For et par dager siden ble denne artikkelen publisert på Stanford News: MOOCs haven't lived up to the hopes and the hype, Stanford participants say. Artikkelen føyer seg inn i rekken av dem som vil kritisere MOOC for å ikke leve opp til forventningene. Men hva var forventningene, og var de realistiske? Bill Gates har sagt: we always overestimate the change that wil occur in the next two years, and underestimate the change that will occur in the next ten.Når det gjelder MOOC og online læring føler jeg at det i høyeste grad er tilfellet. MOOC som massefenomen er rundt tre år gammelt. (Downes og Siemens har holdt på litt lengre i Canada). Selvom tre år game Coursera nærmer seg 16 millioner studenter, og det er et tema som diskuteres innen akademia, er dette med respekt å melde et ungt, umodent og uprøvd fenomen. Jeg reiser mye rundt og snakker om MOOC, og jeg har enda til gode å være i en forsamling hvor alle kjenner til fenomenet. Dette til tross for at jeg hadde forventet at alle i salen gjorde det. Selv i Palo Alto, hvor Stanford University ligger, opplever jeg det. Hvem innbilte seg at MOOC, eller online læring, skulle finne sin form på første forsøk?
Noe av utfordringen med MOOC slik det har utviklet seg er at intensjonen var å putte klasseromsopplevelsen på nett. Hvorvidt det er en riktig tilnærming kan diskuteres. Det som imidlertid er tilfellet er at MOOC var som å slippe ånden ut av esken. Fra å være et område for spesielt interesserte tok nå online læring steget ut til massene og nye grupper. MOOCene beviste at læring ikke nødvendigvis måtte skje i fysiske klasserom. Jeg føler at MOOC går litt gjennom dotcom-fasen nå. Først overhypet, dette vil endre verden over natten, når det ikke skjer så avskrives det. Men utdanning er i endring. De som tror noe annet vil få en rude awakening.
På mandag snakket jeg på Brettboka-konferansen i Sandefjord. Etter foredraget kom en dame bort til meg og fortalte at jeg for en tid tilbake hadde forklart henne på Twitter hva MOOC var. Hun hadde da gått hen og gjennomført tre MOOCer. Dette hadde gitt henne den nødvendige selvtillit til nå å ta fatt på et master-studie.
Selv var jeg i Mexico for et par uker siden og snakket på Bett Latin America Leadership Summit. I den forbindelse tenkte jeg at det kunne være greit å kunne noen spanske gloser. Ikke hadde jeg tid eller motivasjon for å melde meg på noe spanskkurs,så jeg lastet ned babbel og DuoLingo. I ledige stunder, på bussen, t-banen, flyplassen, jobbet jeg meg gjennom litt spansk. Når jeg kom til Mexico snakket alle spansk til meg, kelnere fortalte de andre at jeg snakket spansk, hvilket jeg ikke gjør. Jeg spurte en venninne som var med, og som snakker spansk om hvorfor de trodde jeg snakket spansk. Jeg fikk til svar at min uttale var så god. Min sparsomme innsats og interaksjon med dette digitale læringsmediet, hvis leksjoner på ingen måte stod tilbake for tysktimene jeg hadde på det som den gang het gymnaset, hadde gitt raske resultater. Jeg kommer nok aldri til å melde meg på noe tradisjonelt språkkurs for å lære mer spansk. Dersom jeg ønsker å praktisere spansken min, uten å reise til et spansktalende land, kan jeg skaffe meg en innfødt mentor å snakke med på italki.Så ja, selvom MOOC ikke har snudd opp ned på utdanning, så er vi i en endringsprosess. Avisene trodde lenge at folk ville holde på papirutgavene, men stadig flere gir nå tapt. Utdanning er ingen vernet bedrift som kan forbli upåvirket av de trender og utviklinger som resten av samfunnet gjennomgår. Om MOOC er svaret? Neppe, men det er ikke det viktige. Spørsmålet er hvordan lærer vi i en verden av ubegrenset informasjon og instant access? Hvor vi alle er koblet sammen som noder i et nettverk. Hvordan utnytter vi dette for vårt felles beste?
