Sunday, April 3, 2011

Bokens symbolbærende kraft.

Verden "går fremover", drevet av en teknologisk utvikling. Ofte blir vi så opptatt av muligheter og fremtid at fortiden kan bli "glemt". Perspektiv, "point-of-view", et kjent begrep i literaturanalyse, gjennom hvem sine øyne ser vi historien utfolde seg? Hva ser vi? Vi som jobber med utdanning og læremidler er ofte opptatt av bøker som kilde til kunnskap. Vi ser at mellom to permer finnes det informasjon, som på mange måter er lettere tilgjengelig i digital form. En kan ha tilgang til all verdens kunnskap/informasjon ett tastetrykk unna. Parallellene ved overgangen fra trykte bøker til digitale "bøker" trekkes ofte tilbake til Sokrates og Platon, ved overgangen fra muntlig kultur til skriftbasert kultur, og hva det å skriftliggjøre det muntlige ville gjøre med sinn og minne. Mange bestrider digitalbokens verdi ved å referere til lukten av bøker, følelsen av å ta på en bok, leseopplevelsen i en fysisk bok, men faktum er at salget av digitale bøker har eksplodert etter at de ble utviklet gode redskaper for digital lesning. Utviklingen sammenlignes ofte med hva som har skjedd for bilder og musikk. Men så skjer det noe som får en til å tenke. En bok er noe mer enn ord mellom to permer som kan digitaliseres. En bok har en symbolbærende verdi langt ut over det fysiske medium. Når en pastor i USA velger å brenne en bok, er det ikke en tilfeldig valgt handling. Handlingen gir da også utslag i andre deler av verden, med dypt tragiske konsekvenser. En kan si at reaksjonen står ikke i forhold til provokasjonen. Dersom en skal følge logikken i like for like, tann for tann, burde kanskje brenning av en religiøs bok følges opp av at den boken pastoren holdt hellig ble brent tilbake. Bokbål.... ordene får det til å gå kaldt nedover ryggen. Hva har ikke bokbål representert opp igjennom tiden? Tapet var stort da biblioteket i Alexandria gikk opp i flammer, kirkens brenning av kjetterske bøker under inkvisisjonen, nazistenes bokbål. Bøker representerer frihet og toleranse, tanker, kunnskap. De som brenner dem vil dominere folks tanker og frihet. Å brenne bøker, uansett bok, representerer ikke ytringsfrihet. Det er tankekontroll, intoleranse og ønske om dominans. Din tanke er fri, kanskje. Revolusjonene i nord-Afrika viser ordets kraft. Når befolkningen får tilgang til usensurert informasjon, kunnskap, handler de. Mennesket vil være fri. Boktrykkerkunsten ga oss reformasjonen ved at Bibler ble tilgjengelig for den jevne mann, og ikke forbeholdt geistlige. Digital informasjon er vanskeligere å sensurere, stoppe, begrense og brenne. Selvom de med makt forsøker, slik vi så under revolusjonen i Egypt. Vil digitale bøker ha like store konsekvenser for maktstrukturene i verden som den trykte boken fikk? Vil vi oppleve digitale bokbål, og i så fall, hvordan unngå dem?

3 comments:

Bjørn Are said...

Hei!

Vi deler helt kart synet på at det er ille at bøker og kulturskatter ødelegges, og at det er et uheldig symbol å brenne bøker.

Men jeg tror du dels overdriver og dels er på villspor når du sier at

Tapet var stort da biblioteket i Alexandria gikk opp i flammer, kirkens brenning av kjetterske bøker under inkvisisjonen, nazistenes bokbål.

Så vidt jeg forstår saken gikk ingen eller kun en svært liten del av vår kulturarv tapt ved disse anledningene, dels fordi biblioteket i Aleksandria ikke var det eneste i antikken (og det er uklart når og hvordan det ble ødelagt), dels fordi det som ble brent ved ulike anledninger befant seg som kopier andre steder (hvor mye klarte nazistene egentlig å ødelegge helt?) og dels fordi det som kan ha gått helt tapt ikke var fullt så viktige skrifter som man skulle tro (hvis man da ikke mener at "svartebøker" og opposisjonsteologi er svært verdifullt).

Det har nok blitt borte langt mer bøker i kriger og katastrofer og nedgangstider (som i folkevandringstiden da man ikke hadde økonomi til å kopiere alle bøker) enn ved bevisste ødeleggelser.

Mer spennende i en "BI-sammenheng" er vel hvordan vi kan og bør begrunne å ta vare på bøker, selv om det ikke alltid skulle være økonomisk lønnsomt.

June said...

Takk for mange gode poeng, som jeg stort sett ikke kan si meg uenig i. Mht til brannen i Alexandria vet vi ikke hva som gikk tapt, og mht nazistenes bokbål gikk nok ikke verdensliteraturen glipp av noe. problemet er vel mer hvilke tanker og potensielle skrifter slike handlinger legger en demper på. At inkvisisjoen ødela skrifter og tanker for ettertiden tror jeg er hevet over enhver tvil, blant annet er det meste av mayakulturens rikholdige skriftskatt gått opp i røyk.

Bjørn Are said...

Mye bra poenger her;-)

Biblioteket i Aleksandria gikk antagelig gradvis under ved sviktende økonomi fra midten av hundretallet før Kristus, slik at bøkene antagelig dels ble overført til andre steder, dels ble tatt med hjem og dels bare ble ødelagt siden papyrus holdt seg dårlig i det fuktige klimaet (byen ligger ikke akkurat i ørkenen) - og så ble muligens noe (eller senere samlinger) ødelagt av opptøyer og branner under Cæsar, samt på 100- og 200-tallet.

Mye ble nok også kopiert til andre samlinger og andre byer, slik at det meste av interesse fra det opprinnelige biblioteket nok var i behold til i hvertfall 600-tallet. Det er i det hele tatt meningsløst å spørre om hva som gikk tapt med ødeleggelsen av biblioteket i A, både fordi det (satt på spissen) ikke ble ødelagt (ved en enkelt hendelse) og fordi skriftene ikke gikk tapt (fantes andre steder...).

Ellers var det en pussig sak med inkvisisjonen i Sør-Amerika, Landa (den verste av inkvisitorene) ødela atskillig titalls mayaskrifter, men er samtidig den vi kan takke for at vi kjenner såpass godt til mayaenes kultur og at deres religion faktisk fortsatt eksisterer, siden han var så god til å dokumentere den.

Historien er kort sagt ikke så enkel å få på formel...