Det nærmer seg valg og i Norge, hvor det er typisk norsk å være god, vil vi diskutere vårt "begredelige" utdanningssystem. Venstresiden med SV og helseminister Støre i spissen skal latterliggjøres av presse og høyreside for fokus på frukt og skolemat, som på sin side vil drive testregime, alt fra anonym retting til karakterer i barneskolen, og utstrakt privatisering.
Så oppsummert kan vi si at i Norge er "løsningen" på vår "skolekrise":
- mer teoretiske fag, på bekostning av praktisk-estetiske fag
- lenge leve matpakken, varm mat i skolen er for pyser
- testing, testing og atter testing, både anonymt og karakterer fra 5. klasse
- konkuranse, både mellom lærere og mellom skoler, og mellom elever
- skille gode og dårlige elever
- lekser, mye lekser
- offentliggjøring av testresultater
- private skoler
Så kan vi se hva det landet som nå i flere år har scoret på topp på Pisa gjør:
Denne artikkelen fra
The Atlantic forteller det ganske så tydelig, vel verdt å lese.
Her kommer kortversjonen:
- mindre lekser
- engasjerer elevene mer i kreativ lek
- ingen private skoler (ei heller universiteter)
- ingen standardiserte tester (før etter videregående, og denne er frivillig)
- det er ingen ord for "accountabillity" - "Accountability is something that is left when responsibility has been subtracted"
- finner liker ikke konkuranse: real winners do not compete
- det er ingen lister over gode og dårlige skoler i Finland. Det som driver utdanningspolitikken er ikke konkuranse mellom skoler og mellom lærere, men samarbeid.
- I Finland er de opptatt av at skolen skal være trygge, sunne omgivelser for barn derfor har de:
- - gratis skolemat!
- -god tilgang til helsetjenenster
- - psykologisk helsetjenenste
- - individuell studieveiledning
- I Finland sier de også at problemet innen utdanningssystemet er ikke etnisk diversitet, men økonomisk ulikhet, og det er denne problemstillingen utdanningsreformen prøver å møte.
Dette er helt andre toner enn vår hjemlige utdanningsdebatt. Hvis vi vil komme i samme liga som Finland bør vi ikke da ta med disse faktorerne når vi diskuterer hva vi skal gjøre, i stedet for å tro at det er noe galt med foreldre, elever, lærere og disiplin? I Finland er elevene hele mennesker og ikke læremaskiner. Hva skal vi gjøre?