Hvor er vår hjemlige utdanningsdebatt?

Det har vært en travel høst for meg.  Jeg har holdt foredrag på Bett Latin America Leadership Summit i Mexico City, på Bett Asia Leadership Summit i Singapore, på Helenic Open Universitys symposium The Future is Now i Athen og avsluttet med Online Educa i Berlin.  Det føles ganske schizoftent å delta på disse konferansene og samtidig følge den hjemlige utdanningsdebatt.  Bare de siste måneders erfaringer og refleksjoner er nok til å fylle en ny bok.  Det som er interessant er synet på utdanning som kommer frem.   Hva er utdanning, hva er læring og hva er fremtiden til utdanning? Hvem definerer hva som er utdanning?

Internasjonalt er de kritiske røstene sterke. Marc Prensky sier at utdanning er kuppet av akademikerne. Han hevder at praksis må komme foran teori, men innen utdanning er det omvendt, og derfor får vi praksissjokk. David Price sier at utdanning er lært avhengighet, avhengighet av en lærer for å lære. Det ble også sagt på Online Educa at dersom du lærer er du i omgivelser hvor noen forteller deg hva du skal gjøre, og at utdanningssystemet er basert på mistillit til elevene og derfor har også det som er morsomt blitt fjernet.

Utdanning debatteres heftig om dagene, men de som er de ivrigste debattantene er dem som har vært vinnere i det eksisterende systemet.  I hvilken grad er vi i stand til å endre et system som passer oss? Det er ikke fra taxinæringen at vi har fått Uber, fra hotellnæringen Airbnb, eller musikkbransjen at vi har fått Spotify. Er utdanningssektoren i stand til å disrupte seg selv, til å ta inn over seg en ny form for læring tilpasset informasjonssamfunnet? Kodak var det ikke, til tross for at de utviklet digitale kameraer.  David Price sier at enhver lærer som kan erstattes av en YouTube video vil bli det.

Det er interessant at når disse problemstillingene tas opp kryper mange lærere ned i sine skyttergraver og går i kraftig forsvar for eksisterende praksis. Når jeg i Athen snakket varmt for språkapper som DuoLingo og babbel, fikk jeg til svar at det var ikke læring, men pappegøyereproduksjon. Vel, for meg står ikke disse appene tilbake for de tysktimene jeg fikk på gymnaset.   På Online Educa etterlyste Donald Clark en større faglig bevissthet hos lærere.  I hvilken grad holder lærere seg oppdatert på det nyeste innen hjerneforskning om hvordan vi lærer og hvordan hjernen vår fungerer?

I hvilken grad tør vi stille de ubehagelige spørsmålene, og se de reelle mulighetene?  Er vi innen utdanning som Kodak, hvor vi bare ser etter muligheter innenfor boksen, mens utviklingen går sin skjeve gang utenfor skolen?  Lærere snakker om en reformtrøtthet, og når politikere skal komme inn og styre i skolen kan jeg forstå den følelesen, men er det slik at dette er skolen egen feil?  Som man reder ligger man? Ian Goulding sa på Online Educa at vi vil aldri mer oppleve at endring skjer så sakte som nå, det vil bare gå raskere og raskere.  Når verden rundt skolen opplever rask endring, kan skolen da forbli i langsom endring?   Kan skolen tillate seg å styres av ideologier og dogmer som passer systemet? Kan skolen fortsette å være så skjermet fra verden forøvrig?

Kan vi fortsette med å la elevene memorere informasjon når det de trenger er å finne, filtrere og anvende? På Online Educa ble det sagt at gammel organisasjon + ny teknologi = dyr organisasjon, og dette føler jeg stemmer.  Frykten for overflødiggjøring gjør at ny teknologi i skolen blir en add on, og ikke endrer praksis.  Når en skal ha både digitale læremidler og tradisjonelle læremidler blir det dyrt. Når en skal produsere videoer og fortsette med forelesninger blir det dyrt.

Jeg har på ingen måte svarene, men jeg vet at CHANGE IS COMING.  Våre barn skal fungere i et globalt, multikulturelt samfunn, et samfunn hvor vi overforbruker på naturressursene, hvor kunstig intelligens og roboter er en naturlig del av hverdagen.  Hvor gamle yrker og kompetanser dør, og nye kommer til, hvor de hele tiden vil måtte lære, avlære og relære.  Hvor etikk, kritisk tenkning, sosiale ferdigheter, samarbeid, kreativitet, evne til å finne og anvende informasjon, kunne finne mønstre i kompleksistet, kommunikasjon og selvstendighet er mye viktigere enn hvilket eksamenspapir du har.  Hvor informasjon er bare et tastetrykk unna og ikke låst inne i universiteters biblioteker.  Hvor vi ikke lengre kan ha standarder for utdanning.  Hvor vi kan la standarder holde læring tilbake. Industrisamfunnets modell hvor livet er delt i fire faser: pre-skole, utdanning, yrkesaktivitet og pensjonist ikke holder lengre.   Er Norge modent for det samfunnet? Tar vi denne debatten før vi blir overveldet av fremtiden?

Disruption beyond the MOOCs? Hva kommer etter MOOCene?

For tiden er det mye snakk om MOOCs. Stadig flere universiteter henger seg på bølgen, nå sist Australia, hvor utdanningsministeren den 21. mars åpnet den australske versjonen Open2Study.  I Tyskland utlyses det stipend på 250 000 euro for dem som kommer med gode ideer til MOOC.  Jeg har etterlyst norsk initiativ, det samme har Bent Kure ved UiO.

Så positiv som jeg enn er til MOOC, har jeg likevel noen refleksjoner.  Hvem er det som kommer til å benytte seg av disse tilbudene? Vil MOOC bli slik at mye får mer? De jeg kjenner som har hengt seg på og tatt en MOOC er folk som allerede har mye utdannelse. Det er allerede skolerte akademikere som synes dette er kjempegøy.  Jeg vet ikke, men jeg lurer. Hvem er det som tar disse kursene? Er det unge mennesker som tar det i stedet for å følge "vanlig høyere utdanning", unge som ellers ikke ville tatt høyere utdanning, fungerer de som tillegg til eksisterende utdanning eller blir de etter- og videreutdanning?

I en verden som trenger kunnskap og kompetanse mer enn noen gang sliter vi med at ungdom med utdannelse ikke får jobb, samtidig som arbeidsgivere sliter med å få fylt stillinger fordi de ikke får fatt i kvalifisert arbeidskraft. Mange ungdommer får ikke tatt utdanning fordi kostnaden ved å skaffe seg høyere utdanning er for stor, og dem som gjør starter yrkeskarrieren med stor og tung studiegjeld.

Frafall i videregående forklarer mange med at ikke alle egner seg for teoretisk kunnskap, vi må få dem i praktisk arbeid.  Dette til tross for at det knapt finnes yrker hvor ikke teoretisk kunnskap er viktig, det være seg om du skal være tømrer, elektriker, hjelpepleier eller andre "praktiske" yrker.

Hva om vi designet et system bygget for suksess? Et system som tilpasset seg den lærende og som var designet for at du skulle lykkes, i ditt eget tempo?  En som prøver nettopp det er Eugene Wade.  Han står bak UniversityNow. Dette er en utdanningsstartup basert i San Francisco (som det meste annet).  Han mener at alle kan lære, og vi trenger at alle lærer.  Det er ny semesterstart hver mandag, også i feriene, og du følger progresjonen i ditt eget tempo.



Målet er at alle som starter skal fullføre studiet sitt. Utdanning skal være tilgjengelig for alle, både praktisk ved at det er online, og økonomisk ved at det ikke koster all verden og når du ikke dine fagmål betaler du ingenting.

Nå er ikke den online-tanken det mest disruptive, men det faktum at Wade prøver å skape en plattform bygget for suksess. Han utfordrer noen idèer vi har om læring, og viser til sin egen bakgrunn, som førstegenerasjon i blandete klasser i USA. På samme måte som det ble hevdet ved innføringen av obligatorisk grunnskole at ikke alle kan lære å lese og skrive, på samme måte hevder vi i dag at ikke alle egner seg for høyere utdanning. Walde er ikke enig.  Dersom han lykkes med sin plan med UniversityNow vil det virkelig være disruptivt, det vil endre mye innen utdanning. Så har da også dette tiltaket gjort at Forbes har utnevnt UniversityNow til en av de mest disruptive businesses i 2013 og Eugene Wade til en av de 12 mest disruptive personer i 2013, foran navn som Salman Khan og Daphne Koller. Michael Horn, en av forfatterne av Disrupting Class sier da også:

 "We'll see UniversityNow and others rise up and get more attention as their ultra-affordable degrees (no government dollars or loans needed) that are aligned to real work-force needs gain increasing traction in today's market. Some will take the best from MOOCs and mash them up with teachers, tutors, coaches and more to give students a complete learning experience."

Under følger en TEDx Talk han har holdt og en video om UniversityNow. Se og døm selv.

http://blogs.hbr.org/anthony/2013/01/disruptive_trends_to_watch_in.html

http://www.forbes.com/special-report/2013/disruptors/index.html

http://www.insidehighered.com/quicktakes/2013/03/21/australian-mooc-platform

https://www.open2study.com/

http://medieped.blogspot.no/2012/11/digitalisering-av-hyere-utdanning-vil.html

https://www.canvas.net/

https://moocfellowship.org/



The Holy Grail Of Learning. Hvor er den?

På mandag holdt jeg åpningsforedraget på Norgesuniversitetets høstkonferanse. Tittelen på foredraget var: "Utdanning i fremtiden - om trender og utvikling". Det er som sagt vanskelig å spå spesielt om fremtiden, men det er likevel noen ting vi vet om fremtidens læring.  Det vi vet med sikkerhet er at fremtiden er digital.  Digital teknologi og internet vil spille en sentral rolle i fremtidens læringsmodeller. Stadig nye områder vil bevege seg fra det fysiske univers og inn i "skyen", og bli virtuell.
Samhandling, eller "The Wisdom of Crowds", vil ligge som et ekstra lag på de fleste aplikasjoner.  Dette kan en sammenligne med hva som skjer når du kjøper en bok på Amazon.com.  Da vil du få anbefalinger om andre bøker som kan interessere deg basert på hva andre som kjøpte samme bok som deg har kjøpt. Brukergenererte data vil bli brukt for å finne relevant stoff til deg.  Tilsvarende når du har kjøpt en ebok ser du i dag hva andre har markert som viktig i boken.  Slik blir andres notater en idé for deg hva som kan være sentralt i denne boken.

Læring vil være kontinuerlig.  Det vil si at stadig nye læringsarenaer vil åpne seg; mens du sitter på bussen ser du en forelesningsvideo, mens du ligger på stranden samhandler du i nettverk.  Da er vi inne på neste punkt: nettverk, PLN, personlige læringsnettverk.  For det å ha et nettverk du deler i, som du bruker for å skaffe deg kompetanse blir viktig i fremtidens læring.   Læring vil i stadig større grad bli personlig tilpasset. Learning Analytics og andre former for tilpassning av din læringsopplevelse og læringsløp vil bidra til dette. Sånn sett vil den og bli mer fleksibel og asynkron. Kunstig intelligens vil påvirke utdanning, kunnskap og kompetanse.  Når kunstig intelligens blir allestedsnærværende blir det viktig å kunne håndtere denne muligheten. Roboter kommer til å gjøre mange av dagens høykompetente, godt betalte jobber, noe som gjør at vi må revidere kunnskap og kompetansebegreper.  Vi kan ikke utdanne folk til kompetanser som kan erstattes av maskiner. At verden er blitt global vil prege utdanning, blant annet at tilgang til MOOC og annen on-line utdanning vil gi nye muligheter for dem som skal ta utdanning og utfordring for dem som tilbyr utdanning.

Det som er interessant med dette jeg skriver om her er at dette er teknologi som allerede er her.  Dette er fullt mulig i dag, vi har bare ikke funnet gode modeller for dette enda. Teknologien finnes utenfor utdanningssystemet, og delvis innen utdanningssystemet. Hvordan vil dette endre utdanningssystemet?  Kanskje kommer det noen fra en helt annen sektor og forteller oss dette?  Kanskje er vi for "husblinde" på egen praksis?

Dinosaurs were not in favor of being eaten by birds.

Så er Disrupt SF 2012 i gang.  Konferansen startet med en samtale mellom Ben Horowitz og  Bill Cambell (moderator). Cambell spurte om softwareindustrien spiser hardwareindustrien og i så fall hvorfor. Horowitz svarte at dette skjer innen bransje etter bransje, hvordan tjenester og funksjoner flyttet fra hardware og inn i skyen, han nevnte flere eksempler hvor Apples iTtunes konsumering av musikkindustrien bare er ett.  Det skjer og vil skje innen alle bransjer, også utdanning, men selvsagt ikke uten motstand. For dinosaurene synes ikke noe om å bli spist av fuglene, som han sa. 

Cambell spurte hvordan en avgjorde hvor vekst ville komme fra.  Til dette svarte Horowitz at det de så etter var gjennombrudd. Noen som hadde tenkt tanker som ingen hadde tenkt før. Samt entreprenører som tør bygge et selskap rundt idéen.  Han sa videre at han hadde stor tro på gründere, og at det var viktig at de forble i selskapet og ikke ble presset ut. Likevel er det vanskelig for gründere å bli CEO. Den ene grunnen er at de ikke har nødvendig kompetanse, det andre er at de ikke har det nødvendige nettverk for å føre bedriften videre. Sånn sett trenger gründere å kunne få tilgang til et profesjonelt CEO-nettverk. 

Horowitz var opptatt av at selskaper må ansette folk etter styrke/potensiale og ikke legge vekt på svakheter/mangler.  Det er viktig å bygge konsensus rundt team, slik at det er en samforståelse blant dem som jobber sammen. 

Horowitz avsluttet med at mange teknologiselskaper tror de er i mange ulike bransjer, mens alle i realiteten er i innovasjonsbransjen. Å være i innovasjonsbransjen innebærer at en ofte må kaste ut mye av det en har bygget, noe den vanlige businessperson vil være motstander av. For å lykkes må en innovere, og dette innebærer å kaste ut gamle modeller og forestillinger.

Disrupt SF 2012

På mandag starter konferansen Disrupt SF 2012.  Det vil si det starter i dag med Hackaton. Av programmet virker det som "alle" er der: Mark Zucherberg, Melissa Mayer, Sebastian Thrun, Salman Kahn er bare noen navn på programmet.  Det er mange spennende temaer som jeg gleder meg til å høre.  Å delta på konferanse er tydelig et konsept i utvikling. Som deltaker har jeg fått tilsend lenke til en veldig hendig app med masse nyttig informasjon.  Appen kan jeg knytte opp mot Twitter, LinkedIn og Facebook. Jeg har knyttet opp mot de to første, sistnevnte venter jeg litt med. Det blir interessant å se hvordan den vil fungere, spesielt siden det er fryktelig dyrt for meg fra Norge å gå på nett med min telefon i USA.  Derfor må jeg basere meg på at konferansen har oppegående trådløst nett. Noe jeg regner med. Uansett gleder jeg meg til konferansestart.

Ut på tur, aldri sur.

I skrivende stund befinner en meget jetlagget meg seg i Berkeley, California. Her er jeg sammen med tre kolleger fra BI på studietur for å se på hva som rører seg innen utdanning.  Vi skal ha møter på Berkeley University med ulike representanter fra utdanning og høre hva de holder på med og hva de tenker om nåtid, fremtid, muligheter og utfordringer. Videre skal vi besøke en videregårende skole hvor alle elevene bruker iPad. Dette er en high performing High school og en som er kommet langt i implementering av IKT i læringsarbeidet. Det gleder vi oss til. Studieturen avsluttes med deltakelse på konferansen Disrupt SF 2012. Programmet gir grunn stil store forventninger. Ett av temaene er: "But Where´s the Revolution?" med Salman Kahn, mannen bak Kahn Accademy og Sebastian Thrun, mannen bak Udacity. Et godt spørsmål, jeg gleder meg til svarene.
Jeg vil prøve å komme tilbake med mer underveis.