen? Ja, jeg er klar over argumentet om at det brukes til ikke-skole relatert aktivitet, men hva om dette skolerelatert aktivitet er for snevert definert.  Hva om vi utelukker viktige læringsarenaer, viktige kompetanser, sentral kunnskap ved å begrense vårt kunnskaps- og læringssyn.  Journalisten spurte om de digitale læremidlene var gode nok?  Hva er godt nok?  Når en lærer eller elev er godt tilfreds, mens en annen ikke synes læremiddelet er brukbart, hvem har da rett?

To amerikanske studier sier noe om dette.  Den ene sier at mange elever ønsker tilbud om online læringsmuligheter, men skolene sliter med å tilby det.  Den andre viser at studenter som tar hele eller deler av studiet online gjør det, i snitt, bedre enn dem som følger tradisjonell ansikt til ansikt undervisning, og at det beste er en kombinasjon av de to.

Til slutt, bare fordi det er digitalt, betyr ikke at det nødvendigvis er bra (eller dårlig for den saks skyld), like lite som det at noe befinner seg mellom to permer er det samme som at det er høy kvalitet. Både digitale læremidler og tradisjonelle læremidler har ulik kvalitet, og hvor bra det er avhenger av bruken og brukeren.

 

Generasjonsskifte

I dagens BT er det et angrep på Hordaland fylkeskommunes satsing på digitale læremidler. Igjen har BT en negativ vinkling på den satsingen, som våre fylkespolitikere har gjort for å gjøre våre elever i den videregående skole forberedt på å møte det digitale univers, som tross alt befinner seg i verden utenfor skolen. At det å ta digitale læremidler i bruk i undervisningen ikke er umiddelbart intuitivt og at det er utfordrende, er det ingen tvil om.  At alle læremidler krever noe av brukeren er det heller ingen tvil om.  I så måte skiller ikke digitale læremidler seg ut på noen måte.  Blant dem er der gode og dårlige læremidler, og vel så ofte avhenger bruken om de betraktes som gode eller dårlige.

Hvilken kompetanse skal elevene tilegne seg? Hva er det viktig at de kan? I den sammenheng er det spennende med denne undersøkelsen fra Forbes Insights, som er gjort i samarbeid med Google. Den har tatt for seg et ledersegment som omtales som C-suite, det vil si ledere med betegnelsen chief i tittelen. Undersøkelsen heter:  The Rise og the Digital C-Suite.  How exeutives locate and filter business information.

Undersøkelsen deler ledersegmentet inn i tre grupper:

generation Wang: de over 50. Ikke oppdratt i pc-alderen, fortrolig med PC-bruk, mens de tenker på sitt innføde analoge spåk.

generation PC: er næringslivets digitale nybyggere.  Var den første gruppen til å sende epost, lage web-sider, bruke søkemotorer og se næringer flytte over på nett. Disse er i dag mellom 40 og 50.

generation Netscape: denne generasjonens karriere begynte med fremveksten av Internett. Dette er den mest teknologifortrolige gruppen, og mest villig til å ta i bruk Web-baserte verktøy og eksperimeneter med nye teknologier.

Det er interessant med funnene til Forbes at disse lederne, som leder sukksessrike firmaer, først og fremst går online for å skaffe seg informasjon. De benytter seg av søkemotorer, blogger, web 2.0 verktøy og sosiale nettverk, og i økende grad bruker de online video fremfor tekst. En ser et skille mellom de ulike gruppene, mer teknologi jo yngre lederne er.

They’re willing to access information in different ways:
Under-50s are more likely to seek out online video, use
a Web-enabled mobile device, or ask for insights from an
online forum.

I følge Forbes er generation PC den første generasjon “digitale tenkere”.

De spør og om “tradisjonelle “trykte” medier” og om tidsfordeling mellom trykk og digital lesning av disse, og det viser seg at 70% leses digitalt.

Noe som og interessant med denne undersøkelsen er, som det står: Text is king, but online video is entering the C-suite’s ranks”.  Det vil si at tekstmediet er i ferd med å miste sitt hegemoni som informasjonskilde.

“Video is definitely going to become a
critical means of sharing information.”
Sarah Alter, vice president for e-commerce and new markets, Discover Financial Services

Dette er YouTube-generasjonen som entrer ledersjiktet, og deres medievaner vil påvirke oss. Hvordan forholder skolen seg til dette endrete informasjonsbildet?  Gjør vi våre elever i stand til å utnytte dette store tilfanget av informasjon som kilde til kunnskap?  Er den trykte boken fremdeles det optimale redskap for kunnskapstilegnelse?

Liv og lære

Mens jeg er inne på sosial web, læremidler m.m. kan jeg jo vise til denne undersøkelsen fra U.S.A om bruk av web 2.0 i klasserommet. Undersøkelsen viser at det er et stykke fra uttalte holdninger og syn på web-bruk og faktisk bruk. De 9 hovedfunnene er som følger:

• The nation’s district administrators are overwhelmingly positive about the impact of Web 2.0 on students’ lives and their education.
• Keeping students interested and engaged in school is the top priority for Web 2.0 in America schools.
• The majority of district administrators believe that student use of Web 2.0 should be limited to participation on approved educational Web sites.
• The majority of school districts ban social networking and chat rooms while allowing prescribed educational use for most of the other Web 2.0 tools.
• While curriculum directors report low levels of general use of Web 2.0, they describe significant opportunities in curricula and teaching materials.
• Curriculum directors reported that Web 2.0 will be used most effectively in social studies, writing, science, and reading at all grade levels.
• District administrators, the persons responsible for decision making on Web 2.0 in schools, are more passive than active users in the Web 2.0 space.
• Web 2.0 is outpacing the capacity of
  K-12 education to innovate.
• The use of these tools in American classrooms remains the province of individual pioneering classrooms.

Ikke så ulikt Norge?

Kampen mot vindmøller

For tiden driver forlagsbransjen klappjakt på NDLA og mener at hele prosjektet bør skrinlegges, det beste læremiddelet er og vil fremdeles være den trykte boken. Tatt i betraktning de store summene som hvert år brukes på læremidler er det ikke rart forlagene har dette utgangspunktet, hele deres foretningside er jo truet av et initiativ som NDLA. Nå er jo ikke fylkeskommunenes ansvar å holde liv i forlagsbransjen, men å sørge for god opplæring og ditto læremidler til elevene (går ikke her inn i diskusjonen om leverandørproblematikk). Nå kan en ha ulike meninger om NDLA og NDLA’s fremtid, men det som er helt klart er at NDLA’s inntreden på læremiddelarenaen har medført utfordringer, nytenkning og nyutvikling i forhold til læremiddeltenkningen som ikke hadde kommet i samme grad uten dette fylkeskommunale initiativet. Når forlagsbransjen holder et seminar om digitale læremidler uten at deltakerne har mulighet til å komme online gjør en seg jo noen tanker.

Kanoniseringen av læreboken som det saliggjørende læremiddel  er nok et overgangsfenomen.  Etterhvert som vi får øynene opp for de mulighetene som ligger i bruk av digitale verktøy vil bokens plass bli redusert.  Utfordringen ligger i den endrete praksis (og evaluering) som er en nødvendig konsekvens av at boken ikke lengre er det sentrale læremiddel. Og jeg kan ikke dy meg og legger ved denne videoen: