Plagiering – en kreativ veileder

Universitetene beskyldes ofte for å være lite endringsvillige og trege.  Her kommer et herlig unntak fra denne regelen, et fantastisk kreativt og morsomt innslag for å ta opp problematikken rundt plagiering til eksamen.  Filmen er vel verdt å se for andre enn universitetsstudenter, om ikke av annen grunn så for underhodningsverdien. Analysemessig er den nesten verdt en egen masteroppgave ;)

Stenge, stenge eller stenge?

Kirsti tok for en tid tilbake opp problematikken om en lærer skal være venn med elevene sine på Facebook (FB), Skien kommune nekter  lærerne å være venn med elever på FB, mange videregående  stenger for FB. Mange lærere opplever det som svært problematisk at elevene heller bruker tid på sosial web enn skolearbeid og mange stiller spørsmål ved denne multitaskingen, og henger seg på undersøkelser som viser at multitaskerne får mindre med seg enn dem som ikke multitasker.

For tiden er læringsstiler i vinden på grunn av et program på TVNorge. Læringsstiler er ikke noe nytt, da jeg var rektor ved en ungdomsskole var dette ett av våre satsingsområder ved siden av digital kompetanse. For meg er dette to sider av samme sak.

Jeg skal ikke gå dypt inn i læringsstilsproblematikken, for det er ikke gjort i en håndvendig, men de fleste som kritiserer dette perverter tilnærmingen og gjør den deterministisk. Læringsstiler er i høyeste grad kontekstuelt, men det viktigste for meg er at det flytter fokus. Der ligger noen spørsmål og utfordringer i denne tilnærmingen og det viktigste er: hva hemmer eller fremmer læring? De regimene vi har i klassen, på skolen, hvem er de for?  For lærerne, for elevene, for systemet?  Dersom ikke lille Per lærer matte er det lille Per som er problemet eller er det matteundervisningen?  Dersom lille Per heller sitter på FB enn å jobbe med matten, er det FB som er problemet?  Lærer lille Per å håndtere FB og andre sosiale medier dersom vi fjerner tilgang? Det å fjerne FB er den umiddelbare enkle løsningen, hvertfall for læreren, for læreren slipper å forholde seg til lille Per sine manglende strategier i forhold til balansen mellom bruk av sosiale medier og strategier for å lære matte. For det er lille Per som har et problem.

 

Hvor skjer læring?

I kjølvannet av nye vurderingsforskrifter har det vært debatt om krav til fremmøte for å få vurdering i et fag i vgs.  Selv kommer jeg fra grunnskolen hvor vi måtte gi alle elevene vurdering uavhengig av fremmøteprosent.  I livet til en elev kan det skje mye som av ulike årsaker gir fravær, og at dette fraværet skal få så dramatiske konsekvenser som manglende vurdering blir en tilleggsbelastning for eleven.  I grunnskolen har lærere ikke anledning til å nekte en elev å være tilstede i undervisningen (og dersom konsekvensen i tillegg er manglende vurdering får jo eleven dobbelt straff).  Skal en elev ut av undervisning er det en sak for administrasjon/rektor.

Vi har en tendens til å fokusere på skolen som suveren læringsarena. Nå som vi tar i bruk digitale medier i undervisning og mange gjør en veldig god jobb her, undervurderer vi  læring, og muligheten for vurdering, uavhengig av fysisk tilstedeværelse i klasserommet.  Poenget må jo være kompetansen til eleven og ikke fremmøteprosent. Vi har kanskje for lite fokus på dette emnet: hvor skjer læring?  Dr. Brigid Barron blir her intervjuet om hennes forskningsarbeid på nettopp dette emnet.

Se omtale av forskningen hennes her og.  Jeg undervurderer på ingen måte betydningen av skole og undervisning, og det som skjer der.  Det jeg imidlertid tror er at andre læringsarenaer, som et supplement, blir undervurdert, spesielt nå med mange nye verktøy og arenaer tilgjengelig.

I dette intervjuet med  Nichole Pinkard, Director of Innovation at the University of Chicago’s Urban Education Institute, snakker  hun om undervisning og læring i en digital verden. Dette inkluderer en utviding av rollen til læreren og undervisningsbegrepet.

Digital Media and Learning from carnegie commons on Vimeo.

Og som en sluttkommentar til læring viser jeg til denne artikkelen fra Daily News, hvor elevene blir oppfordret til å legge vekk blyanten til fordel for joystick med følgende begrunnelse:

We need to let go of the "old school" belief that devices like the Wii, Xbox, DS and iPhone are mindless distractions from education. Research has shown that interactive game play is among the most powerful drivers for learning the skills children need for 21st century success.

Står noen vedtatte sannheter for fall?

Connectivism and The Networked Student.

Abelia har fått utarbeidet en evaluering av Kunnskapsdepartementets Program for digital kompetanse. Der kom de frem til følgende revolusjonerende resultat:

"Norge ligger langt framme sammenliknet med andre land når det gjelder omfang av IKT utstyr i skolen. Til tross for dette er IKT i begrenset grad tatt i bruk til læringsformål. - IKT utfordrer de tradisjonelle rollene og arbeidsprosessene til lærerne, skolebokforfatterne og forlagene. Dette krever omstilling i store deler av verdikjeden."

Dette er vår største utfordring, som vi jobber med hver dag.
Er så disse store investeringene i utstyr bortkastet? Det er for meg litt hønen og egget spørsmål. Mange hevder at vi må utvikle pedagogiske modeller for læring med IKT i klasserommet, før vi "hiver" PC'er etter elevene og lærerne.
Problemet med denne holdningen er at uten tilgang til PC'er, kan en ikke se det potensialet som PC'er har i undervisningen. PC'er muliggjør lærings-, undervisning- og samarbeidsformer som ikke er mulig med analoge læremidler. For å se disse mulighetene må en høste erfaringer, på godt og vondt. En må ha en nysgjerrig innstilling, leke med mediene, prøve ut nytt og ukjent terreng. Dette er ikke noe en kan lære eller komme på, uten å ha egne erfaringer. Det blir litt som en som aldri har sett sjø, skal tenke seg en båt og hvordan den kan bygges og brukes under ulike værforhold på sjøen. Ikke akkurat verdens beste sjømann eller båtbygger, vil jeg tro. (Ikke er der andre erfarne sjøfolk å høste erfaringer fra heller.) For å sykle må en komme seg opp på sykkelen, ikke bare lese om hvordan sykling foregår.
På bloggen E-learning journey (fantastisk med denne sosiale webben) fant jeg denne videoen om det nye læringslandskapet og The Networked Student.