Klasserommet - et læringsfiendtlig område?

Hvordan designer man de mest hjernefiendtlige læringsomgivelser?  Jo, en lager et klasserom.

Dette hevder hjerneforsker John Medina. Medina holdt åpningsinnlegget på den årlige ISTE-konferansen i USA i 2011.  Medina sier at det vi vet om hjernen er at:

den er designet for å løse problemer relatert til overlevelse i utendørs omgivelser under ustabile værforhold, og å gjøre dette i konstant bevegelse.  

Alså det stikk motsatte av våre klasserom.  Våre klasserom er designet for å gjøre det motsatte av hva hjernen vår er god til å gjøre.

Medina hevder også at det er umulig å lære i et klasserom på grunn av all multitaskingen som finner sted i klasserommet, og at vi av den grunn flytter læringen til mer stimulifattige omgivelser og kaller det lekser.  I et klasserom flyttes fokus hele tide.  Når læreren snakker, eller en sitter og løser oppgaver skjer det alltid noe rundt i klasserommet: noen som snakket, en kjekk gutt eller jente et annet sted i klasserommet, noen som sender lapper, noen som holder på med aktiviteter som trekker oppmerksomhet. Dette er, i følge Medina, læringsfiendtlig, fordi hjernen vår kan ikke multitaske med hensyn til oppmerksomhet, og våre klasserom fungerer ikke av den grunn. De stresser hjernen. Dette senker vår effektivitet, og er parallelt til det en finner om senket effektivitet og økt stressnivå i kontorlandskap.


Våre egne undersøkelser/piloter på BI bygger opp under Medinas forskning.  Når vi introduserte den såkalte "flipped" modellen for våre studenter sa de at en av fordelene med å ha forelesningene på video i stedet for den tradisjonelle campusbaserte forelesningen, var at de slapp å multitaske.  I en tradisjonell forelesning må studentene ta notater mens læreren snakker, da går de glipp av mye av det læreren sier. Når de har læreren på video kan de stoppe videoen mens de tar notater, og så fortsette forelesningen etterpå.  På den måten kan de konsentrere seg om en ting om gangen: lytte eller skrive.

Workshop om flipped classroom ved Handelshøyskolen BI.

Erik Wilberg

Njål Foldnes

BI har de siste årene hatt et omfattende pilotprogram for å bedre undervisningen gjennom fokus på pedagogikk og bruk av undervisningsformer som utnytter digitale mediers potensiale. Vi har hatt et omfattende pilotprogram.  Blant pilotene vi har gjennomført er piloter med såkalt flipped learning/classroom/lecture.  I fagene matematikk og statistikk ved BI Stavanger har Njål Foldnes erstattet de tradisjonelle forelesningene med bruk av video, og Erik Wilberg har gjort det samme i strategi.

I dag hadde vi en workshop for våre forelesere hvor Njål og Erik fortalte om sine erfaringer og hvordan de praktisk har gjennomført undervisningen. Begge to kan fortelle om engasjerte studenter som får bedre karakterer med denne formen for undervisning.

Piloter gir resultater

Torsdag 16. januar samlet BI Stavanger foreleserne sine til fagseminar. Målet var å dele erfaringer og gi inspirasjon. Mange av foreleserne ved BI Stavanger har vært involvert i BI2020s pilotprogram. Njål Foldnes, Riana Steen, Bernt Rønningsbakk og Morten Abrahamsen delte sine erfaringer.

Njål Foldnes har tatt i bruk video som pedagogisk verktøy og erstattet forelesninger med video. I vårsemesteret 2013 erstattet Njål alle forelesningene med video i faget statistikk ved BI Stavanger. Når studentene var ferdige kunne ikke Njål se noen påfallende resultater med hensyn til eksamensresultatene. Høsten2013 delte han klassen i matematikk inn i to grupper, hvorav en fikk utelukkende videoforelesninger, mens den andre gruppen fikk tradisjonelle forelesninger. Njål testet studentene to ganger og begge gangene fikk den gruppen som hadde fått flipped undervisning best resultater. Forskjellen mellom de to gruppene er påfallende til flipped-gruppens fordel. De studentene som mottok flipped undervisning forrige semester etterspør nå flipped undervisning dette semesteret også.

Riana Steen fortalte om sine erfaringer med å bruke Facebook som en kommunikasjonsarena både blant studenter og mellom foreleser og studenter. Facebook viste seg å være en god arena, med en lav terskel for kommunikasjon og samhandling, samt for å dele informasjon og stille spørsmål. Riana kunne se igjen engasjementet til elevene på karakterene deres. Det er imidlertid arbeidskrevende å bruke Facebook, da det i prinsippet kan kreve uendelig med tid.

Bernt Rønningsbakk fortalte om samarbeid mellom forelesere og bruk av video i strategifaget. Her har nasjonalt fagansvarlig Erik Wilberg koordinert samarbeidet og undervisningen blant alle som foreleser innen strategifaget. Han har opprettet en egen Facebook-gruppe og et område på itslearning for foreleserne, hvor de har lagt ut en rekke forelesningsressurser. På denne måten har foreleserne en felles ressursportal for faget. Bernt ga uttrykk for at dette var en god måte å jobbe på, og at det kvalitetssikret tilbudet til studentene. Blant annet måtte han steppe inn som vikar midt i semesteret da en av foreleserne ble syk. Med dette opplegget var det ikke noe problem.

Morten Abrahamsen fortalte om sine erfaringer med bruk av Facebook som en god arena for å dele fagstoff som kan være av interesse og relevans for studentene. Han har en Facebook-gruppe hvor han poster lenker til interessante artikler og nyheter han kommer over. Synes dette er en god og enkel måte å nå studentene.

Felles for alle pilotene er at det synes som om bruk av digitale medier gjør avstanden mellom foreleser og student mindre. Det skapes en større nærhet digitalt enn det som tradisjonelt har vært mulig i forelesningssalen. Erfaringene fra Stavanger viser også at studentene både er mer fornøyde med nye undervisningsformer og at karakterene blir bedre. Dette er viktige resultater som vi følger tett med på.

 

Denne bloggposten er også publisert på LearningLabs blogg.  Dersom du vil lese mer om hva vi gjør på BI kan du lese om det på bloggen vår BI LearningLab.