BETT 2009

Da er vi vel hjemme igjen etter noen vellykkete dager i London, hvor målet først og fremst var den store IKT-messen, BETTshow. Dette er vel Europas største messe innen området, med mer enn 30 000 besøkende og en uendelig mengde utstillere. Norge er godt representert både i form av deltakerere og utstillere.

Jeg hadde store planer om å blogge fra messen og oppholdet, men nettdekning i London er ikke å skryte av. Det å være nesten en uke offline kan være litt av en prøvelse, spesielt når målet er en IKT-messe.
Selv om fokuset på BETT er utstyr og programvare er der og mange gode foredrag. Den første dagen var vi på ett som het: "25 years of ITC. What have we learned?" og foreleser het Clare Johnson, og hun er Senior Director The National Strategies.

Hun har lang erfaring med bruk av IKT i skolen. Hun startet i januar 1977 på sine første datastudier med hullkort og programmering i Basic. Faget var kun på 60 timer i året. Hun synes det første året var det mest spennende, da skrev de sitt eget pensum, definerte sine egne kvalifikasjoner, det var mye samarbeid mellom skolene, de arbeidet sammen slik vi ønsker lærere skal samarbeide, og de måtte ta ansvar for sin egen skjebne. I forlengelsen av denne erfaringen stilte hun spørsmålet: Hva er det vi som profesjonelle har ansvar for?

Så kom 80-tallet med billige pc’er til alle skoler, floppy-disken gjorde sitt inntog og for første gang hadde de et initiativ om hva teknologi kunne gjøre for oss i skolen. Hun fortsatte med litt historikk. I dag har engelske skoler nådd målet om 1:1 tilgang til PC’er i skolen nasjonalt.

Vi har gjort oss en del erfaringer i løpet av disse årene: Hardware endrer seg, bare se hvordan blant annet pc og produkter som portabelt minne (floppydisk-minnepinn) har endret form. I dag er "Personal Access" nøkkelen – any time, anywhere, and my own. Hun sammenlignet pc’en med mobiltelefonen: mobiltelefonen er din og du lar ikke andre bruke den, kanskje du låner den vekk litt, men det er en personlig eiendel, slik er det og med pc’en.

Hun fokuserte på at vi ikke er gode nok til å bedømme educational software. Vi har mengder med innhold - elevene og lærerne trenger å lære seg å kunne bedømme alt dette innholdet som folk vil selge til dem.

Den kanskje største endringen som har skjedd er at de lærerende blir ”Publishers”; de blir selv produsenter av læringsinnhold. Kan vi få andre personer enn læreren til å bedømme det elevene produserer? Public publishing er en vurderingsmetode vi ikke utnytter godt nok.

Hun spurte og: "Do we make good judgements about quality or use we are given?" Hun fokuserte her på læreplan og vurdering. Johnson sa at dersom vi skylder på vurderingssystemene for ikke å gjøre noe, har vi gjort en alvorlig feilvurdering og lager ris til egen bak. Hun spurte om noen virkelig mente at det gikk ann å lære geografi uten å ta hensyn til den relevate teknologien? Vi kan ikke si at vi venter med IKT til vurderingssystemene er på plass (denne debatten kjenner jeg godt fra hjemlige forhold). Johnson sa der er mye forskning og vi vet en hel del om IKT, undervisning og læring. Hun viste blant annet til BECTA.

Ved Notingham University har de gjort en undersøkelse om bruk av web 2.0 teknologi: elever bruker den, men ikke lærere. Selv i 2007 er 52% av tiden brukt i klasserommet avskrift fra tavle eller bok, 33% av tiden lytterelevene til en lærer. Dette står i stor kontrast til tiden brukt utenfor skolen.

Johnson viste en modell med fire overlappende sirkler som alle var sentrale for kvaliteten på læring og undervisning:

Subject Knowledge: kunne nøkkelbegreper, vanlige feiloppfatninger, progresjon, gjeldende aplikasjoner - ny kunnskap

Teaching Reportoire: skills and technique: vite hvordan man skal spørre, forklare, guide, modellere og strukturere læring

Conditions for learning: vite hvordan man leder klasser, grupper individer, hvordan samhandle med elever i ulike aldersgrupper, Kunnskap om tidligere læring, tidligere tilknytning og læringspreferanser, omgivelser

Teaching and learning models

Modernisering av profesjonen er nøkkelen til sikre bedre, mer innovativ bruk av teknlogi - hva er våre forventninger til lærere og deres utøvelse av sitt yrke?

De lærende må læres opp til å bli uavhengige, treffe valg og lære i sitt tempo - hvordan kan vi bruke teknologien for å oppnå det? Hvordan kan vi bruke de verktøyene som engasjerer elevene til å lære det vi alle verdsetter?

Hva trenger vi å gjøre for å få våre kolleger til å bli oppglødd over mulighetene - fordi stadig flere elever blir mindre og mindre engasjert i den tradisjonelle skolemodellen og der er sterke økonomiske og moralske argumenter for å stoppe denne utviklingen.

PDS

I Hordaland fylkeskommune holder vi på å bygge opp noe vi kaller PDS (Pedagogisk-Digitalt Støttesystem). PDS er ment som en satsing og fokus på de pedagogiske sidene ved Den digitale skole. Dette består i at alle skolene har en IKT-konsulent som er en rent merkantil stilling. I tillegg er det noe som kalles eKoordinator på hver skole. Dette er en som skal være en ressursperson på skolen i forhold til pedagogisk bruk av IKT i undervisningen. Dette er en pedagogisk funksjon, og skal innehas av en av lærerne på skolen. Hordaland har delt sine 46 skoler inn i 6 regioner, og i hver region her vi en ePedagog. Dette er lærere som har frikjøp for å være ressurspersoner i forhold til Den digitale skole. Blant annet har de som oppgave å følge opp eKoordinatorene i egen region. I tillegg har vi noen pilotskoler i noe vi kaller SIKT-prosjektet. Dette er fire skoler som begynte med elevPC-ordningen ett år før de andre skolene. Det vil si at på disse skolene har samtlige elever nå bærbar PC. På hver SIKT-skole er det SIKT-koordinatorer.
Som et ledd i kompetansehevingen til ePedagogene og SIKT-koordinatorene tar vi dem i år med på BETT i London. Her har vi meldt oss på workshops, vil gå på skolebesøk og selvsagt få med oss både foredrag og stands på messen.
Jeg regner med at det blir travle dager, men håper at jeg får tid til å blogge litt fra denne messen.

You raise me up

NDLA lanserer til høsten lag 2, som er tenkt som en delingsarena for lærere (og elever) for digitale læremidler og en idebank for gode læringsopplegg. Utdanningsforbundet og forlagsbransjen synes ikke dette er noen god ide, som jeg har skrevet tidligere. De tviholder på det gamle, gutenberske paradigmet om copyright. Platebransjen prøver seg og, men sliter mer enn bokbransjen foreløpig.
Er så denne åpne delings- og remixverdenen levedyktig, reint økonomisk? Har det en fremtid i den kommersielle verdenen eller er det et overgangsfenomen. Dennis Hancock spør om der er et paradoks i denne Wikionomien. At det som er bra for dem som er først, ikke blir bra når "alle andre følger etter", og da endrer innovatørene strategi (viser til det Keynesianske prinsipp om sparing).

"What I mean by this is that while application of the wikinomics principles might appear to be the right thing for many companies and industries acting in their own self-interest, everyone adopting them at once could have similarly dire consequences - again, at least in the short-term."

Kanskje er det slik, kanskje ikke. Overganger kan være utfordrende og det er noe av det Hancock er inne på, at på kort sikt er det gjerne problematisk, selvom det kan være bra på lang sikt.
I fjor var det mestselgende Mp3 album et album som var lansert under Creative Commons lisensen. I prinsippet kunne alle laste det ned gratis, likevel valgte ungdom (?) å betale for nedlastingen, noe som ga $1.6 millioner i inntekter første uken.
Tilbake til copyright vs. deling/remixing. Lawrence Lessig, som er jusprofessor ved Stanford University og grunnlegger av Stanfords Center for Internet and Society og av Creative Commons, har nylig kommet ut med en bok om emnet; Remix: Making Art and Commerce Thrive in the Hybrid Economy. Her er et intervju gjort med Lessig i den forbindelse. Selvom intervjuer skal ha seg frabedt remixing av sitt arbeid, kan du finne det her på YouTube.



Er egentlig noe originalt? Copyright eller ikke, er ikke det vi stort sett gjør remixing? Vi leser noe, hører noe, erfarer noe og setter dette sammen til et nytt hele, gir det ut i bok og tar copyright på det (vet jeg provoserer nå). Men hvor mye er genuint vårt eget? Og er vi i så fall, på lang sikt, tjent med en slik eiendomsrett? Medisinske firmaer ønsker å ta pantent på mennesklige gener; kan et firma "eie" genene våre og gjøre profitt på dem? Og om de gjør profitt på dem, kan de nekte andre å gjøre det samme?
Howard Gardner snakker i boken "Five Minds for the Future", om at en av de viktigste evner i fremtiden vil være synthesizing minds, evnen til å trekke ut informasjon i vår informasjonsoverflod og sette dette sammen i en meningsfull kontekst som kan formidles til andre. Dette innebærer og evne til å skille ut relevant informasjon fra irrelevant informasjon. Det er og viktig med creative minds, evne til å avdekke og forklare nye fenomener, problemer og spørsmål.

Jeg tror jeg vil avslutte dette innlegget med et sitat fra 1100-tallet, men som absolutt er like aktuelt i dag:

"We are like dwarfs sitting on the shoulders of giants. We see more, and things that are more distant, than they did, not because our sight is superior or because we are taller than they, but because they raise us up, and by their great stature add to ours."

Newton remixet dette, i et brev til Robert Hoke, til:

"What Descartes did was a good step. You have added much several ways, and especially in taking the colours of thin plates into philosophical consideration. If I have seen a little further it is by standing on the shoulders of Giants."

... og for noen skuldre vi sitter på....

her er en annen variant av sitatet (fra Wikipedia):

"Who sees further a dwarf or a giant? Surely a giant for his eyes are situated at a higher level than those of the dwarf. But if the dwarf is placed on the shoulders of the giant who sees further? ... So too we are dwarfs astride the shoulders of giants. We master their wisdom and move beyond it. Due their wisdom we grow wise and are able to say all that we say, but not because we are greater than they"

En liten sluttkommentar:
På Chris Andersons blogg The Long Tail er der et innlegg om Open Source Hardware.