Pedagogiske sinker?? Teknologioptimister?

Hordaland fylkeskommune har to hovedsatsingsområder for de videregående skolene inneværende skoleår.  Det er Digital skole og Vurdering. Dette er på mange måter to sider av samme sak, men skal la det ligge her.  Tilfeldigheter ville at en samling i pedagogisk seksjon med temaet Digital skole skulle falle sammen med en del presseoppslag og fagforeningsutspill mot digitale verktøy i skolen. Kaken ble vel tatt av Lektorlaget når de la ut følgende “gullkorn” på hjemmesiden sin:


Disse oppslagene førte til en mobilisering fra lærerstanden, som reagerte og følte seg uthengt og offer for kunnskapsløshet.  Det ble flittig kommentert på Twitter og mange har i etterkant blogget.  Av blogginnlegg kan jeg nevne:
Ingunn Kjøl Wiig,  Marita Aksnes, Frøydis Hamre, Guttorm Hveem, Jørn Hoelstad Pettersen, Leif Harboe, Sol Laastad, Frode, Elisabeth Engum,
Listen kunne vært gjort lengre, men jeg stopper der.  Dette vitner om et voldsomt engasjement.
Er så fagforeningen representativ for sine medlemmer eller for lærerstanden? Vi har i regi av den Digitale skole i vår gjennomført en spørreundersøkelse hos samtlige elever og lærere i Vg1 og Vg2, som er de årskullene som på det tidspunktet var omfattet av elevPC ordningen. Totalt har 1563 lærere deltatt i undersøkelsen, og svarprosenten er 58. Der var vi, blant mange ting, interessert i holdningene lærerne hadde til IKT i skolen.  Vi stilte følgenede spørsmål og fikk følgende svar:
Ta stilling til følgende påstander: Bruk av IKT er motiverende for meg.  74% av lærerne er helt eller delvis enig i denne påstanden, 8% svarer Helt uenig.
Ta stilling til følgende påstand: Jeg klarer å utnytte IKT på en god måte i undervisningen: Her er 76% av lærerne helt eller delvis enig i påstanden, mens 5% er helt uenig.
På spørsmålet: Ta stilling til følgende påstand: Digitale medier er en naturlig del av skolehverdagen, sier hele 84% seg helt eller delvis enig, men kun 3% er helt uenig.
Beskriver da presse og fagforening den virkeligheten som som faktisk befinner seg der ute i skolen? Er store deler av lærerkorpset i Hordaland fylkeskommune pedagogiske sinker?

SFO og skolefaglige prestasjoner

I dag referer NRK til en undersøkelse som viser at barn som har gått i SFO gjør det bedre på skolen enn barn som ikke har gått i SFO.  Siden disse barna, som nå går i 9. klasse, gikk i SFO har skoledagen blitt utvidet med flere timer, for å gi elevene flere fag, slik at de skal bli flinkere elever. Hva om hemmeligheten ligger i akkurat det faktum at elevene er på SFO deler av skoletiden, uten fokus på fag, men sammen på tvers av klasser og klassetrinn, opplever en skole med fellesskap, lek, omsorg, alternative aktiviteter – uten fagpress.  Vi vet alle at dette er viktige faktorer i barns oppvekst og kognitive utvikling, som igjen har betydning for faglige prestasjoner. Dette voldsomme fokuset på fag og disiplin, kan det tenkes at det har stikk motsatt effekt?  Fremmer fagvansker og atferdsproblemer?  Når vi kan lese at hver fjerde nordmann har mattevegring (6 av 10 universitetsstudenter) og at den er størst hos dem under 30, da må vi stoppe opp og spørre oss noen ekle spørsmål.  Vi holder fagfanen høyt, og går ned med flagget til topps.  Hva om vi snudde litt på problemstillingen?  I stedet for å spørre om: hva skal vi gjøre med lille Per og Lise for at de skal få til matematikken, burde vi spørre: hva skal vi gjøre med matematikken for at Per og Lise skal få den til?  Er eleven til for faget eller er faget til for eleven?

Når 30% av elevene ikke fullfører videregående har vi en systemkrise (et eksempel hvor store de sosiale kostnadene ved manglende videregående skolegang er, kan man lese i denne artikkelen fra England).  Vi har et system som ble utviklet når 16% av elevene tok videregående opplæring, og systemet har ikke tatt inn over seg at elevmassen har fundamtalt endret seg.  Når noe ikke fungerer i skolen er det elevenes feil- kan ikke oppføre seg, foreldrenes feil- engasjerer seg ikke, politikernes feil- for mye byråkrati i skolen, lærernes feil- for dårlige, kort sagt alle andre sin feil. Skoleverket burde ta en skikkelig systemgjennomgang. Siden skolen slik vi kjenner den ble utviklet har samfunnet, elevene og kravene endret seg .

Skolen skal levere et nytt produkt – kunnskap og kompetanse for informasjonssamfunnet, blant annet kravet om digital kompetanse

Gamle produkter skal leveres i ny innpakning – en pedagogikk tilpasset blant annet digitale verktøys inntreden i skolen

Produktene skal ha ny leveringsform - ta i bruk verktøy som er i daglig bruk utenfor skolen, digitale verktøy

Alle kundene er nye – videregående skole  er gått fra å være et elitefenomen til et massefenomen, på alle trinn har vi flerkulturelle elever, digitalt innfødte, globalisering er og en realitet

Skolen må nok endres, muligens til det ugjennkjennelige.