Tanker. : industrisamfunnet

Showing posts with label industrisamfunnet. Show all posts

Friday, March 29, 2013

Bitcoin - virtuell valuta i en ny/endret verden?

Bitcoin - en voksende digital valuta. Mye av grunnen er hva som nå har skjedd på Kypros og bankvesenet der. Tilliten til politikere og de etablerte institusjoner er i ferd med å forvitre, og den digitale revolusjonen lager nye løsninger.

Nå er ikke Bitcoin av helt ny dato. Bitcoin er fra 2009, men den siste tidens uro i de vestlige finansmarkeder har fått denne digitale valutaen til å ta fullstendig av.

Det som er spesielt med Bitcoins er at den

a. er fullstendig desentralisert, ingen sentralbank går inn og styrer
b. er ikke underlagt finansinstitusjoner
c. "Bitcoins design tillater anonymt eierskap og anonyme overføringer av verdier. Bitcoins kan lagres på en personlig datamaskin i form av en wallet-fil, eller hos en tredjeparts wallet-tjeneste. I begge tilfeller kan bitcoins sendes over internett til hvem som helst med en Bitcoin-adresse. Bitcoins peer-to-peer-topologi og fravær av sentralstyring gjør det umulig for noen autoritet, statlige eller andre, å manipulere verdien av valutaen ved å produsere mer av den og dermed indusere inflasjon."
Bitcoins kan kun brukes av dem som eier dem, og kun en gang
d. kan veksles mot de "tradisjonelle" valutaene

Det siste er viktig, for de siste dagene har kursen på Bitcoins steget i været. Fra å være verdt $20 pr. stk i februar er de nå verdt $95 pr. stk. En som har pengene sine i Bitcoins vil ikke oppleve at dårlig styrte og korrupte banker stikker av med pengene deres, og etter hva som skjer på Kypros vil nok flere ta en titt på denne valutaen. Tilliten er så stor at noen faktisk selger huset sitt og får betalt i Bitcoins. Andre vurderer å gi de ansatte deler av lønnen i Bitcoin. Mange aksepterer Bitcoin som betalingsvaluta.

Bitcoin-økonomien reiser en rekke utfordringer. Hva vil det bety for finanssektoren dersom denne formen for valuta og transaksjoner brer om seg? Hva vil det bety for nasjonalstatene og deres økonomi? Hva vil det bety for arbeidsmarkedet og internasjonal handel? Hva vil det bety for politikk? Hva betyr det hvis Bitcoin eller andre former for "digital" valuta får større tilllit enn Euro, Dollar, Pund, Yen og andre nasjonale valutaer?

Vårt samfunnssystem, nasjonalstaten, slik vi kjenner det vokste frem parallelt med den industrielle revolusjon. Nasjonalstaten slik vi kjenner den er et produkt av denne teknologiske utvikling. Ser vi nå at det post-industrielle informasjonssamfunn virkelig gir oss et kvalitativt nytt samfunn? Slik industrisamfunnet var kvalitativt forskjellig fra jordbrukssamfunnet?

Utdanning som før var et nasjonalt anliggende blir virkelig global med nye tilbud som Khan Academy, MOOC og Badges, eller at barn i Norge kan få leksehjelp fra Pakistan. Det med badges er interessant for mens det tradisjonelt har vært nasjonal kontroll med utdanning, og det er gjenstand for politisk debatt og godkjenning, er det nye aktører som kommer inn og godkjenner i Badge-systemet. Økonomien blir global med digital valuta, utenfor politisk og sentralbankkontroll. Arbeidsmarkedet blir i større grad en global affære.

Vi gjennomlever en teknologisk revolusjon som kan endre samfunnet vårt like mye som den industrielle revolusjon i sin tid gjorde. Dette skjer i så fall selvsagt ikke over natten, men som en konsekvens av stadig ny utvikling. Politikerne og tunge markedsaktører prøver å lage grenser ved at en for eksempel ikke får streame amerikanske filmer fra norske ip-adresser, noe som er enkelt å omgå hvis en ønsker. Mange hevder at copyright-lover og anti-piracy tiltak som skader mer enn det gavner. Et annet tiltak er mva på ebøker og musikk kjøpt fra utenlandske aktører som Amazon og iTunes (kan også omgås hvis en vil). Til tross for denne momsleggingen utfordrer disse internsjonale aktørene nasjonale markeder og foretningsmodeller. Bransje og politikere prøver å stå i mot ved å vedta en ny Boklov, men dette universet kan ikke reguleres slik vi var vant til i industrisamfunnet. Hva med selskaper som Google, Amazon, Facebook, IKEA, Starbucs? Selskaper som tjener masse penger, men betaler lite skatt. Hvilke konsekvenser har det?

Dette vil ikke bli lett for annerledeslandet Norge, et smult farvann i et opprørt hav. Er vi beredt til å takle dette som skjer? Hva vil det for eksempel bety for skatte- og avgiftspolitikken hvis folk får betalt i Bitcoins? Hva vil det bety for lønnsnivå? Hvordan finansierer folk bolig i et slikt økonomisk regime? Hvordan finansieres offentlige velferdsgoder og pensjoner? Vår økonomiske modell er basert på tillit .Hva skjer om denne tilliten forsvinner slik mange hevder vil være en konsekvens av hva som skjer på Kypros. At Kypros vil gi en domino-effekt?

Det som synes klart er at vi trenger å se på en del av de modellene vi opererer etter, modeller som følger industrisamfunnets logikk. Industrisamfunnet er basert på en knapphetstankegang. Dersom noen får mer får andre mindre og vi er i en konstant konkuranse om godene. Det som er tilfellet i det post-industrielle samfunn er at dette trenger ikke være slik. Gitt at dette blir håndtert riktig blir det bare mer, ikke mindre. Informasjon og kunnskap er ikke slik at det blir mindre av det jo mer det brukes, tvert i mot. Det blir mer av det jo mer det brukes og deles. Dette er logiken til dem som legger utdanning ut å nett. Dette kan også være tilfellet med varer vi er vant til å tenke på som et knapphetsgode, som mat. Det spås at vi kan dyrke mat uten jord, og spare ferskvann samtidig. Energi kan utvinnes direkte fra atmosfæren, noe som er både fornybart og miljøvennlig. Vi får nye boformer.

For at vi skal kunne utnytte disse fremskritt trengs The Wisdom of Crowds. For å få dette til må det være åpenhet, transparens og deling. Ikke lukkethet, copyright og lovforfølgelse av dem som utnytter kunnskap og bidrar til kunnskapsdeling. Da tar vi livet av det postindustrielle samfunns muligheter. Vi lager sustaining og arbeidsbesparende innovasjoner, som fjerner arbeidsplasser, slik Clayton Christensen påpeker. Det vi må utvikle er disruptive innovasjoner som lager nye og spennende muligheter slik vi trenger. Det er et paradoks at mens vi sier vi trenger flere hender til å utføre arbeidet går minst en generasjon av unge under, selv om de er godt kvalifisert. Dette har aldri skjedd før. Når denne generasjonen blir frustrert nok vil de ikke akseptere den skjevheten de ser. Da vil de si fra. Vi ser tendenser allerede i Occupy WallStreet-bevegelsen.

Oppdatering:

Etter at jeg skrev dette innlegget har buzzen rundt Bitcoins bare fortsatt, listen over innlegg og artikler om Bitcoins kunne vært gjort veldig lang. Bitcoins er nå (5.4) verdt $ 142, og BBC hadde en reportasje hvor de spør Bitcoins: Could virtual cash replace money?
I denne artikkelen hevdet det at Bitcoins vil endre samfunnet mer enn internet gjorde. Som det står i artikkelen:

Bitcoin is getting there. But it’s not there yet. When it gets there, expect governments to panic and society to be reshaped into something where governments cannot rely on taxing income nor wealth for running their operations.

Det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden. Som så mange kloke hoder har sagt før meg: vi tenderer til å overvurdere kortidseffekter av endring, og undervurdere langtidseffekter. Denne klassikeren fra 1996 om internett sier vel det meste: