Myter om teknologi i skolen.

Øystein Johannessen viser i sin blogg til ett innlegg av Kentrao Toyama om myter om teknologi i utdanning, og oppfordrer til deltakelse i debatten.  Oppfordring tatt og her kommer mitt innlegg:

Forfatter sier at teknologi kan gjøre gode skoler bedre, og dårlige skoler verre.  At den voksne er den viktigste faktor for læring, og at de ferdigheter som trengs i det 21. århundre og var de som trengtes i det 20. århundre, og at det læres uten bruk av teknologi.  Han kommer og med noen kommentarer om bruk av teknologi som tv i skolen.

Problemet med argumentasjonen til Toyama er ikke hans påpekninger av teknologiens tilkortkomninger på mange områder. Han har rett i mange av sine argumenter.  Problemet er at han ikke tar inn over seg at denne teknologien er annerledes enn annen teknologi.  Den digitale teknologien gjør noe med våre samhandlingsmønstre, vår kunnskap, vår kompetanse, vårt samfunn.  Dette er det livsfarlig å overse, spesielt i samfunn og blant grupper som ellers har lite ressurser. Argumentasjonen ligger egentlig på ett nivå om hvorvidt det er nødvendig å lære å lese eller ikke, fordi en bok kan aldri kompensere for en god lærer med god fortellerteknikk og formidlingsevne.  Og en bok kan ikke lære deg noe ikke en lærer kan gjøre bedre. På samme måte som bøker har sine fordeler og begrensninger, og er avhengig av brukerkompetanse, slik er det og med teknologi. Mange har tilegnet seg kunnskap gjennom bruk av bøker som de aldri hadde fått av sin lærer, så og med teknologi.

Teknologien er her, den gjør noe med oss, den gjør noe med vårt samfunn, som ikke har paralleller i historien, godt eksemplifisert i vedlagte TED Talk av Amber Case. Når skal vi slutte med dette teknoligifokuset og i stedet se på hvilket samfunn lever vi i, hvilke ferdigheter og kompetanser trenger vi, hvordan skal opplæringen til de unge legges til rette for å nå disse målene?

I morgen starter BETT, den største messen innen teknologi for læring, og nordmenn reiser i flokk og følge for å se det nyeste på teknologifronten. Men dette handler ikke om, for eller i mot teknologi.  Som Amber Case avslutter med:  teknologien gjør oss mer human, this is still human connection, it is just done in a different way, it ends up being more human than technology because we are co-creating each other all the time. We are increasing our humaness, the ability to communicate with each other regardless of geography.