Spennende prosjekter

I Norge har vi rikelig med datautstyr i skolen, hvertfall den videregående skolen.  Situasjonen i grunnskolen er nok mer mangelfull flere steder, desverre. Likevel skjer det mye spennende for tiden, og stadig flere tar i bruk digitale medier i undervisningen på en kreativ måte. Når jeg ser mange av de diskusjonene som kommer opp i kjølvannet av innføring av digitale medier i klasserommet blir jeg likevel litt ambivalent. Til tross for alle de nye og spennende mulighetene internett og digital teknologi gir oss sitter jeg litt med følelsen av at vi reproduserer det skoleuniverset vi kjenner i cyberspace. Vi legger til grunn mye av den samme terminologien, vurderingskriterier, kunnskapssyn, arbeidsformer, etc, bare modifisert litt for å passe inn i nettsamfunnet. Så veldig nytt og revolusjonerende/disruptivt er det ikke og gjør at mange sliter med å forstå hva som er vitsen med digitale medier i skolen. (etter at jeg skrev og publiserte dette innlegget så jeg at Kirsti hadde vært innom temaet på sin blogg)

Da er det spennende å se hva som skjer utenfor kongeriket, og kanskje spesielt i områder som ikke har de samme finansielle muskler som vi har i Norge.  Der er et uttrykk som sier “nød lærer naken kvinne å spinne”, og når det er begrenset med ressurser er det kanskje større vilje til å utnytte de mulighetene en faktisk har enn å klage på/irritere seg over  hva en mangler for å kunne gjennomføre ulike opplegg.

MacArthur Foundation har for andre året arrangert en konkurranse, Digital Media and Learning Competition, hvor målet er å støtte bruk av digitale medier for fremme innovativ tenkning.

“This open competition makes an important contribution to the emerging field of digital media and learning by seeking out and embracing the freshest of ideas and the most innovative thinking,”

Konkurransen er en del av et “$50 million digital media and learning initiative” fra stiftelsenMacArthur som skal bidra til å “determine how digital technologies are changing the way young people learn, play, socialize and participate in civic life”.

Det var mange svært spennende prosjekter som nådde opp og delte på de $ 2 mill. som var i prispenger. Noe som jeg synes er interessant er kommentaren fra  MacArthur’s President Jonathan Fanton:

“The Competition demonstrates that pioneering work often takes place at the edges and sometimes between the most unlikely of collaborators. These projects are true exemplars of how digital media are transforming the way we think and learn, and perhaps even how we participate in our democracy.”

Noe som gir meg assosiasjoner til retorikken fra My organization is a Jungle, hvor argumentasjone nettopp går på at det er i randsonen hvor ulike kulturer og tradisjoner møtes at innovasjon og nytenkning foregår, og ikke dypt inne i organisasjonene (jungelen).

Under har jeg sakset info om noen av prosjektene som vant:

Tecno.Tzotzil, a project that leverages low-cost laptops to help indigenous children in Chiapas, Mexico learn by producing and sharing their own media creations
•
Digital Ocean, an online platform for 200 classrooms around the world that allows young people to monitor, analyze, and share information about the declining global fish population
•
Voces Móviles (Mobile Voices), a low-cost, mobile, multimedia platform that lets low-wage immigrant day laborers in Los Angeles share, create, and publish multimedia stories to become citizen journalists
•
M-Ubuntu (“I am because we are” in Zulu), a project that uses inexpensive mobile phone technologies to connect teachers in South Africa to each other and to teachers in the United States

En oversikt over de ulike prosjektene som nådde opp finner du her.

Rate My Teachers

Jeg har tidligere skrevet om nettstedet RateMyTeachers. Nå har en av forfatterne av boken Throwing Sheep in the Boardroom skrevet et lengre innlegg om dette og lignende nettsteder på bloggen sin.  Dette er et velskrevet innlegg som virkelig tar inn over seg mange av de mer fundamentale kulturelle endringer vi ser nå som følge av barn og unges “digitale”  liv.  Disse endringene finner ikke bare sted i form av at “vanlige” aktiviteter flyttes over på nett, men aktivitetene i det analoge livet endrer seg som følge av samhandlingsformer og kulturelle koder elevene/barna tilegner seg i det digitale univers.  Dette er noe av det Fraser er inne på i sitt blogginnlegg.  Det er interessant å overføre hans tanker til norske forhold hvor vi har veldig sterke lærerorganisasjoner, med et sterkt syn på det digitale nettsamfunnets utfordringer på skolen.  Norsk skole og skolehverdag er temmelig gjennomregulert , noe som selvsagt har sine fordeler, men i en verden i rask endring og medfører en del utfordringer.

Men nettsteder som RateMyTeacher bygger på et tradisjonelt skoleparadigme, hvor vi har de strukturene som ble bygget opp under industrialismens tidsalder.  I vår vestlige verden er vi veldig preget av disse modellene, og når vi diskuterer skole, kunnskap, lærerrolle, elevrolle er det i lys de kjente boksene.  Da er det interessant å se hva som gjøres land lengre vekke.  Jeg har allerede omtalt HoleInTheWall prosjektet. Nå kommer det et nytt spennende prosjekt østfra. På Phillipinene tar de i bruk mobiltelefoner for å tilby elevene “quality education”. Prosjektet heter Text2Teach og retter seg i første omgang mot 11-13 åringer. Likevel et spennende prosjekt for det tar virkelig i bruk nye “hverdagsteknologier” på utradisjonelle måter og utfordrer en del vedtatte modeller.  Et av paradigmene det blant annet utfordrer er behovet for fysisk tilstedeværelse på skolen.  Må elevene være fysisk på skolen for å lære?

Dette prosjektet er rettet mot fattige elever i ressurssvake områder, men det er likevel interessant å merke seg

Research shows that Text2Teach significantly increases learning outcomes.

Artikkelen konkluderer med at

Text2teach demonstrates how mobile technology can be effectively used for learning. It also illustrates how the private and public sectors can work together in bridging the educational and digital divide around the world. The project has definitely put a different dimension to mobile technology, opening the door to concepts and ideas that a child may otherwise not have the chance to explore

Noe for oss i Norge?

Nynorsk- bokmål

For tiden pågår en av de utallige måldebattene vi har i vårt lille land. Mange bokmålsbrukere har problemer med å se vitsen med å lære seg å beherske nynorsk, og hvor stor andelen av nynorsk i ulike medieorgan skal være. Språk er identitet, og alle som har lært et annet språk enn sitt eget vet at en lærer mye mer enn ord når en tilegner seg et nytt språk. Ord inneholder et helt univers av kontekst, noe som er en utfordring når en skal oversette. Dette er og en grunn til at vi adopterer ord og begreper fra andre språk uten å prøve å finne norske ord for disse begrepene.
Når verden blir mindre, internett utvikler egne kommunikasjonsfærer basert på store språk, spesielt engelsk, majoritetskulturer "fordriver" minoritetskulturer fordi de ikke er konkurransedyktige, vil og språk endre seg. Språk er et levende produkt, det utvikler seg kun når det brukes. Språk har hele tiden endret seg og "dødd". I vår tid skjer dette imidlertid i et økende tempo. Er dette greit eller er det et mål å prøve å bevare det språkmangfoldet som finnes?

Denne videoen fra lingvisten K. David Harrison er et interessant innlegg i denne debatten.