Bokens symbolbærende kraft.

Verden "går fremover", drevet av en teknologisk utvikling. Ofte blir vi så opptatt av muligheter og fremtid at fortiden kan bli "glemt". Perspektiv, "point-of-view", et kjent begrep i literaturanalyse, gjennom hvem sine øyne ser vi historien utfolde seg? Hva ser vi? Vi som jobber med utdanning og læremidler er ofte opptatt av bøker som kilde til kunnskap. Vi ser at mellom to permer finnes det informasjon, som på mange måter er lettere tilgjengelig i digital form. En kan ha tilgang til all verdens kunnskap/informasjon ett tastetrykk unna. Parallellene ved overgangen fra trykte bøker til digitale "bøker" trekkes ofte tilbake til Sokrates og Platon, ved overgangen fra muntlig kultur til skriftbasert kultur, og hva det å skriftliggjøre det muntlige ville gjøre med sinn og minne. Mange bestrider digitalbokens verdi ved å referere til lukten av bøker, følelsen av å ta på en bok, leseopplevelsen i en fysisk bok, men faktum er at salget av digitale bøker har eksplodert etter at de ble utviklet gode redskaper for digital lesning. Utviklingen sammenlignes ofte med hva som har skjedd for bilder og musikk. Men så skjer det noe som får en til å tenke. En bok er noe mer enn ord mellom to permer som kan digitaliseres. En bok har en symbolbærende verdi langt ut over det fysiske medium. Når en pastor i USA velger å brenne en bok, er det ikke en tilfeldig valgt handling. Handlingen gir da også utslag i andre deler av verden, med dypt tragiske konsekvenser. En kan si at reaksjonen står ikke i forhold til provokasjonen. Dersom en skal følge logikken i like for like, tann for tann, burde kanskje brenning av en religiøs bok følges opp av at den boken pastoren holdt hellig ble brent tilbake. Bokbål.... ordene får det til å gå kaldt nedover ryggen. Hva har ikke bokbål representert opp igjennom tiden? Tapet var stort da biblioteket i Alexandria gikk opp i flammer, kirkens brenning av kjetterske bøker under inkvisisjonen, nazistenes bokbål. Bøker representerer frihet og toleranse, tanker, kunnskap. De som brenner dem vil dominere folks tanker og frihet. Å brenne bøker, uansett bok, representerer ikke ytringsfrihet. Det er tankekontroll, intoleranse og ønske om dominans. Din tanke er fri, kanskje. Revolusjonene i nord-Afrika viser ordets kraft. Når befolkningen får tilgang til usensurert informasjon, kunnskap, handler de. Mennesket vil være fri. Boktrykkerkunsten ga oss reformasjonen ved at Bibler ble tilgjengelig for den jevne mann, og ikke forbeholdt geistlige. Digital informasjon er vanskeligere å sensurere, stoppe, begrense og brenne. Selvom de med makt forsøker, slik vi så under revolusjonen i Egypt. Vil digitale bøker ha like store konsekvenser for maktstrukturene i verden som den trykte boken fikk? Vil vi oppleve digitale bokbål, og i så fall, hvordan unngå dem?