Nylig ble det lagt frem en Stortingsmelding om ny lærerutdanning, med krav om faglig fordypning og spesialisering. Samtidig leser vi i Bergen Tidende i dag at 1/3 av elevene faller fra i videregående opplæring (ikke akkurat nye tall). Kjell skriver på sin blogg at der er dårlig rekruttering til læreryrket. Clayton Christensens bok Disrupting Class er snart obligatorisk lesning for alle som mener noe om skole.
Folk reiser mer, flytter mer, jobber til ukurante tider, og i morges hørte vi på radioen at skilte foreldre vil at barna deres skal gå på to skoler (delt foreldreansvar, delt hjem, delt skole). Tallet på barn som får hjemmeundervisning er økende.
Alt dette i en tid hvor utdanning aldri har vært viktigere – vi lever i meritokratiske tider, hvor folks evner, kunnskaper og kompetanser i stor grad avgjør deres skjebne på arbeidsmarkedet. Skolen har, som jeg har vært inne på tidligere, vært en forholdsvis skjermet sektor. Mange begynner nå å fremheve de mange on-line tilbudene fra lærere som elever kan benytte seg av. Et av disse heter WiZiQ. Det er et virtuelt klasserom med interaktive tavler, et utall av opptaks- og opplastningfunksjoner, en delingsarena hvor lærere har lastet opp tester og ulike undervisningsøkter, et nettsamfunn, m.m. Det som er interessant er at de reklamerer med at: “There is a teacher in everyone. Becomme a teacher.” Så kan en få seg en konto og et virtuelt klasserom, for som det står “Anyone can Teach and Learn Live, Online”. Det tar under ett minutt å bli en virtuell lærer. Hvorvidt du får elever er avhengig av kvaliteten på undervisningen din.
Nå vil sikkert 99% av dem som leser dette si: for noe tull, ingen kan erstatte læreren, klassen, skolen, og dette er bare humburg, i beste fall et (dårlig!) supplement. Jeg skal ikke si at dette er fremtiden, eller om det er en god eller dårlig ide, men jeg vi si noen ord: bilder, musikk og sannsynligvis bøker. Det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden.
No comments:
Post a Comment