Nye dører åpnes i det digitale univers

Virtuelle verdener er fremdeles et forholdsvis uutforsket felt i skolen, og mange har problemer med å se hvordan disse digitale verdenene kan utnyttes i opplæringssammenheng. Mye av dette bunner i kunnskapssyn; hva skal elevene lære  – forståelse og kognitive ferdigheter (som kan være krevende å måle (en ting er å si at elevene skal kunne dette, et annet er hvordan oppnå det i praksis)) eller memorerbar, reproduserbar informasjon/kunnskap? I en virtuell verden er det vanskelig å styre elevene slik man kan  når trykte medier benyttes som læringskilde.  Spørsmålet blir hvilken kompetanse trenger vi at våre barn og unge forlater skoleverket med? En kompetanse de definitivt trenger i dag er flerkulturell kompetanse.  Det kan være en utfordring å tilegne seg. Dette prosjektet : Understanding Islam through Virtual Worlds er et spennende prosjekt, som på en elegant måte kombinerer mengde ulike ferdigheter og kompetanser for det 21. århundre.  Et godt eksempel på at virtuelle verdener er mye mer en on-line spill, som kan ha en verdi i seg selv.

3 ways the brain creates meaning

Formell utdannelse og skolegang  har aldri vært av større betyding for den yrkesaktive generasjonen.  Utallige undersøkelser viser at manglende utdannelse ikke bare gir dårligere forutsetninger på arbeidsmarkedet, men er og opphav til mange sosiale, psykiske og fysiske utfordringer. Når vi har et samfunn hvor denne formelle kvalifiseringen er av stor betydning både for enkeltindividet og for samfunnet, er det et tankekors og et stort problem at en tredjedel av ungommen ikke fullfører videregående utdanning (spesielt et guttefenomen), og det som ikke kommer frem av tallene er hvor stor andel av av de resterende to tredjedelene oppnår ikke sitt kompetanse og kunnskapspotensiale i den skolen vi har i dag.  Det vanlige svaret på dette er mer av det vi allerede har: flere lærere, flere timer, mer karakterer, mer disiplin, mer konkurranse - og mer teknologi inn i skolen.

Jeg har lite tro på at mer teknologi er svaret om ikke denne teknologien representerer noe annet enn det som allerede er i skolen. Vi begynner etterhvert å få ganske mye kunnskap om hvordan hjernen fungerer, hvordan læring og meningsdannelse skjer, likevel fungerer skolens strukturer etter mye av de samme rammene som ble etablert på et tidspunkt når vi ikke hadde denne kunnskapen, og hvor kravet til kompetanse var helt anderledes.

I grunnskolen har elevene i en klasse bare en fellesnevner: årstallet de ble født, der slutter likheten.  Likevel forventer vi samme progresjon og at samme rammer skal passe alle.  Vi lager og “aldersghettoer”: småbarnsavdeling og storebarnsavdeling i barnehage, småskole, mellomsteg, ungdomsskole, etc.  Vi gir lite rom for læring mellom generasjoner/aldersgrupper.

Tom Wujec holder her et kort innlegg om hvordan hjernen forstår komplekse ideer. Det hadde vært kjekt om skolen kunne hatt mulighet og vilje til å tenkt og handlet litt mer alternativt basert på mye av den nye kunnskapen vi sitter på og mulighetene vi har tilgjengelig.

Wiring a web for global good

Gordon Brown snakker her om hvordan nettet og kommunikasjonsteknologien for alltid har endret (den globale) politikken.  Eliter kan ikke lengre styre suverent slik de har gjort før.  Et interessant foredrag.

Disruptive Innovation

På bloggen MondayDots prøver Jeff Monday å forklare Clayton Christens teorier om disruptive innovasjoner på en enkel måte. Christensens teorier gjelder ikke bare næringslivet, men og skoleverket.  I boken Disrupting Class, som jeg har omtalt tidligere, peker han på noen av utfordringene skoleverket står overfor.  Kanskje denne kan være nyttig for skolen og og ikke bare næringslivet?

 

Rebuilding the World

Don Tapscott, forfatter av Wikinomics, Growing Up Digital, Grown Up Digital snakker her om sin neste bok, Rebuilding the World. Han snakker om den revolusjonen/overgangen vi står overfor og om utfordringer vi må møte for å takle fremtidens utfordringer. Et interessant fordrag om hvordan gårsdagens løsninger ikke er svar på morgendagens utfordringer. Det som er spennende for oss som jobber med skole er at han sier at de smarteste elevene ikke går på forelesninger, for kunnskapen sitter ikke hos professorene.

The new keynote "Rebuilding the World" by Don Tapscott from Sander Duivestein on Vimeo.

Free

Chris Anderson, forfatter av The Long Tail, kommer i disse dager ut med en ny bok, Free. Der diskuterer han hvordan gratis-prinsippet generer inntekter innenfor ulike sektorer.  Han utfordrer en del etablerte økonomiske prinsipper, og boken er omdiskutert allerede før den kom ut. I tråd med egen filosofi er boken tilgjengelig online, gratis.  En kan velge mellom en audiobok eller en “trykt” utgave.

 

FREE (full book) by Chris Anderson

5000 dager

I desember 2007 holdt Kevin Kelley, exec editor i Wired, dette foredraget om nettets fremtid. Han sier at nettet slik vi kjenner det er 5000 dager og filosoferer over hvilke endringer vi vil se de neste 5000 dager. Veldig tankevekkende, for ingen ville for 5000 dager siden forestilt seg situasjonen vi har i dag, som vi nå tar som en selvfølge. Det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden.

Digitale bøker

Sitter her en varm sommerdag og hører på Kurer på P2 hvor de snakker om digitale bøker og leseplater. Eirik Newt blir intervjuet og sier vi må ta vare på den gamle lesekulturen og at folk ønsker å eie sine egne bøker. Ja, gjør de det?  Jeg er så “gammel” at jeg husker LP-platene; det var viktig å ha førsteutgivelser, spesialutgaver, tekstcoveret som fulgte platene, og store platesamlinger stod fremme for å vise hva man hadde.  Hvor befinner alle disse platene seg i dag – stuet vekk eller kastet.  All den musikken jeg kan ønske meg har jeg tilgjengelig i en liten dippedutt, med meg - hele tiden.  Jeg har ikke behov for noe fysisk medium,  tar bare plass likevel. 

Neste produkt: bilder. Det har aldri før i historien vært tatt så mange bilder som etter digitalkameraets inntog.  Flesteparten av disse bildene antar aldri noen fysisk form (tenk på all den plassen store fotoalbum tar, og dessuten falmer bildene etterhvert).   Men jeg kan ha alle bildene mine med meg i et lite lagingsmedium og plage slekt og venner med feriebilder og barnebilder. Jeg kan dele dem i det uendelige på ulike nettsteder.  Fysisk form? de færreste bildene antar noen gang det.

Bøker: jeg elsker bøker, har alltid vært en bokorm. Sluker mange ulike genere og leser etter innfallsmetoden; hva er jeg i humør til å lese i dag?  Holder derfor på med mange bøker parallelt: romaner og fagbøker av ymse slag. Jeg har mange bøker, og de tar myyye plass. For de aller fleste bøkenes vedkommende (enten det er romaner eller fagliteratur) er det innholdet jeg er opptatt av, bokens fysiske manifestering betyr lite.  Bøker tar plass, er tunge og for noen vedkommende litt uhånderlige.   Jeg reiser en del, og da vil jeg gjerne ha med meg lesestoff; bøker.  Helst flere, men som sagt: tung og stor, alså må jeg begrense meg.  Tenk å ha alle bøkene sine tilgjengelig til enhver tid, med notater, referanser, merknader, etc. En drøm for en bokorm.  I tillegg får jeg frigjort plass i heimen som alle disse bøkene tar.  Etterhvert som boligprisene stiger og plass blir dyrere og dyrere, er nok det noe folk vil være opptatt av- sette av flere dyre kvadratmeter til bøker er det ikke alle som vil unne seg.

Jeg ser virkelig frem til den digitale bokens tidsalder, med lett tilgang og gode lesemedium.  Jeg tror og at pc’ene kommer til å bli preget av leseplatens fremvekst, for hvorfor skal en pc’være så stor og klumpete når en leseplate er så liten og elegant?

Musikk og foto er vitalt som aldri før takket være digitale medier, jeg ser frem til at det samme skjer for bøker, men at de kommer til å anta en annen form tror jeg nok.  Bare tenk dere Harry Potter i digital utgave.

Myter om de digitalt innfødte?

Der er skrevet og sagt mye om hvordan barn og unges medievaner endrer seg som følge av utviklingen av digitale medier. Markedsanalysefirmaet Nielsen har gjort en stor undersøkelse av disse medievanene, og den slår hull på en del myter/oppfatninger om disse medievanene. Blant annet er TV-mediets død betydelig overdrevet. De som i størst grad bruker nettet til å surfe er ikke ungdom, men voksne, ungdom svikter ikke tradisjonelle medier som aviser og radio (mer enn de voksne), og er ikke de multi-taskerne vi tar dem for i sin mediebruk. Rapporten er absolutt verdt en titt.
Nielsen Study: How Teens Use Media (June 2009) -- Read in "Full Screen" Mode

Hvordan søke på Twitter?

For de som ikke helt har fått med seg hvordan Twitter kan være et nyttig søkeverktøy kan kanskje denne videoen fra CommonCraft være opplysende.