Myten om de digitalt innfødte...?

Begrepet digital innfødt ble lansert av Marc Prensky i 2001. Siden har begrepet vært mye omtalt og diskutert. Mange er dem som ønsker å avvise myten om de digitalt innfødte, nå senest etter sigende på et foredrag på årets utgave av NKUL.  Vel, jeg vil i dette foredraget ta til orde for at digitale innfødte er et godt og høyst reelt begrep, som vi bør forholde oss til.

Alle som underviser i skolen vet at de unge ikke kommer til skoleverket med "digital kompetanse".  Det vil si at det er noe de kan og mye de ikke kan. Lærere klager over at elevene ikke kan tekstbehandling, eller excell, at de ikke kan fotoredigering eller mappestrukturer.  Men ærlig talt, er det dette det vil si å være digitalt innfødt? Kan en avvise det begrepet fordi de unge ikke har fått alle digitale ferdigheter intravenøst levert? At de kommer ferdigprogrammert og alt er lastet ned på internminnet deres?   De som legger dette i begrepet digitalt innfødte er på feilspor.   Dessuten om så var tilfellet ville vi jo ikke trengt digitale kompetanse eller digitale ferdigheter i skolen.

Jeg vil foreta en analogi: alle som fødes i Norge og vokser opp med norsk som førstespråk er innfødte i Norge.  De forholder seg til norskspråket intuitivt. Men det betyr ikke at de fullt ut behersker norsk, for eksempel kan de ikke skrive eller lese norsk, selvom de forstår de gramatikalske regler intuitivt øker forståelse og beherskelse nå de får gramatikkopplæring i skolen. Vi har fagmål for norskopplæringen til dem som er innfødte i det norske språket.  Den som gir denne opplæringen kan godt være en innvandrer, en imigrant, som ikke har norsk som førstespråk. Vedkommende kan beherske norsk til fingerspissene, men siden vedkommende ikke er en innfødt vil likevel forholdet vedkommende har til norsk være annerledes enn de innfødte elevene. Det har med hva en stiller spørsmål ved, hvordan en tenker, resonerer og handler.

De digitalt innfødte stiller ikke samme spørsmål om transparens og sosiale medier som imigrantene gjør, av den enkle grunn at de ikke kjenner en verden uten. Når jeg vokste opp måtte vi holde avtaler og planlegge fordi det ikke bare var å sende en mld og gi beskjed. Når vi ringte til noen visste vi hvor vi ringte, men ikke hvem som tok telefonen.  I dag vet vi hvem som tar telefonen, men ikke hvor vedkommende er.  Derfor forholder vi oss til telefoner på en annen måte nå. Slik kan jeg fortsette. For eksempel var vi vant til kun 20 min barne-tv, unntatt om mandagene.  Musikk var vanskelig tilgjengelig, noe hørte på Radio Lux for å høre det siste nye innen musikk.  Dette er en verden de digitalt innfødte ikke kan forestille seg.

Så forskjellen på de digitalt innfødte og imigrantene er ikke på hva de behersker av verktøy, men hvordan de tenker og hva de forventer, hva som er muligheter og hva som er stengsler.  På samme måte som jeg måtte gå mange år i skole og utvikle min bruk av mitt innfødte språk Norsk, må de digitalt innfødte lære å beherske de digitale verktøy.  Men deres inngang er en annen enn vår var, derfor er vi imigranter, selvom våre ferdigheter langt overstiger deres.