Itslearnings brukerkonferanse 2011 - Disruption

Etter at jeg i 2008 leste Disrupting Class, og blogget om denne, har begrepene disruptive teknologier fulgt meg. Teorien om disruption er veldig beskrivende for mange av de prosesser vi ser i ulike bransjer rundt oss. Forventningene var derfor stor når jeg så at en av forfatterne, Micael. B. Horn, var satt opp som hovedforedragsholder på årets brukerkonferanse for itslearning. I følge teorien om disruptive teknologier følges sentralisering av desentralisering, alle bransjer følger dette mønsteret. Det kan sammenlignes med en ringer i vann prosess, hvor nye teknologier oppstår i ringene utenfor de eksisterende teknologiene, dette er ett viktig trekk ved disruptive teknologier. Disse teknologiene møter som regel ett behov som ikke dekkes av den/de eksisterende løsningene. Kunder og produkter trekkes mot de ytre ringene. Resesjon driver/aksellerer ofte denne desruptive devolusjonen, og kundene returnerer sjelden tilbake til de opprinnelige teknologiene. Disruption av ulike foretningsmodeller har vært den dominerende historiske mekanisme for å gjøre ting mer tilgjengelig og billigere. Horn viste til mange bransjer som har gått gjennom disse prosessene: bilindustri, filmindustri, musikk, foto, telebransjen. Men disruption, skjer det i skolen? Horn viste til hvordan utdanning går fra State universities via community colleges til online universities. Horn pekte på at alle har ulike læringsbehov og mål på ulik tid. Vi har ulike motivasjoner og pasjoner, dette burde utdanningssystemet ta høyde for, men gjør det ikke. Hvis vi vet at elevene har ulike læringsbehov, hvorfor tar vi ikke konsekvensen av det? Fordi systemet ikke tillater det. Horn peker på at vi har en systemfeil i utdanningssystemet, noe jeg har vært inne på i denne bloggen flere ganger. Både elever og lærere er fanger i ett system av gjensidig avhengighet. ”Conflicting mandates in the way we must teach vs. the way students must learn”.

Når det gjelder å introdusere ny teknologi inn i skolen har det hatt liten effekt. Hvorfor det? Jo, fordi vi har klemt skolen inn i skolens tradisjonelle rammer. Vi har og undervist IKT som ett fag. Vi har ikke fundamentalt endret utdanningssystemet, fra en monolittisk modell, til ett tilpasset miljø. Vi må derfor først introdusere ny teknologi inn i ”Areas of non-consumption”. Dette kan f.eks skje inne fag som skolen pr. i dag ikke kan tilby. Slik kan vi endre utdanningssystemet bit for bit. I USA øker bruken av IKT i læringen. ”Online learning is gaining adoption”, 27% av elevene i USA tok et online kurs i 2009. På grunn av finanskrisen følger utdanning den samme disruptive prosess som vi har sett i industri etter industri. Det følger alltid en S-kurve, med en først rolig vekst, så en rask vekst, hvor det flater ut, og kanskje erstattes av en ny disruptiv teknologi, slik Sonys discman ble erstattet av Apples iPod som nå erstattes av mobiltelefoner/smarttelefoner.

Så den som tror utdanning er forskånet fra endring vil ta sørgelig feil. På ett annet foredrag jeg var på sa en anerkjent svensk professor, som svar på en utfordring om endring i auditoriet: at dette er en 3000 år gammel modell. Underforstått: har det fungert i 3000 år, så fungerer det vel og de neste 3000 år også. Eller kanskje ikke?

Horn hadde ett engasjert og interessant foredrag. Spesielt likte jeg at han utfordret vurderingssystemene våre og vårt kunnskapssyn. Vi fokuserer i (norsk) utdanning altfor mye på tilstedeværelse. Vi legger vekt på tid brukt, men vi burde fokusere på kompetanse: hva har eleven/studenten lært? Vi må gå fra Seat-time til competence-based utdanning.

In general, move beyond focus on inputs to processes!