Cyber crime

I denne TED Talk snakker Misha Glenny om hvordan organisert kriminalitet har blomstret og tatt nye former etter Berlin-murens fall i 1989 og den åpningen av finansmarkeder og globaliseringe som fulgte, blant cyber crime. Han sier dette er vanskelig å bekjempe på grunn av den "social engineering" som finner sted og hvor lett det er å hacke seg inn i cyberspace.

Det er et ikke lett, fordi vi ønsker åpenhet, mobilitet, åpne grenser, globalisering. Men det er krefter som ikke har like ærlige hensikter som utnytter denne friheten til aktiviterer som underminerer intensjonen.  I vår jakt på "hverdagspiracy" som fildeling og copyright infringement overser vi da det som virkelig er problemet?

Så hva er løsningen? Mer lover og kontroll, eller mer åpenhet og transparens? Hva må vi fokusere på?








http://www.businessinsider.com/spamhaus-cyberbunker-ddos-attack-2013-3

http://www.cybercitizenship.org/crime/crime.html

http://www.interpol.int/Crime-areas/Cybercrime/Cybercrime

http://www.fbi.gov/about-us/investigate/cyber

http://en.wikipedia.org/wiki/Copyright_infringement

http://www.afp.gov.au/policing/cybercrime.aspx

http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2013/mar/29/cyberwar-spun-shoddy-journalism

http://www.guardian.co.uk/technology/shortcuts/2013/mar/28/spamhaus-internet-attack-pr-stunt

http://www.guardian.co.uk/technology/2013/mar/28/damaged-undersea-cable-internet-disruption

Fremtidens universitet - YouTube eller campus

Kommentar publisert på bt.no i forbindelse med rektorvalg ved UiB.

Ved Universitetet i Bergen stiller en veldig spennende gjeng til ledervalg. Kuvvet Atakan, Jill Walker Rettberg, Vigdis Broch-Due og Gottfried Greve er blant de mest spennende og nytenkende innen norsk akademisk ledelse. Det med interesse jeg leser deres innlegg i debatten om fremtidens universitet. De forsikrer at universitetet ikke havner på YouTube, og understreker betydningen av campusopplevelsen.

Kvartetten har mange gode poenger og gode intensjoner, jeg ønsker dem all mulig lykke til og håper de vinner valget, likevel gjør jeg meg noen refleksjoner. Selvfølgelig er de nødt til å forsvare campus, de stiller til valg for å lede og utvikle et campusbasert studietilbud. Likevel hører jeg ekkoet av tidligere bransjer før de ble disruptet. Professor Clayton Christensen, ved Harvard University, sier at den måten ikt har vært innført i undervisningen har vært fullstendig logisk, fullstendig forutsigbart – og fullstendig feil. Vi har innført ikt for å underbygge eksisterende prosesser.  Vi tror at vi kan effektivisere undervisningen ved å ta i bruk ikt. Når da disse resultatene uteblir legger vi skylden på ikt, og ikke på vår praksis.  På Fremtidskonferansen ved Nordahl Grieg videregående skole fortalte Trond Viggo Torgersen om hvor vanskelig det var å spå om fremtiden.  Hvordan han var i et utvalg som så på fjernsynets fremtid, og ingen kunne den gang forstille seg at en skulle se på fjernsyn på mobilen. Tilsvarende ville ingen, verken i bokbransjen eller innen Akademia, forutsett Wikipedias vekst og betydning.  Et konsept innen ville satset sparepengene sine på, men Wikipedia har disruptet konseptet “leksikon”.

Så hva betyr dette for akademia og studentopplevelsen? Når det gjelder MOOC har vi en tendens til å se oss blind på vår lille boble.  Ja, i Norge kan enda studentene sette av flere år uten inntektsgivende arbeid for å studere, de har tilgang til gode universiteter for en billig penge, og de fleste får jobb etterpå. Men verden er større enn Norge. Slik vi har det her på berget er ikke tilfellet internasjonalt. For flertallet av verdens befolkning vil MOOCs være eneste muligheten de har for å skaffe seg (høyere) utdanning. Vi kan bare ane hva det vil bety når disse massene entrer utdannings- og arbeidsmarkedet.  For å følge Christensens teorier om Disruptive Innovasjoner finner disse først sted innen “areas of non-consuption”. Det vil si innen områder som det eksisterende tilbudet ikke dekker.  Det vil i forhold til det etablerte tilbudet være mangelfullt og dårlig, og den etablerte forretningsmodellen (i dette tilfellet universitetet) vil ikke se det som en trussel. Veldig ofte skjer det faktisk at disse etablerte forretningsmodellene vil være blant de første til å ta den nye teknologien i bruk.  Gasslampeleverandørene/firmaene var blant de første til å ta i bruk elektrisitet – til å tenne gasslampene.  Veldig effektivt. Tilsvarende var Kodak blant de første til å ta i bruk digital fotograferingsteknologi.  Utdanningsinstitusjonene har i varierende grad tatt digital teknologi inn i praksis, men som det Christensen kaller sustaining innovation. Teknologien endrer ingenting ved den grunnleggende modellen. Selv om mye kan oppleves som endret er det kosmetisk, vi har satt strøm på praksis og verktøy. Hvordan kan vi ellers komme på den “geniale” idéen å avvike eksamen på verktøy bygget for kommunikasjon uten tilgang til kommunikasjon, eller som de nye forslagene til eksamen foreslår hvor stadig mer skal på papir. Fokuset på fusk sier også mye om dette.

Når Coursera vokser med en student i sekundet, pr. nå nærmer seg 2,8 millioner studenter, vil passere 3 millioner før det er ett år i april, viser dette et overmodent marked. Noe av grunnen til at dette markedet er så overveldende er at halvparten av verdens mer enn 7 milliarder mennesker er under 30 år. Dette er unge folk som søker utdanning. Utdanning som er kostnadskrevende, ressurskrevende og uoppnåelig.  Vi har ikke lokaler eller lærekrefter til å utdanne alle disse menneskene. Å ikke utdanne dem vil være en enorm sløsing med ressurser i informasjons- og kunnskapssamfunnet. MOOCs og andre onlinetilbud gjør det mulig å nå millioner av mennesker med relativt begrenset med ressurser. Det utfordrer også opptakskravene vi har til høyere utdanning.  Skal studier være nærmest stengt for elever som av en eller annen grunn ikke fikk toppkarakterer på videregående, men som er toppmotivert for å studere aktuelle fag og emner? Rekrutterer vi til høyere utdanning ut fra de riktige kriteriene?

Til slutt: hva vil studentene ha? Jeg leder for tiden et prosjekt med delfinansiering fra Norgesuniversitetet, Metodefag i fremtiden. I dette prosjektet ser vi på hvordan ta i bruk nye teknologiske og pedagogiske løsninger i regnefag som matematikk og statistikk. Som en del av prosjektet intervjuer vi studentene. Det som er slående i disse samtalende er hvor manglende praksis og erfaring de har med alternativer til tradisjonell formidlingspedagogikk. Når de kommer til høyere utdanning ønsker og forventer de forelesninger. I en av pilotene våre kjører vi det som kalles “full flipped classroom” – eller som mange i Norge kaller omvendt undervisning. Njål Foldnes, ved BI Stavanger, har ikke lengre en eneste forelesning, men har laget små videosnutter av samtlige forelesningstemaer og gjort dem tilgjengelig for studentene. I den tiden hvor studentene normalt ville hatt forelesning er han tilgjengelig for spørsmål, og de jobber med oppgaver.  

Vi har gjort mange funn, men det er to som merker seg ut. I samtale med studenter som tok kurset i fjor er det skepsis til å “miste” forelesningen, fordi en god foreleser betyr så mye. De vil gjerne ha videoene i tillegg.  Blant studentene som deltar på årets kurs er tonen en helt annen. De sier at fordi videoene er så gode har de mer nytte av dem enn de ville hatt av en forelesning. De fikk alle bakoverveis når Njål fortalte at han ikke skulle ha forelesning, og tenkte: hjelp, skal vi ikke ha forelesning.  Som en av studentene sa: hun ble stresset når hun fikk den beskjeden. Når vi spurte om hvor lenge denne skepsisen varte, svarte de: frem til vi så første video.  På spørsmålet om hva de ville ha hvis de kunne velge fritt, forelesning eller video/den nåværende modell, var alle enige om at de ville ha den “flippete” løsningen, selv om de ikke helt så at dette kunne fungere i andre fag. Dette til tross for at studentene sa at det var i dette faget som de hadde flippet de jobbet mest, fordi det pedagogiske opplegget var så bra.  Dette er jo interessant sammenlignet med at ved Stanford hoppet ¾ av de campusinnrullerte studentene i Sebastian Thruns kurs i kunstig intelligens over fra campustilbudet til onlinekurset. Hva dette sier er at etter hvert som praksis, erfaringer og tilbud utvikles vil vi se andre modeller for læring vokse frem.  Dagens modell når alt for få lærende og er en dyr løsning.

Jeg tror nok vi vil ha institusjoner i fremtiden også, men ikke så mange og i samme form som i dag. Å undervurdere MOOCs og/eller YouTube når disse tilbudene er i unnfangelsesstadiet tror jeg vil vise seg å være en grov feilvurdering. Vi kan ikke dømme fremtiden på bakgrunn av fortidens erfaringer. Historien har nok av eksempler på dette. Telegrafen ble ikke disruptet av telefonen fordi telegrafen var dårlig, men fordi telefonen ga en annen fleksibilitet enn det telegrafen gjorde.  Mer “makt” og kontroll ble overført til “forbrukeren/kunden”. Tilsvarende disruptet mobiltelefonen fastlinjetelefonen. Foreløpig er MOOCs en hybrid – en kombinasjon av den eksisterende universitetsmodellen i en mer fleksibel onlineløsning. Men “makt” og kontroll flyttes fra institusjonen til den lærende. Den lærende styrer i større grad sin dag, sine studier og sin læresituasjon.  Her ligger hele suksesskonseptet. I tillegg til at du får et globalt klasserom/læringsfellesskap, får den lærende større autonomi og fleksibilitet. Slike løsninger har alltid trumfet kontroll og styring. Hvorfor skal det være annerledes med utdanning?

Jeg ønsker kvartetten ved UiB all mulig lykke til ved det forestående valget.  Håper de blir valgt.  UtdanningsNorge trenger dem.


http://blogg.bt.no/preik/2013/02/25/fremtidens-universitet-youtube-eller-campus/

Trenger vi universiteter i Googles tidsalder?

Vi lever i interesting times - change is coming, og den kommer fort. En av institusjonene som virkelig merker at det blir varmt under føttene er utdanningsinstitusjonene, med universitetet i spissen.  Det er med interesse jeg leser denne artikkelen skrevet av rektor ved Universitetet i København som heter: I Googles tidsalder har vi brug for universiteter? En institusjon som har en lang, ubestridt posisjon føler nå behov for å definere sin plass og berettigelse. Dette er interessant. Trenger vi universiteter?  

Hva er et universitet? Hva skal skje ved et universitet? Hvorfor har vi universiteter? Kjempeinteressante og relevante spørsmål. Hvem er universitetet for.  Hvem består universitetet av? 

Universiteter har tradisjonelt drevet med undervisning og forskning, samt forvaltet vår kunnskapskapital. Hvis de lærende strømmer til MOOCene, hva blir da igjen? Jeg anbefaler denne artikkelen.


http://www.information.dk/320990

Bitcoin - virtuell valuta i en ny/endret verden?

Bitcoin - en voksende digital valuta.  Mye av grunnen er hva som nå har skjedd på Kypros og bankvesenet der. Tilliten til politikere og de etablerte institusjoner er i ferd med å forvitre, og den digitale revolusjonen lager nye løsninger. 

Nå er ikke Bitcoin av helt ny dato.  Bitcoin er fra 2009, men den siste tidens uro i de vestlige finansmarkeder har fått denne digitale valutaen til å ta fullstendig av. 

Det som er spesielt med Bitcoins er at den

a. er fullstendig desentralisert, ingen sentralbank går inn og styrer
b. er ikke underlagt finansinstitusjoner
c.  "Bitcoins design tillater anonymt eierskap og anonyme overføringer av verdier. Bitcoins kan lagres på en personlig datamaskin i form av en wallet-fil, eller hos en tredjeparts wallet-tjeneste. I begge tilfeller kan bitcoins sendes over internett til hvem som helst med en Bitcoin-adresse. Bitcoins peer-to-peer-topologi og fravær av sentralstyring gjør det umulig for noen autoritet, statlige eller andre, å manipulere verdien av valutaen ved å produsere mer av den og dermed indusere inflasjon."
Bitcoins kan kun brukes av dem som eier dem, og kun en gang
d. kan veksles mot de "tradisjonelle" valutaene

Det siste er viktig, for de siste dagene har kursen på Bitcoins steget i været.  Fra å være verdt $20 pr. stk i februar er de nå verdt $95 pr. stk. En som har pengene sine i Bitcoins vil ikke oppleve at dårlig styrte og korrupte banker stikker av med pengene deres, og etter hva som skjer på Kypros vil nok flere ta en titt på denne valutaen. Tilliten er så stor at noen faktisk selger huset sitt og får betalt i Bitcoins. Andre vurderer å gi de ansatte deler av lønnen i Bitcoin. Mange aksepterer Bitcoin som betalingsvaluta.

Bitcoin-økonomien reiser en rekke utfordringer. Hva vil det bety for finanssektoren dersom denne formen for valuta og transaksjoner brer om seg? Hva vil det bety for nasjonalstatene og deres økonomi? Hva vil det bety for arbeidsmarkedet og internasjonal handel? Hva vil det bety for politikk?  Hva betyr det hvis Bitcoin eller andre former for "digital" valuta får større tilllit enn Euro, Dollar, Pund, Yen og andre nasjonale valutaer?

Vårt samfunnssystem, nasjonalstaten, slik vi kjenner det vokste frem parallelt med den industrielle revolusjon. Nasjonalstaten slik vi kjenner den er et produkt av denne teknologiske utvikling. Ser vi nå at det post-industrielle informasjonssamfunn virkelig gir oss et kvalitativt nytt samfunn? Slik industrisamfunnet var kvalitativt forskjellig fra jordbrukssamfunnet?

Utdanning som før var et nasjonalt anliggende blir virkelig global med nye tilbud som Khan Academy, MOOC og Badges, eller at barn i Norge kan få leksehjelp fra Pakistan. Det med  badges er interessant for mens det tradisjonelt har vært nasjonal kontroll med utdanning, og det er gjenstand for politisk debatt og godkjenning, er det nye aktører som kommer inn og godkjenner i Badge-systemet. Økonomien blir global med digital valuta, utenfor politisk og sentralbankkontroll. Arbeidsmarkedet blir i større grad en global affære.

Vi gjennomlever en teknologisk revolusjon som kan endre samfunnet vårt like mye som den industrielle revolusjon i sin tid gjorde. Dette skjer i så fall selvsagt ikke over natten, men som en konsekvens av stadig ny utvikling. Politikerne og tunge markedsaktører prøver å lage grenser ved at en for eksempel ikke får streame amerikanske filmer fra norske ip-adresser, noe som er enkelt å omgå hvis en ønsker. Mange hevder at copyright-lover og anti-piracy tiltak som skader mer enn det gavner.  Et annet tiltak er mva på ebøker og musikk kjøpt fra utenlandske aktører som Amazon og iTunes (kan også omgås hvis en vil). Til tross for denne momsleggingen utfordrer disse internsjonale aktørene nasjonale markeder og foretningsmodeller. Bransje og politikere prøver å stå i mot ved å vedta en ny Boklov, men dette universet kan ikke reguleres slik vi var vant til i industrisamfunnet. Hva med selskaper som Google, Amazon, Facebook, IKEA, Starbucs? Selskaper som tjener masse penger, men betaler lite skatt. Hvilke konsekvenser har det?

Dette vil ikke bli lett for annerledeslandet Norge, et smult farvann i et opprørt hav. Er vi beredt til å takle dette som skjer? Hva vil det for eksempel bety for skatte- og avgiftspolitikken hvis folk får betalt i Bitcoins? Hva vil det bety for lønnsnivå? Hvordan finansierer folk bolig i et slikt økonomisk regime? Hvordan finansieres offentlige velferdsgoder og pensjoner? Vår økonomiske modell er basert på tillit .Hva skjer om denne tilliten forsvinner slik mange hevder vil være en konsekvens av hva som skjer på Kypros. At Kypros vil gi en domino-effekt?

Det som synes klart er at vi trenger å se på en del av de modellene vi opererer etter, modeller som følger industrisamfunnets logikk.  Industrisamfunnet er basert på en knapphetstankegang.  Dersom noen får mer får andre mindre og vi er i en konstant konkuranse om godene.  Det som er tilfellet i  det post-industrielle samfunn er at dette trenger ikke være slik. Gitt at dette blir håndtert riktig blir det bare mer, ikke mindre.  Informasjon og kunnskap er ikke slik at det blir mindre av det jo mer det brukes, tvert i mot.  Det blir mer av det jo mer det brukes og deles. Dette er logiken til dem som legger utdanning ut å nett.  Dette kan også være tilfellet med varer vi er vant til å tenke på som et knapphetsgode, som mat. Det spås at vi kan dyrke mat uten jord, og spare ferskvann samtidig.  Energi kan utvinnes  direkte fra atmosfæren, noe som er både fornybart og miljøvennlig. Vi får nye boformer.

For at vi skal kunne utnytte disse fremskritt trengs The Wisdom of Crowds.  For å få dette til må det være åpenhet, transparens og deling.  Ikke lukkethet, copyright og lovforfølgelse av dem som utnytter kunnskap og bidrar til kunnskapsdeling.  Da tar vi livet av det postindustrielle samfunns muligheter. Vi lager sustaining og arbeidsbesparende innovasjoner, som fjerner arbeidsplasser, slik Clayton Christensen påpeker. Det vi må utvikle er disruptive innovasjoner som lager nye og spennende muligheter slik vi trenger.  Det er et paradoks at mens vi sier vi trenger flere hender til å utføre arbeidet går minst en generasjon av unge under, selv om de er godt kvalifisert. Dette har aldri skjedd før. Når denne generasjonen blir frustrert nok vil de ikke akseptere den skjevheten de ser.  Da vil de si fra.  Vi ser tendenser allerede i Occupy WallStreet-bevegelsen.

Oppdatering:

Etter at jeg skrev dette innlegget har buzzen rundt Bitcoins bare fortsatt, listen over innlegg og artikler om Bitcoins kunne vært gjort veldig lang.  Bitcoins er nå (5.4) verdt $ 142, og BBC hadde en reportasje hvor de spør  Bitcoins: Could virtual cash replace money?  
I denne artikkelen hevdet det at Bitcoins vil endre samfunnet mer enn internet gjorde. Som det står i artikkelen:

Bitcoin is getting there. But it’s not there yet. When it gets there, expect governments to panic and society to be reshaped into something where governments cannot rely on taxing income nor wealth for running their operations.

Det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden.  Som så mange kloke hoder har sagt før meg: vi tenderer til å overvurdere kortidseffekter av endring, og undervurdere langtidseffekter. Denne klassikeren fra 1996 om internett sier vel det meste:

Hva Bitcoins vil bety.  vel: time will tell.

Ny oppdatering: til dem som mener at Bitcoins er å henge seg på det som er hot.  Nå kommer Bitcoin-minibaner - på Kypros og i Los Angeles

http://www.aftenposten.no/okonomi/Na-kommer-Bitcoin-minibankene-7165211.html#.UV_CCb-G__M

Oppdatering 11.04.2013: What goes up, must come down. Nå faller kursen på Bitcoins
http://www.comingeconomicdepression.org/bitcoin-down-50-in-massive-sell-off-over-1-billion-vaporized-in-a-few-hours/

Oppdatering 12.04.2013:
Bitcoin Is No Longer a Currency It's the ultimate dotcom stock
http://www.theatlantic.com/business/archive/2013/04/bitcoin-is-no-longer-a-currency/274859/




http://www.marketwatch.com/story/cyprus-capital-controls-could-blow-the-euro-apart-2013-03-28?dist=countdown

http://techcrunch.com/2013/03/28/bitcoin-how-an-unregulated-decentralized-virtual-currency-just-became-a-billion-dollar-market/

http://www.businessinsider.com/price-of-a-bitcoin-passes-90-dollars-2013-3

http://www.idg.no/computerworld/article269085.ece

http://bitcoin.org/en/

http://no.wikipedia.org/wiki/Bitcoin

https://www.weusecoins.com/

https://en.bitcoin.it/wiki/Main_Page

http://www.bloomberg.com/news/2013-03-18/europe-s-reckless-raid-on-cyprus-s-savings.html

http://www.businessinsider.com/europe-is-a-mess-2013-3

http://www.businessinsider.com/deutsche-bank-ecb-may-not-help-cyprus-2013-3

http://www.eutimes.net/2013/03/russian-leader-warns-get-all-money-out-of-western-banks-now/

http://www.forbes.com/sites/davidthier/2013/03/19/drm-hurts-companies-more-than-piracy-developer-argues/

http://www.aftenposten.no/okonomi/Tilbyr-leksehjelp-fra-Pakistan-7150629.html#.UUmnV1TN2WM.twitter

http://www.forbes.com/sites/davidthier/2013/03/19/drm-hurts-companies-more-than-piracy-developer-argues/

http://en.blog.wordpress.com/2012/11/15/pay-another-way-bitcoin/

http://www.forbes.com/sites/davidthier/2013/03/19/drm-hurts-companies-more-than-piracy-developer-argues/

http://m.phys.org/news/2013-03-discovery-scientists-fuel-co2-atmosphere.html

http://www.huffingtonpost.com/2013/03/26/millennial-underemployment-paul-beaudry_n_2955856.html?utm_hp_ref=tw

http://occupywallst.org/

http://www.nytimes.com/2012/11/19/technology/19iht-tax19.html?_r=3&adxnnl=1&adxnnlx=1353344472-OnywoCvsTy8xyZ+VcU7Wew

http://paraplyen.imaker.no/paraplyen/arkiv/2012/november/ei-krise-f/

http://www.claytonchristensen.com/key-concepts/

http://www.businessinsider.com/graham-hill-says-his-lifeedited-apartment-will-be-affordable-2013-3

http://www.bbc.co.uk/news/business-20657312

http://thenextweb.com/eu/2013/03/15/finnish-software-company-offers-employees-to-pay-part-of-their-salary-in-bitcoin/

https://www.spendbitcoins.com/places/

103 Professors Lift the Curtain Behind the MOOC Hype | Chronicle (via www.wiredacademic.com)

EdRadar says: Why you should read it: It’s the first (as far as we’ve seen) survey of boots on the ground MOOC professors. What you need to know: + Survey gathered responses from 103 MOOC professors. + Majority of these profs don’t think students should earn credits for MOOCs and believe institutions…

Hva lærer vi av onlineutdanning?

Daphne Koller, en av grunnleggerne av Coursera, forteller om hvilke erfaringer vi gjør oss i den onlinelæingsrevolusjonen som finner sted i dag.  Å få tilgang til utdanning er et privilegium for de få.  Sebastian Thrun sier at for å komme inn på et universitet må dine foreldre har gjort mye riktig, noe Koller også fremhever som tredje generasjon PhD.

Koller ble inspirert av sin kollega Sebastian Thruns suksess når han la ut kurset i kunstig intelligens på nett.  For å nå like mange studenter med den tradisjonelle modellen som Thrun nådde på ett år med onlinemoellen ville han måtte undervist i 250 år.

Tanken bak Coursera er å tilby kurs fra verdens beste universiteter.  Dette er et viktig poeng ved Coursera, for de tillater ikke dårlig eller middelmådige universiteter på sin plattform. Hva som er gode universiteter og hvordan de plukkes ut vil nok være i endring, siden denne onlinemodellen kan påvirke de tradisjonelle modellene.

I følge Koller samler disse onlineverktøyene informasjon om studentenes læring som vil revolusjonere vår kunnskap og forståelse for læring.

For formålet med med disse nye tiltakene er svært idealistiske, de som står bak, enten det er Udacity, Coursera eller Khan Academy, er å bidra til kunnskap, kompetanse og læring - uavhengig av din sosiale, geografiske, økonomiske eller formelle bakgrunn. På mange måter er de en knusende kritikk av de eksisterene modellene, og Salman Khan sier det rett ut:

Ikke tro at skolesystemet er der for å utdanne barnet ditt.  Det etablerte skolesystemet er der for å evaluere det. (Sitert i papirutgaven av DN, 23.3.2013). 

Dette går rett inn i vår hjemlige debatt om nivådeling, karakterer ( nå også i barneskolen) og frafall.  I da går vår hjemlige debatt om alle egner seg for teorifag, og at skolen er blitt for teoritung. For 200 år siden gikk diskusjonen om alle kunne lære seg å lese og skrive. Om 200 år vil vår debatt om teorifag virke like absurd som uttalelsen om lesing og skriving virker på oss i dag.







http://www.insidehighered.com/news/2013/03/22/coursera-commits-admitting-only-elite-universities

Vitnemålet er dødt - leve badges?

The Times They Are a-Changin' skrev Bob Dylan i 1964.  Heraklit hevdet 500 år f.kr at det eneste konstante er endring, og endring var den eneste realiteten. Sånn sett er det en fortsettelse når Jane McGonigal hevder at Reality is broken og spill endrer hvem vi er og at spill kan endre verden. 

Jeg har flere ganger skrevet om hvordan onlinelæring utfordrer de etablerte utdanningsmodellene.  Både Aftenposten, Adresseavisen og Bergens Tidende har skrevet om MOOC.  I dag har Dagens Næringsliv en stor artikkel i papirutgaven om Khan Academy. Mange spør meg: men når kommer revolusjonen, June?  Vel, den skjer nå, as we speak. Tsunamien av disruptive innovasjoner velter inn over utdanning.  På samme måte som det er fristende å løpe ut og hente fiskene som ligger og spreller på tørt land når havet trekker seg tilbake, på samme måte vil de som ikke er oppmerksomme bli feid av banen når bølgen kommer veltende inn.

Og den er på vei:

Khan Academy har levert mer enn 240 millioner leksjoner siden Salman Khan sluttet som hedgefundanalytiker i 2009.  Alle de som har benyttet dette tilbudet og de 3 millioner som har hengt seg på Coursera kan ikke ta feil.   For å sitere Bill Gates:

"We always overestimate the change that will occur in the next two years and underestimate the change that will occur in the next ten."

Utdanning er nå i en slik situasjon. Det er ikke vanskelig å se, hvis en vil. Mange sier at onlinelæring er vel og bra, men hva med evaluering, eksamen, vitnemål?  Ja, hva med det? Selvsagt påvirker den digitale revolusjonen dette også. Stadig flere stiller spørsmål ved kompetansen som gis ved de formelle utdanningsinstitusjonene: er college verdt innsats og kostnad, det er bedre å ansette en topp WoW-spiller enn en med MBA fra Harvard, studenter får ikke jobb etter studier, utdanningsboblen, -  listen kan gjøre mye lengre. 

Så hva kommer i stedet?

Mange digitale løsninger. Digitale portfolioer begynner å gjøre seg gjeldende. Arbeidsgivere tar kontakt med MOOC-tilbyderer for å få fatt i de beste eller mest relevante studenter, og systemer med  digitale "badges" vokser frem.  Badges bør en absolutt følge med på.

For å ta disse tingene i rekkefølge:

MOOC-tilbydere og andre som tilbyr onlinelæring tilbyr i stadig større grad digitale sertifikater som du kan dele på sosiale nettverk, og henvise fremtidige arbeidsgivere til. Det eldste av disse prosjektene er Mozilla Open Badges. Ideen er at du kan skaffe deg kompetanse fra hvor som helst og gjennom Mozilla prosjektet. Få deg en digital ryggsekk av kompetansebevis som du kan dele på sosiale nettsteder.

Coursera er i full gang med å utvikle modeller for verifiserte sertifikater, som blant annet kan gi tradisjonelle studiepoeng.  Dette gjøres gjennom å utvikle et system med Signature Track og webcambasert eksamensavvikling. En interessant utvikling i et marked som har slitt med digital eksamen i årevis. Coursera klarer dette på under ett år.


I tillegg er Coursera i ferd med å utvikle seg som et sosialt nettsted hvor du som student får kontakt med andre studenter, og når en som Coursera gjør, kobler dette opp mot andre nettsteder som Twitter, LinkedIn og Facebook, blir åpnes helt nye arenaer. Den aluminieffekten som de tradisjonelle universitetene har smykket seg med underminieres av det enorme alumninettverket til Coursera, og de andre mooc-tilbyderne.






Men nettsamfunnene sover ikke i timen heller. Det profesjonelle rekrutteringsnettsamfunnet LinkedIn har nå fått en ny profil. Her kan du legge inn ganske mye informasjon om deg selv inklusive kreative presentasjoner om din kompetanse. Selv har jeg gitt LinkedIn veldig liten oppmerksomhet, kanskje gjør disse nye endringene at jeg må revurdere det?  LinkedIn kan nå sette CV'en mer i system, og i stedet for å fylle ut tradisjonell CV kan en vise til sin profil her?

Hva gjør så Khan Academy?  De henger selvsagt med. Badges kommer der også. I tillegg til badges legger de opp til prestasjonspoeng. Etterhvert vil sikkert spillsamfunn komme med dokumentasjon på skill levels.

Hva betyr dette?  Det betyr at ting er i endring.  To aktører vil omfavne dette: studenter og arbeidsgivere.  Dette blir nye kanaler for å koble arbeid og kompetanse. Hva gjør de tradisjonelle utdannere med dette?  Hvilken politikk blir utformet for å håndtere dette? Når det gjelder høyere utdanning har forskning vært en del av modellen, hva vil skje med den når de lærende går til online-tilbud?

Endringen kommer. Spørsmålet er hva dette betyr for samfunnet vårt. Hva gjør vi?
Implikasjonene ved disse endringene er enorme. Det utfordrer mange av våre etablerte strukturer.




http://blogs.hbr.org/cs/2013/01/executive_education_is_ripe_fo.html

http://www.businessinsider.com/harvard-business-school-disruption-2013-3

http://www.fastcodesign.com/1664794/four-ways-to-spot-markets-ripe-for-disruption

http://harvardmagazine.com/2011/07/disrupting-harvard

http://www.aftenposten.no/okonomi/Hun-har-verdens-beste-larere-hjemme-i-stuen-7148423.html

http://www.bt.no/jobb/Studerer-i-USA_-jobber-i-Knarvik-2864028.html

http://blogg.bt.no/preik/2013/02/23/hvordan-blir-fremtidens-universitet/

http://blogg.bt.no/preik/2013/02/25/fremtidens-universitet-youtube-eller-campus/

http://www.usnews.com/opinion/blogs/economic-intelligence/2012/06/12/the-government-shouldnt-subsidize-higher-education

http://www.nationalaffairs.com/publications/detail/the-coming-higher-ed-revolution

http://www.economist.com/blogs/freeexchange/2011/01/education_0

http://www.huffingtonpost.com/2011/01/18/45-of-students-dont-learn_n_810224.html

http://www.insidehighered.com/news/2013/03/22/coursera-commits-admitting-only-elite-universities

Er forelesningen død?

Videoer går sin seiersgang på nettet. YouTube er kanskje verden største skole med 1 milliard brukere som i snitt bruker 4 timer i måneden på nettstedet. Andre tilbud som vokser frem er ulike online-læringsmodeller som Khan Accademy, TED Talks, ITunesU, for ikke å snakke om hva som skjer innen høyere utdanning. Det siste året har fenomenet MOOC eksplodert og den største av dem, Coursera, har passert 3 millioner bruker med god margin før den er ett år. 

Det mangler ikke på kritiske røster. Skeptikere til disse ulike digitale tilbudene peker på knnskapsforvitring og betydningen av mennesklig kontakt.

Jeg vil trekke frem noen få poenger i denne sammnhengen. Å sammenligne utdanning med utviklingen som har skjedd innen musikkindustrien synes jeg er en god sammenligning.  På mange måter er utdanning der musikk var for 150 år siden. Den gangen var den eneste måten å få tilgang til musikk å være tilstede ved en live-performance. Alt skjedde der og da, og  var en opplevelse for dem som var så heldige å få være tilstede.  Når fremføringen var over var den kun ett minne. De som hørte musikkopplevelsen lærte ikke musikk av dette, men ble inspirert av dyktige musikere, og de som var kompetente nok snappet opp lærdom fra den som fremførte, som de selv senere prøvde ut i egen fremførelse.

Så kom der opptaksmuligheter. Nå kunne fremførelsene tas opp, bevares og distribueres
 uavhengig av tid og rom.  Noen opptak ble spesiallaget for distribusjon, andre var opptak av live fremføring. Nå fikk mange flere mennesker tilgang til artistene og kunstopplevelsene. Kunstformen musikk begynte å ta mange former ved at en koblet lyd og bilde, og vi fikk både animasjoner og filmer til musikken. Den ble distribuert gjennom mange ulike kanaler og formater. Noen musikere ble superstjerner, andre forble amatører.  Men poenget mitt er at aldri har musikk nådd ut til så mange, aldri har vi konsumert så mye musikk, aldri har vi hatt ett så stort og variert tilbud av musikk, aldri har så mange holdt på med musikk, og aldri har den musikalske kompetanse vært så stor og utbredt.  En blir ikke musiker av å gå på konsert, men en får inspirasjon, idèer, innsikt og ny kunnskap om musikkformer og uttrykk.   På samme måte fungerer forelesningen. De gir inspirasjon, idèer, ny innsikt og så videre.  På same måte som det er kjekt og givende å se en live fremføring av en musiker, er det kjekt og givende å se en live forelesning. Men det er ikke nødvendig for læring.

Forskning viser at studentene kun husker 10% av det de hører på en forelesning. Det er ikke fysisk mulig å ta inn fakta på fakta i en monologform i følge lege Jan Helge Halleraker som sammenligner forelesningen med teater.

Dessuten er det lite effektivt. Det er to grunner til det.  Det ene er at i en verden med mer enn 7 milliarder mennesker hvor halvparten er under 30 år er det et enormt behov for utdanning.  Skal en holde seg til den "tradisjonelle" face-to-face modellen er den dyr og eksklusiv. Den er lite effektiv og når få mennesker. Delvis fordi det trengs mange lærere, de er av varierende kvalitet, og ikke er det nok av dem.  Påden måten blir det å få tilgang til en lærer et begrenset og eksklusivt gode. For det andre kreves det adekvat bygningsmasse, noe som er en utfordring selv i vårt rike land. 

For det andre lever vi i en tid med eksponetiell vekst i informasjon. Stadig flere mennesker sitter på spisskompetanse få andre deler, men som er viktig kompetanse. Det er nok å peke på medisin: leger med spisskompetanse på sykdommer som studenter rundt i verden ønsker å lære om.  Det går ikke å utdanne nok folk med denne kompetansen til å bli undervisere, ikke er det nødvendig heller.

Tilsvarende har vi i grunnopplæringen - skoler kan ikke tilby fag fordi de ikke får tak i fagkompetanse. I et digitalt univers er ikke dette noe problem da en lærer kan nå langt flere elever gjennom digitale kanaler, som er uavhengig av tid og rom. Hvilket innebærer at elever i utkant-Norge kan få lære av verdens beste.

Hvorvidt studenter lærer av disse videoene er jo Khan Accademy et bevis på.  Selv har jeg førstehåndserfaring fra et prosjekt jeg leder, hvor studentene etter først å ha vært skeptisk til å erstatte forelesningen med video, nå ikke ønsker å gå tilbake til forelesningen.  Som de sier: du glemmer så mye av hva om ble sagt på forelesningen på bussen hjem. Videoen kan du se om igjen, stoppe, se når det passer.

Så betyr det at forelesningen er død og uten mening? På ingen måte.  På samme måte som vi fremdeles går på konsert og har stort utbytte av det vil vi fortsette med forelesninger og foredrag.  Faktisk går vi mer på konsert enn noen sinne, på samme måte vil vi fortsette med forelesninger.  Vi vil fortsatt bli engasjert, inspirert og kunne snappe med oss kunnskap og innsikt ved å høre en god forelesning eller foredrag.  Vi får bare et rikerere repertoar av formidlingskanaler. Jeg tror at vi om 50 år vil konsumerer mange ganger å mye utdanning som i dag takket være disse digitale løsningene.  Noen vil, som musikere, bli superstjerner på nett, som folk gjerne vil se live.  Noen vil kun være på nett, og andre vil kun tilby "live".

Jeg ser enorme muligheter fremover, en spennende, men også en utfordrende fremtid. Ikke alle vil oppleve endringene som like behagelige. Men jeg tror fremtiden for utdanning og utdannere ser lys ut. I kunnskapssamfunnet lærer vi på mange måter, gjennom mange kanaler, av et mangfold av tilbydere.

Lenker:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Bare-10-prosent-far-med-seg-stoffet-under-forelesninger-6750700.html

http://tidsskriftet.no/article/2202993

http://www.science20.com/carl_wieman/why_not_try_scientific_approach_science_education

http://link.springer.com/article/10.1007%2Fs10956-007-9048-4

http://www.bt.no/jobb/Studerer-i-USA_-jobber-i-Knarvik-2864028.html

Flipping the lecture - en suksess i Stavanger

Som en del av det delvis Norgesuniversitetsfinansierte prosjektet ‘Metodefag i fremtiden’, ser vi på hvordan ny teknologi åpner for nye pedagogiske muligheter innen metodefagene. Inspirert av idèen om flipped classroom har Njål Foldnes ved BI Stavanger foretatt full flipp i statistikkfaget. I stedet for å formidle teorien gjennom tradisjonelle forelesninger har han laget små videosnutter som er gjort tilgjengelig for studentene sammen med en fremdriftsplan for faget. På den tiden Njål vanligvis ville ha forelest samler han nå de studentene som vil til oppgaveløsning og samtaler.

Som del av prosjektet søker vi å få frem studentenes stemmer. Onsdag 20. februar var  Øystein Johannessen og jeg tilstede ved denne samlingen og foretok dybdesamtaler med studentene for å få deres tilbakemeldinger på opplegget. Det viste seg at studentene hadde blitt ganske stresset når Njål på første forelesning avlyste forelesningen. Dette var ikke hva de hadde forventet. Når vi spurte dem om hvor lenge dette varte svarte de samstemt: frem til de så første video. Etter det var de overbevist om at dette var en mye bedre form enn den tradisjonelle forelesningen. Som en av studentene sa: dette er det faget jeg jobber mest med på grunn av dette pedagogiske opplegget. På spørsmålet om hva de foretrakk hvis de kunne velge selv: forelesning eller flip, svarte alle flip. De var imidlertid ikke sikker på om denne modellen passet like godt i alle fag, for Njål laget så pedagogisk gode videoer. Det svaret er interessant fordi vi snakket også med noen som gjennomførte statistikk i fjor, og som hadde hørt om dette nye opplegget. De ville gjerne ha tilgang til videoer, men var skeptisk til å erstatte forelesningene med video, fordi en god foreleser var så viktig, og Njål holdt så gode forelesninger.

Noe annet studentene fremhevet var den gode kontakten de fikk med foreleser, Njål, som følge av denne modellen. En kontakt og kommunikasjon de ikke følte den tradisjonelle forelesningsmodellen ga.

Konklusjonen så langt blir at forelesningen og forventningen om forelesningen står sterkt hos studentene, men at forelesningen lar seg erstatte av et godt alternativt pedagogisk opplegg.

Denne bloggposten er publisert på BI Learninglab sin blogg. Beste praksis, BI 2020

Disruptive Education 2013

Da begynner programmet for DE2013 å ta form og det er med gled og stolthet vi kan presentere Sugata Mitra og Sir Ken Robinson som talere på årets konferanse. Sugata Mitra er professor i educational technology ved Newcastle University, UK, og mest kjent for sine Hole in the wall-experiments. I disse viser han hvordan barn kan lære seg selv og av hverandre bare de får tilgang til datamaskiner og internet. Nylig vant han en pris hos TED på $1 million for sitt arbeid. Mitra ønsker å bygge en skybasert skole slik at barn kan lære seg selv.

Sir Ken Robinson forfatter og rådgiver på blant annet emner som utdanning og kreativitet.  Mest kjent er han nok for sine utsagn om at skolesystemet dreper kreativitet, noe som understøttes av blant annet Yong Zhaos forskning.

Konferansen vil være en del av EDEN-konferansen, som i år avholdes i Oslo fra 12. til 15. juni. Fredag 14. juni er i sin helhet avsatt til Disruptive Education 2013.

Mer informasjon om DE2013 finner du HER.

Skolene som forskningsarenaer?

I dette innlegget i The Guardian skriver Ben Goldacre

Teachers need to drive the research agenda. If teachers want politicians to base policy on evidence, they need to accept that randomised trials are the way to show what works.

Han sammenligner utdanning med medisin, og viser hvordan medisin har gjennomgått kvantesprang de siste 50 årene på grunn av systematisk forskning med eksperimenter og randomiserte forsøk, og etterlyser samme forskningsmentalitet i skolen.

Er det en forskningsmentalitet i skolene.  Er det vilje blant lærerstanden til å innta denne ekperimenterende og lærende tilnærmingen til sitt arbeid? Spres de erfaringene som høstes av de lærerne som forsøker?

Demper World of Warcraft stress og gir bedre skoleprestasjoner?

Massively Multiplayer Online Rolegameplay (MMORGP) er et fenomen som er svært omdiskutert. Det mest kjente av dem, World of Warcraft, er det sterke meninger om og det mangler ikke på dem som tillegger spillet alt fra asosial oppførsel, dårlige skoleprestasjoner og voldelig atferd. De fleste som har sterke meninger om spillet er ikke selv spillere/gamere. Fordommene mot disse spillene er så sterke at mange ungdommer som spiller disse spillene ikke vedgår at de spiller, eller at de er kommet på et høyt nivå. De er redd for merkelappene som ikke-spillere setter på dem i mangel på kunnskap om slike spill, og å fremstå som sær og asosial. 

Det må de slutte med, og heller være stolt av sine ferdigheter og kompetanse!

Denne "skammen" har som konsekvens at vi sliter med å få frem hvor utbredt spillingen er og hvem som spiller. Faktum er nemlig at de fleste som spiller slike spill er veldig sosiale og godt fungerende ungdommer. Massively Multiplayer Online Roleplay er ikke for noviser. Dette er omgivelser som krever mange ferdigheter og sosial kompetanse, hvertfall for dem som når langt og blir ledere i spillet. Blant dem som virkelig er god er det mange i topp lederposisjoner.

Å være en teamleder (guildleder) i World of Warcraft krever at du kan lede, at du oppnår tillit, at du kan tenke strategisk, at du kan utnytte dine teammedlemmers styrke (et team i WoW består av ulike "raser", som igjen styres av folk fra hele verden), og sist, men ikke minst: dine evner og vilje til å hjelpe og veilede andre til å oppnå bedre prestasjoner.

Disse ferdighetene er så fundamentale og grunnleggende og viktig i vårt post-industrielle informasjonssamfunn at det har fått seniorforsker John Seely Brown til å uttale at han heller ansetter en høyt rangert WoW-spiller enn en som er uteksaminert med Harvard MBA. Han hevder spillerne er bedre ansatte på grunn av deres vilje til å lykkes.  Guildstrukturen og dynamikken, samt spillets evne til å forberede spillerne gjør dem til bedre ansatte. Blant annet må guildledere lære seg å ta kritikk fra hvem som helst for sine valg og disposisjoner.  Transparensen i spillet er også viktig ferdigheter i yrkeslivet.



To bedrifter som har tatt konsekvensen av dette er IBM og Yahoo, som begge ønsker WoW-spillere i sin stab.

Ny forskning på slike spill viser at mange myter står for fall.  Blant annet viser forskning at å spille voldelige rollespill som WoW er stressdempende og skoleprestasjonsfremmende.

Young adults—male and female—who play violent video games long-term handle stress better than non-playing adults and become less depressed and less hostile following a stressful task, according to a study by Texas A&M International University associate professor, Dr. Christopher J. Ferguson.

En annen undersøkelse viser positiv effekt på lesing:

Researchers at the University of Rochester in the US have found that people who played action video games for a few hours a day over the course of a month sharpened their ability to identify letters by about 20 per cent. "Action video game play changes the way our brains process visual information," says Daphne Bavelier, professor of brain and cognitive sciences at the university. "After just 30 hours, players showed a substantial increase in the spatial resolution of their vision, meaning they could see figures like those on an eye chart more clearly, even when other symbols crowded in."

Mange er opptatt av potensialet spill har for læring, og mange skoler har omfavnet spillene MineCraft og DragonBox.  Å omfavne voldelige rollespill sitter litt lengre inne - hos de fleste, ikke alle.

Mange lærere innser at lidenskap og engasjement er viktig for læring og dette er nettopp fundamentet i disse spillene. Peggy Sheely hevder at:

“In my estimation, a well-designed video game is pure, scaffolded, constructivist learning at its best,”

I denne artikkelen på Mind/Shift skriver de:

Students’ passions can be a powerful driver for deeper and more creative learning. With this knowledge, some educators are using popular commercial games like World of Warcraft (WoW) to create curriculum around the game. And they say they’re seeing success, especially with learners who have had trouble in traditional classrooms.

Det siste er spesielt interessant med tanke på frafall og bortvalg i skolen.  For i motsetning til i skolen ellers er prøving og feiling en del av spillet/læringen. Videre må spillerne samarbeide for å løse oppgaver og gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger. Når det gjelder karaktere og vurdering sier Sheely at vurdering er så kontraproduktivt, fordi spill er som en vitenskapelig metode.  Du får din oppgave, du lager en hypotese, du prøver den ut, gjør dine erfaringer og trekker konklusjoner. Hun mener at å blande inn vurdering vil ta ut engasjementet fra noe som er et veldig effektivt læringsverktøy.

“Game designers get that failure is anticipated and celebrated. It’s a learning opportunity.”

Så for dem som er interessert er det selvsagt et nettprosjekt på hvordan bruke WoW i skolen, en wiki som heter World of Warcraft in Schools. Her er mange ressurser og tips for interesserte.

Kilder:
http://www.guardian.co.uk/education/mortarboard/2013/mar/20/can-computer-games-sharpen-your-mind

http://voices.yahoo.com/become-great-world-warcraft-guild-leader-2344656.html

http://www.tamiu.edu/newsinfo/7-08-10/article5.shtml

http://www.theaustralian.com.au/australian-it-old/video-games-help-focus-on-fine-detail/story-e6frganf-1111112972567

http://massively.joystiq.com/2013/01/03/researcher-would-rather-hire-wow-players-than-harvard-mbas/

http://www.gamespot.com/news/researcher-world-of-warcaft-players-make-better-employees-6402039

http://www.wired.com/wired/archive/14.04/learn.html

http://enviableworkplace.com/why-ibm-hires-world-of-warcraft-gamers-joe-pine-video-interview/

http://blogs.kqed.org/mindshift/2013/03/world-of-warcraft-finds-its-way-into-class/

http://wowinschool.pbworks.com/w/page/5268731/FrontPage

Dreper skolen kreativiteten?

To av verdens fremste tenkere innen utdanning og teknologi kommer til Oslo denne sommeren.

Professor Sir Ken Robinson, som er keynote på DE2013 i Oslo i juni, hevder at dagens skolesystem dreper kreativitet og skaper en ADHD-epidemi.  I stedet for å fokusere på standardisering burde skoleverket  la elevene få dyrke sine styrker, og finne sitt ”element”.  I en verden hvor entreprenørskap og innovasjon er viktig for et lands konkurranseevne er dette et tankekors.  Har vi som Sir Ken Robinson hevder et skolesystem som dreper kreativitet? 

NHO mener at entreprenørskap må inn i lærerutdanningen, men hva hjelper det å gjøre entreprenørskap til et fag når resten av skolesystemet dreper kreativitet og innovasjon hos elevene? Sir Ken Robinson hevder at skolesystemet systematisk ødelegger disse kvaliteter som alle er født med på grunn av sitt fokus på tre hovedområder som er i direkte opposisjon til hvordan mennesker  lever og utvikler seg:

For det første fremmer det standardisering og et snevert syn på intelligens når våre evner og talent er uendelig varierte og personavhengige. For det andre fremmer utdanningssystemet konformitet når kulturell utvikling og prestasjoner er avhengig av å fremme kreativitet og forestillingsevner. Til slutt er utdanningssystemet linjært og rigid, når alle menneskers liv er organisk og uforutsigbart.  Sir Ken Robinson mener at samfunnet trenger utdanningssystemer som står i motsetning til disse prinsippene som dreper kreativiteten.  Sir Ken Robinsons påstander får  støtte av Yong Zhaos forskning på sammenhengen mellom et lands score på internasjonale tester som PISA og TIMMS.  Zhao hevder det er  en omvendt korrelasjon mellom score på disse testene og et lands kreativitet, innovasjon og entreprenørskap.  Grunnen sier Zhao er at entreprenørskap ikke kan begrenses til et fag og enkelte timer, men er et “state of mind”, en mentalitet og holdning som må gjennomsyre systemet, og fordrer at en håndterer og lever med usikkerhet og risiko.

En som prøver å lage en skole for det 21. århundre er Sugata Mitra.  Han er best kjent for sine eksperimenter med å gi barn datamaskiner og så lærer de seg selv, kjent under betegnelsen Hole-in-the-Wall. . Nå vil han gjøre som veldig mange innen høyere utdanning gjør for tiden, han vil bygge en skole i skyen.  Innen høyere utdanning ser vi at verdens anerkjente universiteter legger studiene sine fritt og tilgjengelig ut på nett.  Dette har fått betegnelsen Massive Open Online Courses, MOOC.  Nå vil Sugata, med bakgrunn i sine erfaringer fra Hole-in-the-wall experiments, bygge en skole for barn og unge i skyen. Sugata Mitra vant  nylig 2013 Ted Prize pris på $1 mill for sine planer om å lage en skole i skyen.  Han mener det ikke er nok å reformere skolen, vi må redefinere skolen i en tid hvor å “vite” kan være blitt overflødig.   Sugata sier at i stedet for å be barn og unge om å regne uten å bruke pc, kalkulator eller snakke hvor lang tid det vil ta for 5 kg masse å falle til bakken fra 20 meters høyde, burde spørsmålet være: bruk internet for å finne ut hvor lang tid det vil ta 5 kg masse å falle til bakken fra 20 meters høyde. Diskuter med dine medelever. Forklar hvorfor du mener svaret er riktig.  

Sugata kan også fortelle om en doktorgradsstudent i evolusjonær biologi som i dag studerer på et stipend ved Yale, USA. Han sier han kom dit ved å lese New Scientist på en hole in the wall pc i landsbyen sin.

Aktuell: Både  Sugata Mitra og Sir Ken Robinson kan du høre på Disruptive Education 2013 14. juni på Universitetsbiblioteket, UiO.

Denne kommentaren er publisert på digi.no

Bygge skole i skyen

Sugata Mitra, som er kjent for sine hole-in-the-wall experiments, fikk nylig TED Talks pris på $1. mill. I den forbindelse holdt han denne TED Talken hvor han snakker om sin drøm om å bygge en skole i skyen. Du kan høre Sugata Mitra på Disruptive Education 2013 under EDEN-konferansen i Oslo 15. juni.

Hvordan lykkes i en MOOC?

Som jeg har vært inne på i tidligere blogginnlegg er YouTube den største og mest effektive utdanningsinstitusjonen som finnes. En kan finne en video på det meste der, også hvordan lykkes med en MOOC. Denne lille filmsnutten gir deg fem gode råd for hvordan klare å gjennomføre.

Du trenger å:
1. orientere deg - hvilket materiell trenger du, hvilke lenker skal du bruke, når foregår nettmøter
2. gjøre deg synlig - du må ha ett sted hvor du deler dine tanker og refleksjoner i kurset
3. nettverke - du må følge andre som er opptatt av det samme, knytte forbindelser.  Se hvilke forbindelser som fasiltatoren gir deg, lese blogger, komme med kommentarer.  Dine forbindelser og kommentarer er hva kurset handler om.
4. "Cluster" - etablere tettere bånd og relsjoner med dem som er interessert i og jobber med det samme som deg.
5. fokuser - kanskje den største utfordringen. Hvorfor tar du dette kurset? Bruk ditt nettverk for å holde fokus.

Lykke til med din neste MOOC :)



 

Akademisk bokbål?

På tirsdag er jeg invitert til å debattere læremidler i regi av Kulturutvalget og Velferdstinget under den meget  dristige tittel "Akademisk bokbål: er det krise om bokhandlerne går dukken?" Et kjempespennende og veldig relevant tema, for er bokhandlerne læremidlenes fremtid, eller står de i veien?

Debatten om læremidler er bare en del av den lenge varslete informasjons- og kommunikasjonsrevolusjonen vi er midt inne i. Den første revolusjonen handlet om mat.  Vi gikk fra å være avhengig av jakt og fiske til å ta kontroll over matproduksjon, det endret samfunnet.  Den neste revolusjon var varer, varer gikk fra å være et knapphetsgode til å oversvømme samfunnet vårt.  Denne revolusjonen vi er inne i nå er virtuell og intelektuell.  Stadig mer av de fysiske varer og tjenester blir immaterielle. Bankene blir nettbaserte, reisebyråene forsvinner, musikk er ikke lengre en fysisk vare. 3D printing spås å være neste store endring, hvor du i din stue kan printe ut dine nye bukser uten å måtte gå i en butikk.  Dette er bare noen få eksempler. To varer og tjenester som står fremfor en tilsvarende utvikling er utdanning og bøker. Denne utviklingen kommer, norsk boklov eller ikke. Dette må utdanningsinstitusjoner, politikere og forlagsbransje ta inn over seg. Verden er i endring, en kan lære seg å seile eller en kan gå ned med reguleringsfanen til topps.

Vi kan komme med undersøkelser som viser at det å lese på papir er bedre enn å lese digitalt, men spørsmålet er om en stiller de riktige spørsmålene, eller er slike undersøkelser som man roper i skogen får man svar? For kan vi tenke kunnskap og kompetanse slik vi "alltid" har gjort i kunnskapssamfunnet, eller må vi tenke nytt?  Må de som jobber med og mener noe om utdanning ta inn over seg at verden endrer seg, det gjør også kunnskap og kompetanse?

Kunnskap og kompetanse finnes ikke lengre kun mellom to permer. Den tiden er for evig og alltid død. Det er også den kvalitetssikrete læreboken som enkelte, som i andre sammenhenger er svært så liberalistisk, ivrer for.  Det er ikke mulig, eller ønskelig, å operere med et slikt kunnskapssyn i en verden med eksponentiell vekst i informasjon og kunnskap. Hvor farlig den "kvalitessikrete" læreboken er viser denne debatten, fordi læreboken skal, som alle andre kilder, være gjenstand for kildekritikk, men når en setter "kvalitessikret" på den skrus den kritiske vurderingen av.

Utdanning må reformeres, og som en konsekvens læremidlene. Vi ser en tsunami velte over utdanning ettersom ordningen med Massive Open Online Courses brer om seg. Dette er ikke kurs som opererer med "kvalitetssikrete lærebøker med fastpris". Det er heller ikke kurs som sier at du må ha gått på studieforberedende for å være kvalifisert til å studere det du ønsker med minimumskarakter 4 i matematikk og sidemål, og hvor du tas inn på grunnlag av karakteren fra vgs, uavhengig av hvilken kompetanse og interesse du har fem år senere.  Det eksisterende systemet er en vanvittig sløsing med ressurser, og stenger for mye god potensiell kompetanse.  Dette tar da også myndighetene i New California konsekvensen av og gir full akademisk uttelling for studier ved disse åpne online kursene.   MOOCs omtales som den største revolusjonen innen utdanning på 200 år.

På torsdag var jeg tilstede NHOs kompetansedag og hørte på debatt om utdanning. Ingen i panelet berørte dette temaet.  I stedet snakket de om de vanlige tingene: realfagskrise, karakterkrav og styring.  Som Kunnskapsministeren sa: en utdanning skal vare lenge, du tar et valg for mange år.  Men hva om den ikke gjør det?  Hva om det akademiske byråkratiet står for fall?  Hva om vi nå har fått en ny dynamisk utdanningsmodell tilpasset et samfunn i rask endring?

MOOCs skal ikke gjennom mange kommitéer for godkjenning av fagplaner, eksamensordninger og professorale ansettelser. MOOC krever ikke at studentene går gjennom en kvern for å godkjennes. MOOCs oppstår raskt som følge av tilbud og etterspørsel. Et utdannings- og forlagssystem med sitt byråkrati klarer ikke snu seg så fort. De som klarer gjennomfører sine MOOC-kurs.  Motivasjonen er interesse og ikke at du har kommet inn på bakgrunn av kompetanser som ikke er relevant for faget.  Dårlig karakter i sidemål stenger ikke for dine sjanser til å studere realfag, eller omvendt. Du kan om du er 10 eller 50 studere de samme fagene, uavhengig av hvor i verden du befinner deg, en kjempemulighet for alle de talentfulle barn og unge som opplever en skole med få utfordringer, eller godt moden som ønsker endring eller faglig utvikling. Kostnadene ved 10 studenter er ikke så mye større enn ved 10 000. Næringslivet etterspør relevant kompetanse, klart de ikke vil overse denne. Dette er en modell som raskt kan tilpasse seg endring og utvikling i det globale arbeidsmarkedets behov for kompetanse. Tenk for en mulighet dette er til å utdanne relevant, kvalifisert arbeidskraft.

Tilsvarende endrer læremidlene seg. De går gjennom samme utvikling.  Siste tilskudd er Boundless Open Textbooks. Et to måneder gammelt delingsprosjekt for å gi tilgang til gratis læremidler. På to måneder har en halv million brukt disse læremidlene, og aktivteten tilsvarer over 5 år med interaksjon. Målet er åpne utdanningsressurser.  Kunnskap skapes i møtet mellom mennesker og ikke i møtet med en bok, noe Sokrates var opptatt av. Læreboken slik vi kjenner den, brenner det et blått lys for, men vilkårene for kunnskap og informasjon har aldri vært bedre. Den kvalitetssikrete læreboken utfordres ikke bare av slike initiativer, men vel så mye av ulike videoproduksjoner og animasjoner. YouTube er den største læreinstitusjonen som finnes.

Det er på tide å tenke nytt, vi kan ikke vedta oss vekk.  Det eneste vi da risikerer er å vedta oss vekk fra utviklingen. Er det typisk norsk å være med og være god, eller skal vi sitte her med våre reguleringer i annerledeslandet og regulere vekk noen fantastiske muligheter?

Disrupsjon er nå....

Utdanning er i endring. Det er ikke farlig, tvert i mot, det åpner for ufattelige muligheter. Muligheter som ikke er innen den eksisterende modellen. Når Daniel Bell i 1974 snakket om The Coming of Post-Industrial Society snakket han om det kunnskaps- og informasjonssamfunnet vi er på vei inn i.  Det samfunnet hvor utdanning og kompetanse følger noen andre variabler enn i industrisamfunnet.

Dette er imidlertid en krevende øvelse, noe Clayton Christensen, faren til teoriene om disruptive innovasjoner, viser. Han hevder i dette intervjuet at ærverdige Harvard Business School er modent for disrupsjon, men de skjønner ikke dette ved Harvard. Han påpeker at å studere ved Harvard koster skjorten, samtidig som du mister to år med lønn. Når folk går ut fra Harvard får de lønninger som bare noen få, store firmaer kan betale. Disse firmaene lager nå sine egne corporate universities. I tillegg vokser det frem MOOCs og andre onlinetilbud.

Kjernen i Christensens teorier er at vi ikke skal fokusere på teknologien, men hvilken jobb som skal gjøres. Dersom vi hele tiden har fokus på jobben, og ikke teknologien, og det kommer en ny teknologi som gjør jobben bedre, vil vi være på hugget og utnytte teknologien, i stedet for å avvise den til fordel for den eksisterende.

Dessverre har vi en lei tendens innen utdanning å fokusere på teknologien, enten den heter lærer, blyant, bok eller forelesning. Vi avviser ikt basert på noen premisser på hvordan vi vil ha det, heller enn å se hvilken jobb kan denne teknologien løse/gjøre. Hvis spill som DragonBox kan lære barn matematikk hvorfor implementerer vi den ikke i skolene? Hvis Wolfram Alpha har løsninger for matematikk hvorfor bruker vi det ikke i skolene? Argumentet er alltid det samme: maskiner kan ikke erstattet mennesker, vi trenger mennesker. Når vi da har studenter som lovpriser "videoforelesninger" fremfor "vanlige" forelesninger hva betyr da det? Er sosial interaksjon og det vi i dag definerer som læring ulike størrelser? Eller er egentlig læring i den eksisterende modellen så sosial?  Hva er så sosialt med å høre på en som snakker for så å løse oppgaver hver for seg?

Jeg havner alltid i diskusjon om dokumentasjon. Men dokumentasjon krever praksis før vi kan ha noe å dokumentere.  Hvis vi alltid ventet på dokumentasjon ville vi brukt steinøkser fremdeles. Vi må være innovative. Vi må utnytte muligheter.

Dette skjer NÅ! Utdanning på alle nivåer må være oppmerksom på dette.  Ikke minst våre politikere.  Vi står fremfor en valgkamp hvor alle vil sloss om å mene noe om utdanning. Det som kommer til å stå i fokus er basisferdigheter, læreren, karakterkrav til lærerutdanning, lønn, disiplin.  En debatt som om vi fremdeles er på 50-tallet. Imens bygger Sugata Mitra sin skole i skyen slik at alle barn kan lære seg selv.

Utdanning på randen.....

De siste dagene har jeg diskutert MOOC i ulike medier: Bergens Tidende, digi.no og TV2 Nyhetskanalen. I tillegg har jeg holdt en del foredrag hvor jeg har snakket om utdanning, fremtid og MOOC, blant annet på Utdanningskonferansen, Fremtidskonferansen på Nordahl Grieg videregående skole og generaldebatt om utdanning i Sør-Trøndelag fylkesting. Etter å ha jobbet med ikt og læring i noen år merker jeg tydelig at det har skjedd en modning innen emnet.  Det er skjedd en utvikling i holdninger og vilje til å finne gode løsninger for god bruk av ikt i utdanningen.

På TV2 Nyhetskanalen fikk jeg spørsmål om hvorfor norsk utdanning ikke følger med i den digitale revolusjonen og hva som er hindringer. Det går fort på tv og jeg vil gjerne utdype litt her:

1. den digitale revolusjonen utfordrer vår rolleforståelse, maktstrukturer og kunnskapssyn. Vi har lange tradisjoner som er godt forankret.  Vi har noen modeller for utdanning som det er vanskelig å løsrive seg fra. Ved noen av de endringer vi ser konturene av rokkes det i veldig etablerte paradigmer.  Slik er aldri enkelt. Sugata Mitra, som fikk TEDs pris 2013 på $1 million, utfordrer virkelig etablerte strukturer. Han vil bygge en skole i skyen. Å endre en kompleks struktur som utdanning er ikke lett.  Clayton Christensen sammenligner det med å bygge om et fly mens det er i luften.

2. kontroll. I skoleverket har vi en tradisjon for kontroll og forutsigbarhet. Når det innføres noe nytt som ikt i skolen stilles det krav til de nye verktøyene som vi ikke stiller til de eksisterende. Dessuten forventer vi at det skal kunne doumenteres at det virker. Problemet med ikt i skolen er at dette er et "fag" i innovasjonsfasen, derfor er det vanskelig å komme med forskningsdata. Praksis tar tid, og innovasjon er å gå fra det kjente til det ukjente. Flipped classroom er noe som i økende grad omfavnes av lærere i norsk skole.  Dette er, som så mye annet, et pedagogisk grep med utspring i amerikansk utdanning. Vi burde i mye større grad utfordre etablert praksis. Det er ikke slik at den rådende praksis er så fantastisk: frafall, begavete elever, realfagskrise er bare noen få stikkord. Vi har alt å vinne og det er ikke å gamble med elevenes fremtid. Selvsagt skal det være en bevissthet og evaluering av hva vi foretar oss, men vi må i større grad tørre å gå opp nye veier. Det finnes ikke gode eller dårlige erfaringer, kun erfaringer er det et uttrykk som heter. Jeg har tillit til at norske utdannere klarer å foreta kvalifiserte vurderinger underveis.  Når Sebastian Thrun la kurset sitt i kunstig intelligens ut på nett var det ingen som kunne forutse respons og resultater. Det blir jo spennende å se på hvordan responsen blir om Universitetet i Oslo lykkes i sine planer med en onlineløsning av ex.phil.  Gleder meg til fortsettelsen.

3. polarisering i argumentasjonen. Argumentet er til stadighet at datamaskiner ikke kan erstatte mennesker og vi trenger mennesker. Hvem har sagt at vi skal erstatte mennesket? Ikt gir oss et rikere repertoar. I stedet for å lage oss idéer om alt det forferdelige ikt representerer burde vi se hvilke muligheter dette åpner opp. De som svartmaler og demoniserer ikt har i alt for stor grad fått dominere debatten. Det har til tider vært gjort til en høyere ordens øvelse å avvise ikt i utdanningen. Å være uenig i hvordan ikt brukes er greit.  Retorikken som til tider brukes er ikke greit. Like lite som ikt er løsningen på alt like lite er det roten til alt vondt. Alle disse rundene om flytter fokus og tapper energi, for ikt forsvinner ikke om vi fornekter det. Det er bedre at vi har en bevisst holdning til utviklingen.

4. kompetanse. Det kreves selvsagt kompetanse og erfaring for å se hvordan ikt kan utnyttes for læring og innovasjon. Denne kompetanse mangler veldig mange innen utdanningssektoren.  Når dette i tillegg sjelden er tema når utdannere samles sier det seg selv at det er naturlig å fortsette med etablert praksis.  Ikke fordi ikke utdannere ikke er motivert, men de trenger noen rammer og erfaringer. Her burde myndigheter (departement, direktorat, senter for IKT i utdanningen) vært mye høyere på banen. Regelverk, lovverk, krav og forventninger motarbeider mange gode intensjoner. I stedet for at dette overlates til enkeltpersoner, ildsjeler og tilfeldigheter, burde det settes inn mer "trøkk" på å sikre at kompetanse og innsikt er jevnt fordelt i utdanningssektoren. Disse burde og ha vyer og visjoner for norsk utdanning.

Men som jeg innledet med: jeg merker en holdningsendring, og jeg tror vi står fremfor mange spennende tiltak. Det virker som vi står på randen til en spennende utvikling, og Norge skulle ha alle muligheter for innovasjon.

Til slutt skal jeg komme med et forslag:
i Norge har vi realfagskrise. Vi trenger mange ingeniører, raskt. Hva om vi laget MOOCs for å utdanne ingeniører? De som fullfører og passerer blir ingeniører og alle andre får en hevet realfagskompetanse.  De som hopper på og fullfører slike MOOCer vil være veldig motiverte og kvalifiserte. Det ville være et modig og innovativt grep. Jeg vet alle motargumentene, men hva har vi å tape på å prøve? Vi har alt å vinne. Tør vi prøve? Er vi moden for å teste ut et slikt konsept? Det verste som kan skje er at vi finner ut at det ikke var en god idé, det beste mange nye ingeniører.