Utdanningsparadigmer

De av dere som har fulgt bloggen min og lest en del av innleggene mine vet at jeg er opptatt av at vi har en systemfeil i utdanningssystemet, som både lærere og elever er fanget i. Innføring av ny teknologi i klasserommet kan i liten grad endre dette, eller forbedre systemet dersom vi bare “setter strøm på” gamle modeller, metoder og læremidler.  Av denne grunn er det så mange undersøkelser som konkluderer med at digital teknologi inn i skolen har liten eller ingen effekt, i verste fall er det dysfunksjonelt.  Dette fordi det i liten grad stilles spørsmål med premissene, så i vi vår desperate jakt på å forbedre det vi oppfatter som fallende resultater innfører vi mer av det som ikke virker, og “tester elevene i hjel”.  De blir så travelt opptatt med å forberede seg til ulike tester at det blir liten tid til refleksjon, kritisk, selvstendig tenkning og utvikling av kognitive ferdigheter. Jeg har tidligere på bloggen her referert til Sir Ken Robinson, som er opptatt av utdanning og som har mange argumenter jeg synes absolutt bør tas på alvor. Sjelden har jeg sett dette så godt gjort rede for som i dette innslaget, som jeg fant Cooperative Catalyst, ett tips via @Shellterrell på Twitter.  Alle som jobber med, eller mener noe om utdanning, burde se denne, og reflektere over en del av argumentene som settes frem her.  Spesielt er det tankevekkende det han sier om den ADHD-epidemien som rir de vestlige skoler.