Nye utfordringer

Det er med blandete følelser jeg annonserer at jeg står fremfor et jobbskifte.  Til sommeren slutter jeg i min meget spennende jobb som Utviklingssjef e-læring ved Handelshøyskolen BI for å ta fatt på stillingen som Avdelingsdirektør Kunst, Kultur og Skole i Kulturtanken.  Alle som kjenner meg vet at jeg har stortrivdes i stillingen ved BI og har fantastiske kolleger her. Tiden er likevel moden for nye utfordringer.  I vår digitale tidsalder med roboter, kunstig intelligens og annen datakraft vil kanskje kunst og kultur spille en større rolle enn noen tidligere periode i historien. Aldri har vi hatt tilgang til mer kunst enn nå, og aldri har vi konsumert mer kunst enn nå.  Gjennom digitale medier har vi en uedelig tilgang til kunstuttrykk.  Vi kan virtuelt besøke gallerier fra vår egen stue, på Youtube er det uendelig med musikk og filmer streames rett hjem.  Barn og unge bruker digitale medier for å dokumentere, produsere og dele egen kunstutrykk, og mashup er blitt en del av deres hverdag.
I vår tid med fokus på harde STEM fag og effektivitet er det lett å glemme hvor viktig kunsten er, for oss som mennesker, men også faktisk for verdiskapning. Verdens mest verdifulle selskap hadde vikke vært det det var uten en av grunnleggernes kunst og kulturinteresse. Steve Jobs droppet ut av sine universitetsstudier og begynte å studere kalligrafi, fruktdyrking og zen-meditasjon.   Disse "unyttige" interessene førte senere til hans fokus på brukervennlighet og design som har gjort Apple-produktene til den suksessen de har blitt, til de kultproduktene de har blitt.  Det heter så fagert at mennesket lever ikke av brød alene...., og det er sant.  Vi er sosiale individer, vi er del av og former vår kultur, vi trenger ulike former for stimuli og utfordringer.  Et bilde sier som kjent mer enn tusen ord.  Så jeg gleder meg til å ta fatt på nye utfordringer sammen med gjengen i Kulturtanken og skole-Norge.

http://www.kulturtanken.no/tankebloggen/2017/3/22/nye-ledere-i-kulturtanken

Flipped classroom i kvalitative fag

På BI er vi i stadig utvikling.  Mottoet er Improving Student Learning, og vi henter inn kunnskap om hva andre gjør og så prøver vi det ut i egen praksis. Dette er blant annet bakgrunnen for vårt omfattende pilotprogram. Noen av erfaringene deler vi gjennom regelmessige livesendinger, Refill.  I morgen er temaet erfaringer fra faget Business Communication in English.

BI har store distribuerte nasjonale kurs, og noe av utfordringen i slike kurs er å få jevn kvalitet på undervisningen. Studieåret 2014/2015 startet en pilot med det formål å ta lærer-fokusert aktivitet ut av klasserommet, og bruke digitale oppgaver for å øke student-fokusert læring i klasserommet.

Metoden er kjent som «The Flipped Classroom», der innhold som tradisjonelt blir forelest i et klasserom gjøres tilgjengelig for studentene til å brukes når de vil og hvor de vil. For de ansvarlige i SPÅ 2901, Business Communication in English var det ikke bare formidling av fakta som har vært fokus, men å få frem også kulturelle forskjeller gjennom å bruke dialog mellom personer med ulik kulturell bakgrunn.

Mange mener det å "flippe" fungerer best i kvantitative fag – men erfaringene fra denne piloten viser at det også kan brukes på andre fagområder. Pilotprosjektet deres ble så vellykket at de nå implementerer for hele kurset! (filmen er på engelsk)

Når læreren er på video

Den tradisjonelle forelesningen får mye pepper om dagene.  En som virkelig utfordrer forelesningens rammer er kollega Erik Wilberg. Erik bruker både Kahoot, Padlet, Facebook og egenproduserte videoer for å engasjere og kommunisere med studentene. Han bruker også Adobe Connect for veiledning av studentene, dette sparer både han og studentene reisetid for veiledning.  I forrige uke valgte Erik å legge den auditoriumsbaserte forelesningen, i samråd med studentene, til Adobe Connect.  Erik spurte studentene på forhånd via klassens Facebook-gruppe om dette var greit.  Med unntak av to studenter svarte alle ja. Selve den praktiske gjennomføringen gikk greit. I ettertid spurte Erik studentene om hva de synes om denne gjennomføringen og med unntak av 3 stykker svarte alle vedig bra. De tre siste synes dette gikk bra.  Ingen svarte ikke bra eller bortkastet tid.

Det som var en interessant observasjon Erik gjorde var at ved denne formen for forelesning var studentene mye mer aktive enn ved en tradisjonell auditoriumsforelesning fordi studentene brukte chat-funksjonen aktivt.  På den måten ble det en tettere dialog og tilbakemelding mellom foreleser og studenter. 

Dette er nok et eksempel på at ved god bruk av digitale arenaer kan en få til gode, fleksible studentaktive læringsformer. 

Workshop om flipped classroom ved Handelshøyskolen BI.

Erik Wilberg

Njål Foldnes

BI har de siste årene hatt et omfattende pilotprogram for å bedre undervisningen gjennom fokus på pedagogikk og bruk av undervisningsformer som utnytter digitale mediers potensiale. Vi har hatt et omfattende pilotprogram.  Blant pilotene vi har gjennomført er piloter med såkalt flipped learning/classroom/lecture.  I fagene matematikk og statistikk ved BI Stavanger har Njål Foldnes erstattet de tradisjonelle forelesningene med bruk av video, og Erik Wilberg har gjort det samme i strategi.

I dag hadde vi en workshop for våre forelesere hvor Njål og Erik fortalte om sine erfaringer og hvordan de praktisk har gjennomført undervisningen. Begge to kan fortelle om engasjerte studenter som får bedre karakterer med denne formen for undervisning.

Piloter gir resultater

Torsdag 16. januar samlet BI Stavanger foreleserne sine til fagseminar. Målet var å dele erfaringer og gi inspirasjon. Mange av foreleserne ved BI Stavanger har vært involvert i BI2020s pilotprogram. Njål Foldnes, Riana Steen, Bernt Rønningsbakk og Morten Abrahamsen delte sine erfaringer.

Njål Foldnes har tatt i bruk video som pedagogisk verktøy og erstattet forelesninger med video. I vårsemesteret 2013 erstattet Njål alle forelesningene med video i faget statistikk ved BI Stavanger. Når studentene var ferdige kunne ikke Njål se noen påfallende resultater med hensyn til eksamensresultatene. Høsten2013 delte han klassen i matematikk inn i to grupper, hvorav en fikk utelukkende videoforelesninger, mens den andre gruppen fikk tradisjonelle forelesninger. Njål testet studentene to ganger og begge gangene fikk den gruppen som hadde fått flipped undervisning best resultater. Forskjellen mellom de to gruppene er påfallende til flipped-gruppens fordel. De studentene som mottok flipped undervisning forrige semester etterspør nå flipped undervisning dette semesteret også.

Riana Steen fortalte om sine erfaringer med å bruke Facebook som en kommunikasjonsarena både blant studenter og mellom foreleser og studenter. Facebook viste seg å være en god arena, med en lav terskel for kommunikasjon og samhandling, samt for å dele informasjon og stille spørsmål. Riana kunne se igjen engasjementet til elevene på karakterene deres. Det er imidlertid arbeidskrevende å bruke Facebook, da det i prinsippet kan kreve uendelig med tid.

Bernt Rønningsbakk fortalte om samarbeid mellom forelesere og bruk av video i strategifaget. Her har nasjonalt fagansvarlig Erik Wilberg koordinert samarbeidet og undervisningen blant alle som foreleser innen strategifaget. Han har opprettet en egen Facebook-gruppe og et område på itslearning for foreleserne, hvor de har lagt ut en rekke forelesningsressurser. På denne måten har foreleserne en felles ressursportal for faget. Bernt ga uttrykk for at dette var en god måte å jobbe på, og at det kvalitetssikret tilbudet til studentene. Blant annet måtte han steppe inn som vikar midt i semesteret da en av foreleserne ble syk. Med dette opplegget var det ikke noe problem.

Morten Abrahamsen fortalte om sine erfaringer med bruk av Facebook som en god arena for å dele fagstoff som kan være av interesse og relevans for studentene. Han har en Facebook-gruppe hvor han poster lenker til interessante artikler og nyheter han kommer over. Synes dette er en god og enkel måte å nå studentene.

Felles for alle pilotene er at det synes som om bruk av digitale medier gjør avstanden mellom foreleser og student mindre. Det skapes en større nærhet digitalt enn det som tradisjonelt har vært mulig i forelesningssalen. Erfaringene fra Stavanger viser også at studentene både er mer fornøyde med nye undervisningsformer og at karakterene blir bedre. Dette er viktige resultater som vi følger tett med på.

 

Denne bloggposten er også publisert på LearningLabs blogg.  Dersom du vil lese mer om hva vi gjør på BI kan du lese om det på bloggen vår BI LearningLab.

Konferansen BI2020

I prosjektet BI2020 ser vi på utdanningens fremtid, hvordan lærer vi i 2020, og hvem er studentene i 2020.  Spørsmål mange er opptatt av og ingen har svaret på. Det er som kjent vanskelig å spå, spesielt om fremtiden. I den sammenheng arrangerte vi 16. oktober konferansen BI2020 i BI´s lokaler i Nydalen.

Konferansen ble innledet av Professor Matthew Fraser fra The American University of Paris. Hans bok "Throwing Sheep in the BoardRoom" var den første til å identifisere sosiale mediers betydning for ulike bransjer.  Fraser påpekte at de endringer vi har sett innen andre sektorer vil også skje innen utdanning, og han trakk paralleller til den retorikken som var innen pressekretser før internet disruptet aviser. Fraser påpekte at skoleverket kan være så motstandsdyktig mot endring på grunn av sterke offentlige reguleringer og føringer, men at endringer vil skje. Selv bruker han ikke bøker i sin undervisning, men blogg og andre sosiale medier.  Han ber for eksempel sine studenter om å være delaktige i undervisningen ved å google problemstillinger under forelesningene og så tar de diskusjon ut fra dette. Sånn sett gjør Fraser det prorektor ved BI, Dag Morten Dalen oppfordret til i sitt innlegg. Dalen sa at alle disse digitale on-line tilbudene som vokser frem, sosiale medier, Kahn Academy, Udacity, med flere, utgjør ingen trussel, men en mulighet.  I stedet for å stenge dette ute bør vi ta det inn i undervisningen og la det bli en berikelse i det pedagogiske arbeidet.

Det som nok gjorde størst inntrykk på forsamlingen var elever fra Nordahl Grieg videregående skole i Hordaland fylkeskommune. Nordahl Grieg videregående skole er Hordaland fylkeskommunes siste tilskudd og skolen er på sitt tredje år nå. Skolen har tatt konseptet Digital skole på alvor, og prøver seg frem. Elevene skulle fortelle om hvordan de arbeider og hva de forventer når de starter høyere utdanning.  Og det kan en trygt si de gjorde: Stine Marie Torsvik og Erlend Gjerdevik Sørtveit stilte selvsikkert og uredd. Begge fortalte om initiell skepsis til den utstrakte bruken av pc og digitale læremidler ved Nordahl Grieg, fordi de kom begge fra et analogt univers i grunnskole og det tok tid å venne seg til de digitale arbeidsmåter. Men etter en tilvenningstid så begge elevene fordelen ved de digitale verktøyene, og som Stine sa: vi frykter vi må gå tilbake til bøkene når vi begynner på høyere utdanning, men vi kan tilpasse oss. De ga også eksempler på hvordan digitale verktøy, spesielt i matematikk ga bedre orden og struktur, var mer tidseffektivt og ga bedre forståelse. Erlend viste hvordan han jobbet og spurte forsamlingen retorisk: om dere skjønner hva det går i... Begge ønsket muligheten til å være heldigitale i sitt utdanningsløp. Når de ble spurt om hva de foretrakk, bøker eller digitalt svarte de at de behersket begge. Dette er fremtidens elever.  Mitt inntrykk var at dette var litt av en vekker for forsamlingen.

Neste post på programmet var prosjektet Metodefag i fremtiden. Dette er et prosjekt med støtte fra Norgesuniversitetet med fokus på matematikk. Prosjektet er et samarbeid mellom BI, Høyskolen Sør-Trøndelag, itslearning, NDLA og Cerpus. Idéen er å se på hvordan kan en tilnærme seg metodefag på en annen måte enn den tradisjonelle forelesningen, blant annet gjennom bruk av video. Njål Foldnes, fra BI Stavanger, reflekterte rundt hvordan vi har fokus på foreleseren og ikke den som faktisk skal lære, studenten.  Han reflekterte også rundt hvordan det er mulig å få topp score som foreleser av studentene uten at det viser igjen på studentenes faglige resultater. Njål fremhevet hvor alene studentene er og hvor lite de snakker fag og på den måten får lite faglig forståelse.  Han ønsker å flippe denne modellen, ved blant annet å lage videosnutter av det han elles ville forelest.  Anette Wrålsen, fra Høyskolen Sør-Trøndelag, viste eksempler på videoer hun har laget og om prinsipper en kan bruke for produksjon, hvor lett dette kan gjøres.

Vi avsluttet konferansedelen med en debatt/samtale om hvor utfordringene og mulighetene ligger. Fra studentrepresentant Marte Brøndbo ble det fremhevet at hun ønsket forelesere som ville være i forelesningssalen og ikke en som fokuserte på betaling, og i forsamlingen ble det fremhevet at undervisning har altfor liten status innen Akademia.

Det var tydelig at tema og innledere lyktes å engasjere, inspirere og vekke for det var god stemning og gode spørsmålsrunder etter hvert foredrag (se blant annet Tor Haugnes sine tanker etter konferansen) .  Debatten hadde mange engasjerte innlegg og kommentarer. Konferansen BI2020 var ikke noe endestop, denne debatten/samtalen vil vi føre videre.

Konferanse BI2020

For tiden holder vi på med et prosjekt på Handelshøyskolen BI som heter BI2020. Prosjektet spør seg selv hvordan lærer vi i 2020, hvem er studenten i 2020. Spørsmål som selvsagt er umulig å gi eksakte svar på, men en erkjennelse av et utdanningslandskap i endring. Vi prøver å se ut av landet for å se hva andre utdanningsinstitusjoner gjør, vi prøver å se på hvilken teknologi som vil påvirke utdanning og hvordan ny teknologi endrer og påvirker kunnskap og kompetanse.  Dette er ikke spørsmål vi er alene om å stille oss og mange lurer på hvordan fremtiden vil se ut.

Vi vil nok ikke komme opp med fasitsvaret men noen trender ser vi. Vi ser at læring er i stadig større grad en sosial konstruksjon preget av samhandling utenfor de fysiske rom, blant annet sterkt preget av sosiale medier. Vi ser og at de unge bruker andre teknikker for læring enn "vi" gjorde, blant annet er video/film blitt en viktig kilde for læring. De unge går på nett og ser ulike film/videosnutter for sin læring, heller enn å lese seg opp i bøker.  Det betyr ikke at de ikke leser, men video er en viktig læringsressurs. Vi ser og at siloene gjør at avstanden mellom hva som skjer innen utdanningsinstitusjonene og hva som skjer innen næringsliv med hensyn til læring øker.

Som en del av dette prosjektet arrangerer vi 16 oktober konferansen BI2020 i BIs lokaler i Nydalen. På denne konferansen vil vi ta opp disse problemstillingene. Konferansens åpningsforedrag vil være BIs prorektor som vil si noe om prosjektet. Fra Paris kommer Professor Mattew Fraser for å snakke om hvordan sosiale medier påvirker utdanning.  Hans bok Throwing Sheep in the BoardRoom, forfattet sammen med Soumitra Dutta, var av de første som omtalte fenomenet sosiale medier og hvordan dette ville påvirke samfunns- og næringsliv.

Nordal Grieg videregående skole er den nyeste og mest moderne videregående skole i Hordaland fylkeskommune.  Dette er en skole som satser på å være innovativ og digital.  Fra denne skolen kommer Margreta Tveisme og 2 elever for å snakke om hvordan de lærer og hva de forventer fra høyere utdanning.

BI er sammen med blant annet Høyskolen Sør-Trøndelag i et prosjekt delfinansiert av Norgesuniversitetet i et prosjekt som heter Metodefag i fremtiden.  Her prøver vi å ta nye grep i matematikkundervisningen. Njål Foldnes fra BI Stavanger og Anette Wrålsen fra Høyskolen Sør-Trøndelag vil dele erfaringer fra sine piloter.

På konferansen vil vi og ha en økt vi kaller foreleserenes stemme.  Her vil vi prøve å få forelesere og andre i tale og høre deres tanker, refleksjoner og synspunkter på et høyere utdanningslandskap i endring, utfordringer og muligheter.

Konferansen avsluttes med at rektor åpner LearningLabs multimedia- og veiledningssenter.

Konferansen er primært for BIs ansatte, men i den grad plassen tillater åpner vi for ekstern påmelding.

Du kan lese mer her: http://bilearninglab.no/bi-2020-konferanse-16-oktober-2/

BI 2020 - forprosjekt for å se på utfordringer og muligheter for høyere utdanning.

Å jobbe med utdanning er kjempespennende.  For tiden kanskje mer spennende enn noen sinne, for informasjons- og kommunikasjonsteknologien begynner nå å gjøre sitt inntog på utdanningssektoren. "Alle" utdanningsinstitusjoner føler på dette, og det tas ulike grep.

Nå er det slik med disruptive innovasjoner at de ligger en stund og "vaker" før de får betydning i markedet, men når de først gjør seg gjeldene kan endringer skje raskt.  Det som jeg finner fasinerende er hvor raskt det har skjedd mye med online learning bare de siste månendene. Onlinelearning, eller nettstudier er ikke noe nytt. Det har vært i mange år, men nå ser det ut til å ta av. Jeg synes det dukker opp nye tilbud hver dag.  Nå har Harvard og MIT slått seg sammen og brukt $60M på et not-for-profit online learning tilbud edX. Tiltaket hvor to Stanfordprofessorer la kursene sine på nett hevdes å endre høyere utdanning for alltid. David Brooks snakker om en tsunami som velter inn over høyere utdanning. Så hvordan ser fremtiden ut? Christensen ser for seg en annen business modell enn den vi ser i dag.  Han sammenligner med hvordan vi nå kjøper musikk pr sang og ikke hele album, på samme måte vil vi kjøpe enkeltkurs, og ikke hele grader, slik vi gjør i dag.  Vi vil få et utdannings iTunes. Ja, det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden.  Men på BI ser vi nå på dette. BI har nedsatt et forprosjekt BI 2020.  Her prøver vi delvis å se på dagens utfordringer og delvis se inn i krystallkulen. På LearningLabs blogg vil vi publisere ulikt materiale, delvis tanker og refleksjoner vi gjør oss, delvis utfordre gjestebloggere, delvis dele ting vi kommer over. Vi vil svært gjerne ha kommentarer, tilbakemeldinger og innspill.  Vi håper at bloggen blir en dialogarena og ikke enveiskommunikasjon. Så kommentarer og innspill mottas med takk.  Her finner du oss:

http://bilearninglab.no/

Her finner du vårt mandat: http://bilearninglab.no/wp-content/uploads/2012/05/Mandat_BI20201.pdf

Du kan og lese et fremtidsbilde som skisserer utfordringene vi ser for oss her: http://bilearninglab.no/wp-content/uploads/2012/05/BI2020_Fremtidsbilde1.pdf

Sosiale medier i Akademia

Før jul ble en av BI´s forelelsere kjendis på sosiale medier etter at en av studentene filmet forelesningen og la den ut på YouTube. Forelesningen lå temmelig ubemerket der noen måneder før den ble oppdaget under eksamensforberedelsene og da spredte den seg som ild i tørt gress, og Tor ble blant de mest sette på VGTV i desember, intervjuet på TV2 Nyhetskanalen og Dagsnytt 18.

For Tor har dette vært en positiv opplevelse, men for Akademia er dette en ny virkelighet. En verden som utfordrer etablerte regimer og praksiser.  På BI har vi selvsagt hatt våre runder på denne saken, og nå tar vi Debatten. Den 17. januar arrangerer BI LearningLab en debatt i BI´s lokaler i Nydalen hvor vi har invitert ulike delatakere for å se på hva som gjør at en forelesning blir spredt på sosiale medier, og hvilke utfordringer vi møter. Vi har invitert Eirik Newth  til å lede debatten.  Tor Haugnes vil selvsagt være i panelet.  Det vil og Bent Kure, Seniorrådgiver - Gruppe for digitale medier i læring, Universitetets santer for informasjonsteknologi (UiO),  Cecilie Staude, Høyskolelektor (BI),  Mats Kirkebirkeland, student og politikk og samarbeidsansvarlig i studentforeningen SBIO, Lene Stalsberg Møll, student og tidligere informasjonsansvarlig i studentforeningen SBIO. 


Debatten vil finne sted i Oasen på BI, som er samme sted som NRK bruker når de sender Debatten fra BI.

Læring er sosialt.

Som tidligere skrevet var jeg på ISTE-konferansen i slutten av juni. Det som først og fremst slo meg, både i foredragens tema og på messen var den manglende teknologifokus. Vel var teknologien der, den var allestedsnærværende, men målet var ikke å ta teknologi i bruk for teknologiens skyld. Fokus var rettet mot læring, og læringen var sosial. De fleste foredrag og stander jeg var tilstede på fokuserte på den sosiale dimensjonen ved læring. Deling er ett nøkkelord her. “Alle” ville demonstrere hvordan elever, studenter og lærere kunne dele og samhandle gjennom bruk av teknologi, alt for å fremme læring.

Øystein Johannessen skriver på sin blogg at der synes å være en viss tretthet og resignasjon å spore her på berget. Ja, det tror jeg stemmer. Vi hatt en periode med høyt trykk på IKT i skolen, men i vårt rike overflodssamfunn har fokuset vært på ting. Vi må ha bredbånd, pc’er, elektroniske tavler, digitale læremidler, etc. Satsingen på IKT har fungert som det Clayton Christensen omtaler som sustaining innovations. Det vil si at vi har innført teknologien som en forlengelse av eksisterende paradigmer, strukturer og praksiser, og trodd at dette ville gi økt effektivitet (læringsutbytte), og kanskje enda bedre: bedre tilpasset opplæring. Vi tror at ved å måle den “digitale kompetansen” og øke den (hva nå dette er) vil vi bidra til økt måloppnåelse (hvilken?).

Vi har i altfor liten grad tatt de tunge og vanskelige diskusjonene: hvilken skole skal vi ha i det 21. århundre? Hva er kunnskap og kompetanse? Er digital kompetanse en egen variabel, eller er det noe som er integrert i andre faktorer? Når vi definerer lesing som en egen basiskompetanse – hvilken form for lesing er det vi da måler? “Tradisjonell” lesing av tekst på papir? Eller lesing på ulike medier, derav digitale medier? Og tilsvarende skriving? Skriving som basiskompetanse? Hvilken form for skriving? Håndskrift med blyant på papir, skrivemaskinskriving eller skiving i ulike digitale medier? Slik kan listen forlenges lengre enn langt.

Høyre vil sette skolesvake barn på skolebenken i sommerferien. Uerbødig sagt vil jeg si mer av det som ikke virker. Hvis du fortsetter å gjøre det du alltid har gjort vil du få mer av de samme resultatene. Barn som ikke mestrer skolen blir ikke bedre av å få mer skole. Vi må gjøre noe annet! Vi må tørre å gå opp nye veier. Og ikke minst utnytte teknologiens disruptive kraft.

Tall fra USA viser at i 2000 tok grovt regnet 45 000 K-12 studenter ett on-line kurs. I 2010 tok over 4 mill studenter del i en ellen annen form for on-line learning program. Halvparten av alle postsecondary studenter er forventet å ta hvertfall en klasse online innen 2014.

Hva gjør vi i Norge? Vi gjenskaper gamle modeller: læreren som gateway to learning. Lærerrollen må omdefineres og endres. I en verden med overflod av kunnskap og informasjon trenger vi at læreren lærer eleven å lære og ikke er en kunnskapsformidler. På ISTE var det en del foredrag som gikk på flipped classrom. At eleven kan få forelesningen via digitale medier før timen, og at “lekser” og annet praktisk og veiledningsarbeid gjøres mens læreren er tilstede. Dette vil selvsagt gi en helt annen motivasjon for å møte opp til timen. Ved BI jobber vi med noe som heter “Læreren rett i lomma”, ett konsept for å tilgjengeliggjøre forelesningene på håndholdte enheter som smarttelefoner og ipad. Dette vil gi studentene frihet til å få med seg forelesningene uavhengig av hvor de måtte befinne seg fysisk, og uavhengig av tid. “Forelesninger” kan da benyttes til noe annet enn monologer fra forelesers side, og studentene kan få ett annet utbytte av fremmøte.

Vi har vært gjennom en peride nå hvor det har vært en prioritet å bygge opp digital infrastruktur. Med den mer eller mindre på plass må vi se på innhold. Vi må våge å tenke nytt og våge å sette det ut i praksis. Det å “gjemme” seg bak forskning holder ikke. Den digitale skole er uten presedens, for å skaffe oss forskningsmateriale må vi høste erfaringer og praksis. Hva vi vet virker er at eleven blir tatt på alvor, sett og fungerer i ett sosial fellesskap. Når skal vi starte den overmodne pedagogiske debatten?