Reisebrev fra Singapore

For tiden befinner jeg meg i Singapore fordi jeg skal snakke på Bett Asia Leadership Summit. Å komme til Singapore er virkelig å komme til en annen verden. Singapore har nesten samme befolkningstall som i Norge, de er 5,5 millioner, men der slutter også likheten. Singapore er en smeltedigel, hvor majoriteten av befolkningen er kinesere, indere og malaysiere. Men de fleste nasjonaliteter er representert her. Disse ulike gruppene har også sine ulike kvarterer, som for eksempel ChinaTown.  I Singapore er det muslimske kvarteret, og Arab Street er blant de mest hippe steder å gå ut. Hvor det er et yrende liv med barer og resturanter, som serverer fantastisk mat. Her lever de helt tydelig harmonisk sammen. Jeg har en god venn som er fra Singapore, og spurte han om dette, og han sa at mennesker i Singapore var pragmatiske, de var først og fremst opptatt av å leve et godt liv og ha en god inntekt. De var ikke så opptatt av hva som skilte.

Et annet trekk ved Singapore er boligpolitikken. Singapore er tett befolket, med vanvittige eiendomspriser. Men i Singapore bor mesteparten av befolkningen i "public housing". Det vil si at myndighetene eier jorden husene står på, så leies/kjøpes husene for 100 år. Det vil si en festetomt-ordning. Dette gjør at vanlige mennesker kan skaffe seg bolig. I Singapore må faktisk alle ha egen bolig. Det er ikke lov å være uten. Myndighetene forventer en befolkningsvekst til 6,9 millioner innbyggere, og har allerede begynt å bygge boliger for å møte denne befolkningsveksten. Det gjør at det i dag er overskudd på boliger i Singapore.

Når det gjelder biltrafikk skiller Singapore seg fra de fleste andre storbyer ved at det er relativt lite trafikk på veiene. Biler koster en formue, da det er 100% avgift på dem. Selv om du har penger er det ikke bare å kjøpe bil, du må ha løyve, det koster og det utstedes bare et begrenset antall av dem. Løyvet varer i 10 år, så må du kjøpe nytt løyve. Singapore satser på et godt utbygd offentlig transportsystem. Myndighetene planlegger også å flytte biltrafikken fra gatene og under jorden.


Noe som er merkelig i denne hypermoderne byen et tilgang til internett.  På Starbucks må jeg bruke Facebook-konto for å komme på nett.  På hotellet koster det 180 kroner for nett i 24 timer, og det er ikke gratis nett i lobbyen, noe jeg aldri har opplevd før. En skulle tro at i et slikt land var wifi like selvfølgelig som strøm, men nei. Så de har definitivt noen utfordringer her.

Post-BETT

I forrige uke hadde jeg den gleden å delta på BETT for tredje gang. London ligger i grei reiseavstand fra Norge, og er vel en av de største messene på sitt område, så det var vel ingen overraskelse at der er solid norsk deltakelse på messen. Det var litt spesielt å gå forbi standen til It’s learning og høre at de holdt et foredrag på norsk på en internasjonal messe i London.  Føles litt som å gå over bekken etter vann.

Det som var gledelig i år var å se hvordan fokuset har flyttet seg, fra dippedutter og gadgets (kjekt nok det) til innhold. Alle disse nyttige verktøyene for samhandling og læring begynner etterhvert å få et solid, spennene og nytenkende innhold.  Det er virkelig valgets kval.  Dilemmaet for oss i et så lite språkområde som Noge er selvsagt at dette utvikles for andre markeder og språk.  Selvom teknologien muliggjør mange former for oversettelse, er det likevel en utfordring.  Skal vi tillate utenlandskspråklige (i første rekke engelsk) programmer i andre fag enn i språkfagene? Med språkdebattene vi har i Norge kan det bli en interessant utfordring, som nok vil melde seg i dette grenseoverskridende univers. Elevene er jo der allerede på fritiden.

I år igjen så vi selvsagt på 3D, et fasinerende verktøy som virkelig kan revolusjonere fag som fysikk, biologi, mekanikk, kjemi, m.fl. 3D blir stadig billigere og enklere, nytt av året var et lite hendig foroapparat som tok 3D bilder og film, til bruk i alle fag.  Kommer nok og snart til et hjem nær deg. I amerikanske skoler brer 3D om seg.

Ellers er der en del gode foredrag på BETT.  De bør en melde seg på i forkant av messen, ellers kan det være vanskelig å få plass. Åpningen stod Vernon Coaker MP, Minister for Schools & Learners for. Det var kjekt og interessant å høre hvordan britiske myndigheter tenker om dette feltet og hvor offensive de er.  Ett av satsingsområdene var bredbåndtilgang til familier med dårlig økonomi, og dem er det jo mange av i UK. Kommentarer jeg får når folk hører hva de tenker og gjør i England, er at vi er kommet mye lengre i Norge.  Jeg vet ikke om jeg deler den oppfatningen.  Jeg synes der en en tydeligere stemme fra politisk hold, en mer helhetlig og visjonær tilnærming, og sterkt fokus på muligheter.  Vi har en helt annen sosial struktur og offentlig økonomi, så det skulle bare mangle at vi ikke var kommet et stykke på vei.  Men vi er på ingen måte i mål.  Det er virkelig nå jobben begynner, når skoler og elever er online med det nødvendige utstyret (gjelder videregående skole, desverre er situasjonen en helt annen i grunnskolen).

En annen foredragsholder som alltid er kjekk å høre på, og som har sin egen stand på BETT, er Stephen Heppell.  Han har takket ja til å holde innlegg på årets utgave av Dei gode døma. Programmet er enda ikke helt klart, men nærmer seg.

Det å delta på BETT er en egen øvelse. Krevende og utmattende på grunn av alle folkene, lydene, inntrykkene, men likevel vel verdt tiden.  BETT er en temperaturmåler på hva som rører seg.

Er du e-fortrolig?

Neste uke er det den store IKT-messen, BETT, i London. I forbindelse med den har de en blogg, som har en del interessante innlegg, blant annet dette. Her blir det referert til en Becta- undersøkelse som viser at de skolene som har tatt i bruk teknologien har bedre resultater, både for lærer og elev. Det står videre i bloggen at:
Colleges that actively embed technology into their schools are finding that teachers are able to more effectively break down boundaries, engage more with teams and work in new and different ways.
Dette er svært interessante funn, da det stadig går debatter om IKT-kompetanse er mål eller middel. Og ikke minst om det gir læringseffekt.
Becta har og kåret de skolene som har den beste og mest innovative bruken av digitale medier. Djanogly City Academy, Nottingham og the Redeemer Church of England Primary School, Blackburn, var de skolene som vant.