Om å tenke nytt

IKT åpner nye dører, gir oss muligheter som ikke var der før.  Vi må bare tørre å tenke ut av boksen.  En som gjør det er min tidligere kollega, Laila Kleppe, ved Opplæringsavdelinga i Hordaland fylkeskommune. Hun er initiativtaker til to spennende samarbeidsprosjekter fra HFK. Det ene heter Skriv.no, og er et nettsted hvor ungdom kan "skrive fra seg".  Målsetningen er at dette skal være et lavterskeltilbud for ungdom hvor de kan utvikle skrivegleden sin.  Sentrale ressurspersoner i dette prosjektet er Lars Vaular og John Olav Nilsen. Prosjektet kan godt brukes i undervisningen.

Et annet samarbeidsprosjekt er Dokumentarobservatoriet, DokObs.no - et unikt prosjekt for gratis dokumentarfilm for bruk i undervisningen. Her kan lærere og elever fritt streame dokumentarfilmer og ta i bruk det  pedagogiske materialet som er produsert for hver dokumentarfilm.

Dømer for tredje gang.

I morgen “starter” Dei gode døma 2010.  Det vil si de konkrete forberedelsene starter. Folk fra IT-avdelinga i Hordaland fylkeskommune, Tandberg og Umoe IKT vil være på plass på hotellet for å rigge til utstyr for videokonferanseoverføring, utstyr for streaming av foredrag, ekstra nettkapasitet, ekstra strøm, oppsett av SMARTBoards, o.l. I tillegg vil en del foredragsholdere komme tilreisende.

Det er meldt på 445 deltakere på årets Dømer, i hovedsak fra de videregående skolene i Hordaland fylkeskommune, men og noen eksterne deltakere. Vi har 3x9 parallelle foredrag og 2x10 parallelle foredrag, tilsammen 47 parallelle foredrag, samt 5 plenumsforedrag og debatt. Et stort og komplekst arrangement.  De to foregående årene har arrangementet blitt knirkefritt avviklet og tilbakemeldingene fra deltakerne har være svært gode. Det er ikke til å nekte for at det gir et visst prestasjonspress, for helst vil en jo helst være bedre enn forrige konferanse, ikke “bare” like god. Det er en god og positiv stemning blant alle dem som er innvolvert i avviklingen av årets Dømer og vi gleder oss til å komme i gang.

Mange av deltakere og foredragsholdere er ivrige twittrere og bloggere, og jeg regner med at de neppe er tause under årets Dømer. Så mange vil nok få med seg hva som skjer selvom de ikke er tilstede.

Streaming av fellesforedrag vil og være en mulighet for å få med seg deler av arrangementet.  Desverre har vi ikke anledning til å streame alle de parallelle foredragene, men noen vil bli lagt ut. Der er kommet ønsker om hvilke vi skal streame, og noen av ønskene er jeg glad for å si at vi kan imøtekomme, andre desverre ikke.

Jeg vil bare benytte anledningen til å ønske alle som skal holde innlegg under disse to dagene Lykke til og til dem som skal være deltakere Velkommen til konferanse.   Håper at vi sammen kan bidra til at dette blir to kjekke og lærerike dager. 

NDLA – landssamling

NDLA hadde landssamling 21. – 22. september 2009 på Clarion Airport hotel, Bergen.  Jeg holdt et litt amputert foredrag der.  Her er lysarkene fra mitt foredrag.

Foredrag NDLA - samling 21.9.2009

View more presentations from junebre.

Skolen, et digitalt dataparty?

BA har i dag et oppslag på førstesiden om bruk av pc’er i klasserommet under tittelen: “Slik er skolen blitt et digitalt dataparty”. Argumentasjonen i oppslaget er at elevene bruker sosial web i stedet for å følge læringsarbeidet på skolen. Dette er bare ett av mange oppslag i pressen om utfordringene digitale verktøy i klasserommet gir både lærere og elever.

Skolen har gått gjennom mange reformer, og ulike munnhell som: kenguruskolen, det finnes ikke den reform som kan ikke tilpasses min undervisning og BOHICA (bend over, here it comes again) er begreper som er godt kjent for skolefolk. Reformen med pc’er i klasserommet er en endring ingen som jobber i skolen kan overse.

Skolen opererer på et samfunnsmandat, den er offentlig finansiert, alså av fellesskapet og fellesskapet kommer som en konsekvens av dette med en bestilling til skolen om hva de vil skolen skal “levere”. Dette fellesskapet er representert ved våre politikere, som vi nå skal bytte ut. Hvor stor utskiftningen blir er avhengig av hva folk stemmer. Et samstemt Storting og fylkesting har vedtatt digital kompetanse og elevpc’er ut fra en erkjennelse av at samfunnet er blitt gjennomdigitalisert på alle områder, og skolen kan ikke være noe unntak. Digital kompetanse er en basiskompetanse i ALLE fag på linje med lesing, skriving, regning og muntlig aktivitet.

Som en profesjonell yrkesutøver plikter en hver lærer og skoleleder å følge opp denne lovpålagte bestilling og rettighet i sitt arbeid. Lærerne har som en del av sitt årsverk avsatt tid til etter- og videreutdanning, så de har muligheter til å holde seg faglig oppdatert.

Hvordan skal da denne kompetansen oppnås innenfor de rammene vi har i skoleverket? Det er en kjempeutfordring for mange. Jeg har sagt før, og gjentar det gjerne igjen: i et tradisjonelt paradigme med bussmodell i klassen, et reproduktivt kunnskapssyn og formidlingspedagogikk er pc’en et fremmedelement. På samme måte som man måtte endre praksis når man gikk fra muntlig tradisjon i skolen til skriftbasert skole, må en endre praksis i en digital skole. De digitale verktøyene åpner mange muligheter som våre tradisjonelle læremidler ikke ga, og alle de mulighetene som ligger i de tradisjonelle læremidlene kan vi ta med oss videre dersom det er faglig forsvarlig.

Det er her utfordringen med sosial web kommer inn. Mange lærere opplever det problematisk at deres opplevde kontroll i klasserommet forsvinner når elevene kan ha applikasjoner som MSN, Facebook, YouTube, m.m oppe samtidig som de gjør skolearbeid. De ønsker å kunne stenge denne delen av den digitale kompetansen ute fra skolen. Hordaland fylkeskommune ved Opplæringsdirektøren har den holdningen at dette ikke er aktuell politikk. Det er mange grunner til denne stillingstaken:

For det første: digital kompetanse. Det er mange fastetter ved bruk av sosial web, rent praktisk, ulike former for “literacy” knyttet til sosial web og juridiske og etiske sider. Dette er aspekter skolen må ta inn over seg og formidle til elevene som ledd i den utdanningen de skal få når de er elever.

For det andre har det praktiske vansker: hvilke sider skal en stenge for? Der er et utall av nettsteder og en drøss med ulike klienter for å få tilgang til disse nettstedene, ved å stenge begrenser vi manøvreringsmuligheter på nett og oppmunterer til forsøk på å omgå våre stengsler.

Et tredje poeng er indre vs ytre kontroll, et stadig tilbakvendende tema i skole, som har sterkt fokus på ytre kontroll. I dette digitale univers er indre kontroll viktigere enn noen gang. Det er derfor viktig at eleven har gode holdninger og verdier, bevissthet og strategier når de beveger seg på nett. Heller enn å stenge for sosial web bør skolen ta debattene med elevene om konsekvensen ved ulike sider av nettbruk, og i skoletiden. Dette tar tid, kan oppleves forstyrrende for mange lærere, tar tid fra “faglig arbeid”. Da kommer vi inn på problemstillingen: hva skal vi lære elevene, hvilke kompetanser skal de komme ut fra skolen med? På samme måte som at elevene må lære seg å bruke sosial web bør de og lære seg når det ikke egner seg å bruke sosial web.

Et fjerde poeng er at sosial web er ukjent terreng for mange lærere, og det at en har en konto på Facebook betyr ikke at en har “networked literacy”. Kan en være lærer i skolen i dag uten å kjenne dette universet?

Elevpcordningen er nå inne i sitt tredje år. Fremdeles er der mange barnesykdommer. Dette verktøyet har enda ikke funnet sin naturlige plass i skolen. I følge opplæringsdirektøren er pedagogikken i krise fordi vi ikke har etablert gode didaktiske praksiser for å håndtere denne endrete virkeligheten. Kan vi av den grunn la være å innføre elevpcer? Hvordan skal vi hente erfaringer uten å ha praksis? Mange stiller seg spørsmål om digitale verktøy gir mer læring i skolen. Det som er interessant i denne sammenhengen er at det amerikanske utdanningsdepartemenetet har bestil en stor undersøkelse om on-line læring vs tradisjonell ansikt-til ansikt læring som nettopp er blitt offentligjort. Den konkluderer med følgende:

on average, students in online learning conditions performed better than those receiving face-to-face instruction

Students who took all or part of their class online performed better, on average, than those taking the same course through traditional face-to-face instruction.

The effectiveness of online learning approaches appears quite broad across different content and learner types.

Studien tar en rekke forbehold fordi tradisjonell undervisning og on-line læring er ikke to kompatible størrelser, rammene er litt ulike. Men det er jo noe av poenget, bruk av digitale medier i undervisningen er IKKE å sette strøm på gamle undervisningsmetoder. Hadde det kun vært det kunne en stilt spørsmål ved hele legitimiteten og poenget. Meningen er jo å åpne nye dører og muligheter, som disse verktøyene gir.

Pc’er, digitale verktøy, sosial web; alt dette er aspekter som endrer samfunnet vårt, og som en konsekvens skolen. Vi bør absolutt debattere disse problemstillingene, se på utfordringer, muligheter, konsekvenser, etc. Skolen må, som alle andre samfunnsområder, ta inn over seg denne virkeligheten og utvikle strategier for å håndtere det. Heldigvis har vi mange dyktige lærere og skoleldere som gjør nettopp det.

Til slutt, gjennom pressen kan en få inntrykk av lærere som en klagete, sidrumpet gruppe som ikke håndterer den digitale hverdagen. I Hordaland fylkeskommune har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant lærerne som gir et helt annet bilde. De er motiverte for utvikling, læring og digitale verktøy. At det tar litt tid før alle har funnet formen er å vente, utvikling er å gå fra det kjente til det ukjente. Innbærer en del prøving og feiling, men gårsdagens svar er ikke løsningen på morgendagens utfordringer.

Generasjonsskifte

I dagens BT er det et angrep på Hordaland fylkeskommunes satsing på digitale læremidler. Igjen har BT en negativ vinkling på den satsingen, som våre fylkespolitikere har gjort for å gjøre våre elever i den videregående skole forberedt på å møte det digitale univers, som tross alt befinner seg i verden utenfor skolen. At det å ta digitale læremidler i bruk i undervisningen ikke er umiddelbart intuitivt og at det er utfordrende, er det ingen tvil om.  At alle læremidler krever noe av brukeren er det heller ingen tvil om.  I så måte skiller ikke digitale læremidler seg ut på noen måte.  Blant dem er der gode og dårlige læremidler, og vel så ofte avhenger bruken om de betraktes som gode eller dårlige.

Hvilken kompetanse skal elevene tilegne seg? Hva er det viktig at de kan? I den sammenheng er det spennende med denne undersøkelsen fra Forbes Insights, som er gjort i samarbeid med Google. Den har tatt for seg et ledersegment som omtales som C-suite, det vil si ledere med betegnelsen chief i tittelen. Undersøkelsen heter:  The Rise og the Digital C-Suite.  How exeutives locate and filter business information.

Undersøkelsen deler ledersegmentet inn i tre grupper:

generation Wang: de over 50. Ikke oppdratt i pc-alderen, fortrolig med PC-bruk, mens de tenker på sitt innføde analoge spåk.

generation PC: er næringslivets digitale nybyggere.  Var den første gruppen til å sende epost, lage web-sider, bruke søkemotorer og se næringer flytte over på nett. Disse er i dag mellom 40 og 50.

generation Netscape: denne generasjonens karriere begynte med fremveksten av Internett. Dette er den mest teknologifortrolige gruppen, og mest villig til å ta i bruk Web-baserte verktøy og eksperimeneter med nye teknologier.

Det er interessant med funnene til Forbes at disse lederne, som leder sukksessrike firmaer, først og fremst går online for å skaffe seg informasjon. De benytter seg av søkemotorer, blogger, web 2.0 verktøy og sosiale nettverk, og i økende grad bruker de online video fremfor tekst. En ser et skille mellom de ulike gruppene, mer teknologi jo yngre lederne er.

They’re willing to access information in different ways:
Under-50s are more likely to seek out online video, use
a Web-enabled mobile device, or ask for insights from an
online forum.

I følge Forbes er generation PC den første generasjon “digitale tenkere”.

De spør og om “tradisjonelle “trykte” medier” og om tidsfordeling mellom trykk og digital lesning av disse, og det viser seg at 70% leses digitalt.

Noe som og interessant med denne undersøkelsen er, som det står: Text is king, but online video is entering the C-suite’s ranks”.  Det vil si at tekstmediet er i ferd med å miste sitt hegemoni som informasjonskilde.

“Video is definitely going to become a
critical means of sharing information.”
Sarah Alter, vice president for e-commerce and new markets, Discover Financial Services

Dette er YouTube-generasjonen som entrer ledersjiktet, og deres medievaner vil påvirke oss. Hvordan forholder skolen seg til dette endrete informasjonsbildet?  Gjør vi våre elever i stand til å utnytte dette store tilfanget av informasjon som kilde til kunnskap?  Er den trykte boken fremdeles det optimale redskap for kunnskapstilegnelse?

Struktur Den digitale skole

Jeg har fått en del spørsmål om ePedagoger og eKoordinatorer m.m i Hordaland fylkeskommune, så her kommer litt om hva dette er:

Vi kaller systemet vårt Pedagogisk Digitalt Støttesystem (PDS). Systemet er innført/utviklet i flere trinn.

Det startet med at der var systemansvarlige på skolene. Dette var pedagoger som og hadde ansvar for tekniske forhold rundt pc'er og nett på skolen. Ved innføring av LMS i HFK ble der innført en ordning med superbrukere på skolene, som skulle ha et overordnet ansvar, kunnskap og kompetanse om dette systemet. For å kurse og skolere disse opprettet HFK, som en midlertidig løsning, oppgaven ePedagog. Siden skolene i fylket var delt inn i 6 regioner, ble der etablert en ePedagog i hver region. Disse 6 har etter hvert som den Digitale skole har utviklet seg fått endrete og mer omfattende oppgaver. De startet med å ha 20% frikjøp, noe som nå er økt til 40%. ePedagogene ledes fra Opplæringsavdelingen.

Ved innføringen av elevPCordningen, så fylkesadministrasjonen at der var behov for endringer i ordningen med systemansvarlige og disse ble erstattet av merkantilt ansatte IKT-konsulenter. En ordning som medførte et vakum på den pedagogiske siden. Koblingen mellom IKT og pedagogisk bruk var ikke like innlysende. Svaret på denne utfordringen ble å opprette en ny funksjon på skolene, eKoordinator. Dette er en ressursperson i det pedagogiske personalet i forhold til pedagogisk bruk av digitale verktøy. Det er en pedagogisk funksjon og ikke en administrativ oppgave. Vedkommende har kontakt med ledelse, IKT-konsulent og lærerne. ePedagogen i regionen har et koordinerende ansvar for eKoordinatorene.

Oppgaver som kan være aktuelle for eKoordinatoren er:

* være en resursperson med god kjennskap til bruk av digitale verktøy og hvordan dette benyttes på skolen. Eksempel på slike verktøy kan være:
it`s learning
skolearena
SmartBOARD
kildebruk
nettetikk
fagresurser på nettet
resurser fra forlagene (Lokus etc.)
lyd/bilde programmer
NDLA (National digital læringsarena)
Web 2.0 (wiki, blogg, google, del.icio.us, RSS)

*Koordinere opplæring i digitale verktøy
være tilgjengelig som resursperson overfor kollegaer, men ikke nødvendigvis den som kurser
kartlegge kompetansen til lærerne i forhold til bruk av digitale medier
innhente eksterne kursholdere
gi råd om hvem som kan være aktuelle å sende på kurs
koordinere superbrukerne

*Få oversikt over programvare som brukes på skolen
hvilke programvare finnes
hvilke fag bruker hvilke program
oversikt på lisenser (pedagogisk programvare)
*Bindeledd mellom skolens funksjoner og HFK
samarbeide med IKT-konsulent
nær kontakt med Rektor og staben
samarbeide med fagkoordinatorer og avdelingsledere
samarbeid med bilbiotekar
nær kontakt med ePedagog og møte på samlinger i regionen
Skape arena for faglig utvikling i bruk av digitale verktøy
jobbe med delingskultur, fagbanker og lenkesamlinger
holde i IKT planen (men Rektor er ansvarlig)

Ekoordinatoerene møtes jevnlig i regionsvise samlinger, og noen ganger samler vi alle eKoordinatorene i fylket i en fellessamling.