Det er med blandete følelser jeg annonserer at jeg står fremfor et jobbskifte. Til sommeren slutter jeg i min meget spennende jobb som Utviklingssjef e-læring ved Handelshøyskolen BI for å ta fatt på stillingen som Avdelingsdirektør Kunst, Kultur og Skole i Kulturtanken. Alle som kjenner meg vet at jeg har stortrivdes i stillingen ved BI og har fantastiske kolleger her. Tiden er likevel moden for nye utfordringer. I vår digitale tidsalder med roboter, kunstig intelligens og annen datakraft vil kanskje kunst og kultur spille en større rolle enn noen tidligere periode i historien. Aldri har vi hatt tilgang til mer kunst enn nå, og aldri har vi konsumert mer kunst enn nå. Gjennom digitale medier har vi en uedelig tilgang til kunstuttrykk. Vi kan virtuelt besøke gallerier fra vår egen stue, på Youtube er det uendelig med musikk og filmer streames rett hjem. Barn og unge bruker digitale medier for å dokumentere, produsere og dele egen kunstutrykk, og mashup er blitt en del av deres hverdag.
I vår tid med fokus på harde STEM fag og effektivitet er det lett å glemme hvor viktig kunsten er, for oss som mennesker, men også faktisk for verdiskapning. Verdens mest verdifulle selskap hadde vikke vært det det var uten en av grunnleggernes kunst og kulturinteresse. Steve Jobs droppet ut av sine universitetsstudier og begynte å studere kalligrafi, fruktdyrking og zen-meditasjon. Disse "unyttige" interessene førte senere til hans fokus på brukervennlighet og design som har gjort Apple-produktene til den suksessen de har blitt, til de kultproduktene de har blitt. Det heter så fagert at mennesket lever ikke av brød alene...., og det er sant. Vi er sosiale individer, vi er del av og former vår kultur, vi trenger ulike former for stimuli og utfordringer. Et bilde sier som kjent mer enn tusen ord. Så jeg gleder meg til å ta fatt på nye utfordringer sammen med gjengen i Kulturtanken og skole-Norge.
http://www.kulturtanken.no/tankebloggen/2017/3/22/nye-ledere-i-kulturtanken
Dette er mine personlige tanker, refleksjoner og undringer. Her tenker jeg høyt over det som faller meg inn, mest ikt og læring. Forfatter av "Læring i en digital tid"
Wednesday, March 22, 2017
Monday, March 20, 2017
Læring i en digital tid
Vi lever i 2017. Vi gjennomlever den fjerde industrielle revolusjon. Internett er kommet for å bli. Mengden informasjon i verden fordobles hvert år. På våre håndholdte enheter har vi busskort, kalender, penger, informasjon, bilder, kort sagt "våre liv". Alle bransjer har endret seg som følge av digital teknologi. Det vil si det finnes ett unntak! Den bransjen som skal forberede våre barn og unge for dagens utfordringer og morgendagensjobber. Denne bransjen holder fremdeles på å ta inn over seg den andre industrielle revolusjon. Den forholder seg til verden og barns læring som om det som skjer utenfor skolens boble ikke er relevant for dem. Her er det tavle og kritt som gjelder. Her er det penn og papir som gjelder. Under parolen metodefrihet fortsetter lærerstanden en undervisning som er tilpasset den skolen de selv var elever i (heldigvis finnes mange gode unntak, men dette bare bekrefter at det finnes gode alternativer til "dagens modell"). Dette til tross for krav fra omverden om digital kompetanse og kompetansekrav i læreplanen. De har nå aller nådigst godtatt at elevene kan få skrive på pc'er. Dette er utfordrende, fordi skolen holder fast på en pedagogikk,organisasjonsform og kunnskapssyn som ble utviklet den gangen informasjon og kunnskap var et fysisk fenomen og knapphetsgode. Den gangen det befant seg mellom ørene til folk eller mellom to permer. Ikke i en tid hvor uendelig med informasjon og kunnskap bare var et tasterykk unna. Digital eksamen avvikles under et kontrollregime som ville gjort Stasi stolt. Så viser det seg at den digitale utviklingen ikke bare omfatter pc'er. Våre pc'er blir mindre og mindre og passer nå i lommen. Elevene har tilgang til uendelig med informasjon og kunnskap på sine små mobile enheter. Disse enhetene åpner for nye samarbeidsformer. Men i stedet for å la elevene drikke av denne Mimes brønn, viser skolen sin manglende endrings- og utviklingsvilje ved å beslaglegge det som er elevenes private eiendom. Uten hjemmel i lov. Begrunnelse: mobiltelefonen forstyrrer undervisningen.
Ja, vi kan alle være enige om at utidig mobilbruk kan være en plage. Vi kan også være enige om at ikke all mobilbruk er av det gode, og at det finnes situasjoner hvor det er helt legitimt å legge bort mobilene. Men verden er nå engang sånn at på samme måte som en må lære å lese og bruke bøker, må en lære bruk av mobiltelefoner. Hvis ikke elevene lærer det på skolen hvor skal de da lære det? Hjemme, av venner, på gutte - og jenterommene? Hvordan blir det da med sikringen av den digitale kompetansen? I hvilken grad oppfyller skoler som ikke tar digital kompetanse på alvor sitt samfunnsmandat om å utdanne eleven til duganes menneske? Hvilket signal sender vi til den oppvoksende slekt om deres personvernsrettigheter ikke ivaretas av skolen? I vår stadig mer komplekse og kompliserte informasjons- og kommunikasjonsvirkelighet bør ikke skolene sette inn et krafttak for å heve sin egen kompetanse og innsikt i bruken av disse enhetene og så implementere det i sin praksis i klasserommene. Blir avstanden mellom klasserommene og verden utenfor bare større om skolen fortsetter å stikke hodet i sanden for denne teknologien som nå gjennomsyrere våre liv? Hvor skal vi lære ungene kritisk og konstruktiv bruk, nettvett, nettiquette, kildekritikk, personvern, og alle andre fastetter av våre digitale liv? Hvor lenge skal skolen få lov å holde stand mot denne kompetansen? Hva vil det si å lære og drive undervisninge i en digital tid? Hvilket ansvar har skolen for å minske de nye kunnskapsskillene som utvikler seg: ikke mellom dem som har tilgang til og dem som ikke har tilgang til digital teknologi, men mellom dem som kan bruke den og dem som ikke kan bruke den fordi alle har i dag tilgang til digital teknologi.
Hvor viktig del av vår hverdag denne teknologien er blitt ser vi av hvilke behov mennesker på flukt har. Mobiltelefonen er deres viktigste eiendel. Med den manøvrerer de i verden. I flyktningeleirer må det settes opp ladestasjoner for disse mobile enhetene. Klarer våre lærere og skoleledere å være uten sin mobil en uke?
En liten anekdote til slutt. Barn har alltid tatt med private ting på skolen som ikke lærerne har likt.
Se også Torgeir Waterhouse i IKT Norge sin kommentar https://medium.com/@tawaterhouse/er-det-s%C3%A5-n%C3%B8ye-med-barns-rettigheter-eller-om-de-blir-ekskludert-digitalt-cb11a3e0dcba#.fxez75l55
https://www.nrk.no/rogaland/skole-beslaglegger-mobiler-i-en-uke-1.13432319 |
Hvor viktig del av vår hverdag denne teknologien er blitt ser vi av hvilke behov mennesker på flukt har. Mobiltelefonen er deres viktigste eiendel. Med den manøvrerer de i verden. I flyktningeleirer må det settes opp ladestasjoner for disse mobile enhetene. Klarer våre lærere og skoleledere å være uten sin mobil en uke?
En liten anekdote til slutt. Barn har alltid tatt med private ting på skolen som ikke lærerne har likt.
Se også Torgeir Waterhouse i IKT Norge sin kommentar https://medium.com/@tawaterhouse/er-det-s%C3%A5-n%C3%B8ye-med-barns-rettigheter-eller-om-de-blir-ekskludert-digitalt-cb11a3e0dcba#.fxez75l55
Subscribe to:
Posts (Atom)