Kultur i en digital tid.

I dag var jeg så heldig å få tilbringe en dag med å høre innspill til den  nye kulturmeldingen fra hele kulturNorge. Vår nye kulturminister Trine Skei Grande åpnet med et kunnskapsrikt og engasjerende innlegg om muligheter og utfordringer vi står i i forhold til kultur og dannelse.  Hun understreket at kultur er ikke noe forbeholdt en elite, men noe som alle skulle ta del i for å kunne ta ansvar for eget liv, og et samfunn basert på frihet og ytringsfrihet.  Hun påpekte det viktige valget vi stod overfor når valget stod mellom barnearbeid og utdanning.  Et valg som er selvfølgelig for oss i dag, men ikke var like innlysende den gangen det ble fattet.

Det jeg imidlertid bet meg merke i var den utstrakte referansen blant innspillene til Davos sitt nylige avholdte World Economic Forum hvor blant annet Alibabas grunnlegger Jack Ma holdt et hyppig sitert innlegg. Den 4. industielle revolusjon ble ofte nevnt, og hvordan vi må utdanne våre barn til å være annerledes enn maskiner.  Dette er viktig. Maskiner og kunstig intelligens har allerede oversteget vår kapasitet på enkelte områder.  Stadig flere yrker får en robot som kollega.  Det betyr ikke nødvendigvis at yrket forsvinner, men det endres. Rent bortsett døden og skatt er endring det eneste konstante og sikre.   Det blir ofte vist til at foreldre i teknologiens hub, Silicom Valley, ikke lar barn bruke ipads så er det en sannhet med store modifikasjoner.  Det kan jeg si helt positivt etter mange besøk der, også til skoler i området.  Men det de legger stor vekt på er barnas kreative utdannelse, for tar en en runde på arbeidsplassene til disse teknologigigantene er det områder preget av lek, kreativitet, teamarbeid, fleksibilitet.  Innovasjon skjer i kreative miljøer, med ulike impulser.  Det lekende mennesket.   Noe å tenke på i en digital tid.