Digital kidnapping - er dine barn i faresonen?

Sosiale medier er så kjekt, ikke minst å dele bilder av våre søte håpefulle. Ikke sant? Små koselige hverdagsøyeblikk.  Nå er det sånn at mange advarer mot å dele slike bilder av hensyn til barna. I en artikkel i Aftenposten ber barn foreldre skjerpe seg. Men å dele bilder av de søte små på sosiale medier kan ha langt større og mer urovekkende konsekvenser enn at de små blir flau over det deres foreldre har delt. Har du hørt om digital kidnapping?  Vel, desverre, alt som skjer i RL (real life) skjer også i cyberspace. Et nytt og økende fenomen er såkalt digital kidnapping.  Det betyr at andre tar bildene du har lagt ut av dine håpefulle og enten utgir dem for sine egne, og/eller bruker dem i helt andre sammenhenger.   Svært mange av dem som gjør dette er unge kvinner som bruker hashtaggen #babyRP (baby role playing). Det har utviklet seg en egen subkultur rundt dette.

I en verden hvor det er så lett å dele, og hvor ting spres så fort som det gjør på internett er det viktig å utvise det som heter digital dømmekraft, og kanskje tenke to ganger før en poster noe, spesielt av mindreårige. Det er ikke lov å poste bilder av andres barn, eller voksne, for den saks skyld mot deres vilje. Men dette er et felt med en stor gråsone, og kanskje bør en holde seg til førevar-prinsippet?







Dette og mer til i boken min som kommer 26.8
https://response.questback.com/fagbokforlaget/laeringiendigitaltid/

Update:
på  Twitter får jeg kommentar om at å kalle dette for kidnapping er drøyt. Nå er det ikke jeg som har kommet på dette begrepet. Spørsmålet er likevel: er dette drøyt? Kvalifiserer dette for betegnelsen digital kidnapping?

Læring i en digital tid

Utdanner vi dagens ungdom for gårsdagens samfunn?  Dette er en av problemstillingene jeg tar opp i min kommende bok Læring i en digital tid.

For vi lever i en tid med store endringer. Vi lever i en tid med eksponentiell utvikling. Dette skaper muligheter og utfordringer.

Hva vil eksponentiell vekst si? Jeg husker min far brukte å fortelle denne historien for å illustrere det:

En mann hadde utført en oppgave for keiseren i Kina, som han var så fornøyd med at han sa til mannen, du kan be om hva du vil.  Mannen svarte med å legge frem ett sjakkbrett og sa: jeg vil ha ett riskorn for den første ruten i sjakkbrettet, så vil jeg doble det til neste rute, og så doble videre for hver rute i sjakkbrettet frem til siste rute.
Keiseren synes dette var et merkelig ønske, hvorfor ba han ikke om gull og andre ting.  Men et så lite ønske kunne han da saktens innfri.  Det viste seg at lenge før de var kommet til den siste ruten i sjakkbrettet var det ikke nok ris i Kina til å innfri ønsket.

Dette er loven om eksponentiell vekst.  Den første ruten var ett riskorn, den andre to, den tredje fire, den fjerde 8, den femte 16, den sjette 32.  På et tidspunkt bikker denne kurven rett i været, og fordoblingen blir enorm. Da har vi det som kalles eksponentiell vekst. (den originale historien kan du finne her, takk til Harald Groven for lenke :) )

Ray Kurtzweil påpeker i boken sin The Singularity is near at vi sliter med å forholde oss til eksponentiell vekst fordi vi mentalt forholder oss til linjær vekst. Dette medfører utfordringer med å faktisk oppfatte hvor omfattende endringene vi gjennomlever er. Kurtzweil bruker disse illustrasjonene for å forklare:

Hvis en ser på dem ser en ganske stor forskjell i fremstillingen av utviklingen mellom disse to bildene.

Når det gjelder kunnskap og informasjon er den underlagt loven om eksponentiell vekst.  Singularity refererer til at den kunstige intelligensen vil overstige menneskenes. Allerede ser vi at AI (artificial intelligence) blir smartere og smartere.  Kurtzweil sier dette vil skje i 2029. Det vil si før dagens små er ferdige med sin utdanning.  Tar vi dette inn over oss i dagens utdanningsdebatt? Forstår vi egentlig hva som skjer?

Min bok er et forsøk på å være et innlegg i denne problemstillingen. Jeg tar opp slike utfordringer, men også mer hverdagslige ting som mobbing, nettvett, digital dannelse, digital dømmekraft. Det digitale univers er en verden av muligheter og utfordringer. 

Lære et nytt språk raskt og effektivt? Prøv Duolingo.

Alle som har prøvd å lære et nytt språk vet at det kan være en krevende øvelse. Duolingo er et glimrende program for å lære et nytt språk på en enkel måte, eller gjenoppfriske et språk du har glemt. Duolingo laster du ned på din "dings", smarttelefon, nettbrett, pc, mac, og så går du gjennom korte leksjoner.  De er tilpasset slik at du fint kan ta gjøre dem mens du sitter på bussen, flyet, reklamepausen på tv, eller andre øyeblikk som er "døtid".  Duolingo er veldig effektivt som læringsmedium.  En uavhengig studie som ble gjort ved The University of South Carolina viste at 34 timer  brukt på Duolingo var like effektivt som et 11-ukers språkkurs.
Duolingo bruker alle sanser: du hører, leser, snakker, hører opptak av din egen uttale og skriver. Du får tilbakemeldinger på hvor mye du har klart, og kan selvsagt koble deg sammen med andre og dele resultater.

Denne formen for læring som Duolingo representerer omtales ofte som mikrolæring, og er en læringsform vi kommer til å se mer og mer av i fremtiden.  Små enkle leksjoner på våre håndholdte enheter.