Internet i det 21.århundre

Etter Mike Wesch var det Professor Norbert Boltz fra Tyskland som skulle snakke. Han hadde et fordrag som var mer interessant enn Wesch, for egentlig sa ikke Wesch noe nytt.

Boltz snakket om hvordan internettkulturen vil endre seg i det 21. århundre. Vi går fra et Internett basert på kunnskapsmanagement til et Internett basert på identitymanagement.
Han delte dette opp i 5 underpunkter som preger nettet i det 21. århundre:

Serious play
Paradise of work
Self design – brand yourself
Identity management – social wealth, connections, linking, networking
Attention management – interrelation between ignorance and trust, to know is to know that we don’t know, in order to manage ignorance you need to trust
Linking value – logic of networks

Serious play: kommunikasjon og mobilitet er blitt de viktigste produksjonsfaktorer. Kommunikasjon skal være morsomt, det er et viktig element. Suksessfulle mennesker må utvikle fleksibilitet og tilpassningsevne. Skillet mellom arbeid og fritid viskes ut for suksessfulle mennesker, de blir absorbert av sitt arbeid, lever i et ”arbeidsparadis” (se og Staers foredrag fra i går, får meg og til å tenke på gode, gamle Marx; at menneskene først blir frie når de eier produksjonsmidlene, og når produksjonsmidlene er den enkeltes engasjement, kreativitet og kompetanse eier de jo sine egne produksjonsmidler, Marx’s paradis??).
Arbeid er ikke for å møte behov, men “joy”, jo mer du liker jobben din, jo mer penger tjener du. Vi kan ikke lengre skille mellom verktøy og leker. For å forstå Internettkulturen må du leke med de aktuelle verktøyene, først da kan du forstå disse nye mediene. Dette er og grunnen til at de unge er så suksessfulle, fordi de leker og eksperimenterer med disse mediene og verktøyene.

Self-design- brand yourself, bedre forståelse i Internetts social nettverk, self design and impression management – YouTube: en kanal for å markesføre seg selv. Vi går fra broadcasting via narrowcasting til egocasting; Public display of identity.
I dag forsøker folk å skape et interessant selv, i stedet for å vise frem vårt sanne ”selv”.

Identity management: er et teknisk begrep, handler om elektroniske spor. På spørsmålet: hvem er du, kan folk bare sjekke deg ut på Google. Individet i det 21. århundre er individuelle elektroniske spor på weben.
Sikkerhetsspørsmål på weben: den moderne økonomien trenger bedriftene sosial programvare. Dette er et radikalt brudd med det 19. århundres pengeøkonomi, basert på knapphetsprinsippet. I det 20. århundre var det oppmerksomhetsøkonomien som rådet, vi var opptatt av tid og styring av tiden. Det 21. århundres økonomi er basert på identitet; anerkjennelse, rykte og anbefaling.

Attention management: uvitenhet og tillit , vi lever i et samfunn med for mye informasjon, denne slåss om vår oppmerksomhet, og vi får attention overload. Oppmerksomhet er i sin natur en begrenset ressurs. Vi har en kamp om denne begrensete ressursen, en kamp om tiden. Når alle kan kommunisere med hverandre, det blir en konkurranse om oppmerksomheten, og oppmerksomhetsadministering blir viktig.
Boltz kom med følgende sitat: “information is the enemy of intelligence”

Paradokset blir at i Internettsamfunnet, med sin overflod av informasjon, er den største verdien du kan gi en person er å tilby mindre informasjon.

Så kom han med et sitat av Daniel Bell: “more and more we know less and less” (var kjekt å høre Bell sitert igjen, han var en av hovedteoretikerne på hovedoppgaven min).
Videre påpekte Boltz utfordringen med å bruke søkemotorer:
”Search engine can’t help you with the main problem: you have to know what you want to know before you start looking for it.”

Linking value: den viktigste verdi som er tilført i det 21. århundre. Boltz viste til
Mark Ganovetter’s bok “The strength of weak ties”. Vi trenger teknikker som tilfører mening, en menneskelig kompensasjon i dette komplekse samfunnet. Derfor er de nye sosiale nettverkene på Internett så viktige. Kun svake nettverk kan være informasjonsrike. Sterke sosiale nettverk er informasjonsfattige (det beste eksemplet er mellom et kjærestepar, ikke nødvendigvis mye meiningsfull informasjon der). I vårt samfunn mener Boltz at weak ties kanskje er viktigere enn sterke bånd som venner og familie. For som han avsluttet med å si:

“Networks are based on weak ties, not on strong ties”.

Michael Wesch på Online-Educa Berlin 2008

Professor Mike Wesch, fra Kansas State University hadde ett av åpningsforedragene. Jeg har jo sett hans videoer på nett, så jeg gledet meg til foredraget. Han skuffet ikke, og snakket like fort som han presenterer på videoene sine. Wired kaller han “the Explainer”. Videoene er sett over 7 mill ganger.

Wesch snakker om at vi må få et nytt kunnskapsbegrep, fra knowledgeable til knowledge-able. Vi må ikke bare tenke nytt om kunnskap, kompetanse, organisasjon og utdanning, men vi må og retenke fundamentale ting om livet vårt, familie, kjærlighet, oss selv, osv.

Han snakket om hvordan han laget ”The machine is using us”, samtidig som Superbowl pågikk i USA, og hvordan hans video havnet på topp på ratinglistene, forran superbowlreklamene. Hans kostet ikke noe å lage og distribuere, mens superbowlreklamene hadde millionbudsjetter.
I dag består nettet i hovedsak av ”user-generated content”. Filmen til Wesch ville aldri nådd et tilsvarende publikum i 1989, nettet muliggjør denne spredningen. Men ikke bare nettet. Alle applikasjonene på nettet ”jobber sammen” og lager nye kommunikasjonslinjer og kanaler.

YouTube produserer mer innhold på 6 mnd enn de fire største TV-kanalene i USA har gjort i hele sin produksjonstid (1.5 mill timer)

Han viser hvordan innholdet på nett er:
User-generated filtering – digg
User-generated organization - delicious
User-generated distribution - 133 mill blogger i dag, og det er133 mill mer enn det var i 2003
User-generated ratings –

Ny type medialandskap – alle applikasjonene vi bruker er forbundet på en eller annen måte, samtidig som de og kobles opp mot det gamle medialandskapet.
Informasjonsrevolusjonen er ikke noen teknologirevolusjon, men en sosial /kulturell revolusjon. Wesch viser til et eksempel fra Papua New Guniea:
Da Wesch var der på feltarbeid, måtte han lære det lokale språket: da så han hvor mye media spiller en rolle i vår identitet. Wesch hadde ingen identitetsmarkører før han lærte det lokale språket. Da han kom til dette samfunnet hadde de liten/ingen kontakt med omverden. Så kom medier og offentlig byråkrati. Dette reorganisert hvordan de lever på bakgrunn av en bok (statistikk og offentlig byråkrati). Før de måtte registrere seg i offentlig byråkrati hadde ide ikke engang navn (alle kjente alle), så de måtte finne opp et navn, noe som endret identitet til innbyggerne.
Disputter ble tidligere løst gjennom samhandling, nå fikk de skrevne lover de måtte forholde seg til. Dette er et godt eksempel, i følge Wesch, på at media er ikke bare verktøy eller kommunikasjonsmiddel, men media former vår sosiale samhandling.
Media endrer sosiale samfunn, og når vi ser hvor fort media endrer seg vil og våre samfunn endres raskt. Det kommer 20 nye former for media hver dag

Så viste han til den siste videoen sin, A vision of students today. Ungdom i dag er ikke lengre massepublikum (ingen visste hvem som lå på topp på Bilboard Top 100, noe alle ville gjort for 20 år siden). Dette viser at ungdommene lever i et network environment. Nettverk handler om deltakelse, ikke autoritet eller hierarki.
I følge Wesch har undervisning ikke endret seg, men læring har.
Hva lærer studentene i skolen i dag?
De lærer å tilegne informasjon, denne informasjonen er vanskelig å finne, studentene må stole på autoritetene for god informasjon, autorisert informasjon er udiskutabel, de må adlyde autoritetene og følge med.

Vi sliter med en ”Crisis of significanse”, men der er ”Something in the air”; det totale medialandskapet flyter rundt i rommet. Welsch avslutter med å si at:

“To learn is to share information, to share, to create meaningful connections”
“The question is the solution”

Change

På en workshop på Ecuca 2008 om blog, wiki og sosiale nettverk kom Nick Shackelton-Jones fra BBC inn og holdt et kort, men godt innlegg om endring. Han startet med å spørre:
Hvem går du til for å takle endring? Og svarte selv:
Ved langsom endring: til de eldre
Rask endring: til de unge

Mange organisasjoner sliter med at dersom de skal forstå endring må de gå til de unge.
BBC tar inn unge til for å skaffe seg flere ferdigheter, ikke for å lære dem opp (slik de gjorde før), men trekke veksler på deres kompetanse.

Han viste til to ulike kurver:
Glemmekurve- formell læring, mister fort kunnskapen (bratt nedoverbakke)
Huskekurve- uformell læring, motsatt bratt læringskurve (bratt oppoverbakke)

I dag lærer en gjennom eksperimentering, og ved å spørre andre.
Massiv shift away from learning to referencing – I en verden med mye endring har for folk lært å tilpasse seg ved å huske mindre, folk lærer seg hvor og når finne informasjon(han viste til et eksempel hvor niesen hans ikke lengre husket telefonnummer, men kun hvilke hurtigvalg hun hadde på mobilen)

Blogs – brukt av lederne for å formidle budskapet

Det som får sosiale nettverk til å fungere er at de formidler det sosiale og kunnskap

Wiki fungerer ikke fordi det ikke har den sosiale/personlige/autentiske dimensjonen,
Folk husker det som har et emosjonelt innhold: han viste til hva vi husker fra skolen: elevene glemmer hva jeg sa, glemmer hvordan jeg gjorde det, men de husker hvordan jeg fikk dem til å føle seg
Vi husker er det som er knyttet til emosjoner, derfor virker Facebook og YouTube

BBC har sluttet med courses – i stedet bygger de læringsinnhold
”Trainers still don’t have the idea is that they have to build their own online content”