Facebook everywhere - til hvilken pris?

Hvis du ikke er kunden er du produktet er det et munnhell som sier, og få steder stemmer det uttrykket bedre enn med nettsamfunnet Facebook. Mark Zucherberg sier at "Facebook everywhere" er hans mål. Han ønsker å være dominerende på nett, på video, på søk, på sosiale medier.  Derfor dukker det opp like og dele-knapper når du er på andre nettsteder, for eksempel nettaviser.  Derfor kan du bruke Facebook-kontoen din for å logge på andre nettsamfunn og nettsteder.

Dette kan ved første øyekast virke enkelt og uskyldig, lettvint med en "single sign-on". Problemet er bare at Facebook er langt fra noe uskyldig selskap som tilbyr kjekke og lettvinte tjenester.  De samler rått inn data om deg og dine venner, og profitterer på disse dataene uten din viten og vilje, eller samtykke.

Det stemmer at du samtykker når du oppretter konto, men hva samtykker du til egentlig? Dessuten forandrer Facebook reglene hele tiden etter eget forgodtbefinnende.

Det siste med Facebook er deres ansiktgjenkjenningsteknologi, som brukes for å scanne nettet etter dine ansikttrekk, for å å indentifisere hvem du er med og hvor du er.  George Orwells 1984 blir bare krusninger i sammenligning til hva Facebook vet om deg.

Det som er interessant er at denne mannen som er blitt milliardær på våre privatliv, og som hevder at privacy er history vokter vel på sitt eget privatliv.

Mark Zuckerberg bor i Palo Alto hvor mange av de andre tech-gigantene bor. Palo Alto kan på mange måter minne om en søvning norsk småby. Ingen høye gjerder, og hus som ligger åpent og fredelig.  Det vil si, der er noen unntak. Mens husene til giganter som Steve Jobs, Larry Page og Melissa Mayer ser slik ut, er dette ikke tilfellet med mr. Facebooks hus.  For det første har han kjøpt de tre naboeiendommene, slik at han eier to hus på hver side av veien, dermed ingen naboer som kan se hva han gjør. Han har høye hekker og porter utenfor husene.

I fjor i oktober var jeg i Palo Alto, og etter et besøk hos Google tok vi en kjøretur rundt for å se hvordan de bodde disse tech-kjempene. Det var en rolig og fredelig tur frem til vi kom til Mr. Zuckerbergs eiendom. Når vi sto på fortauet utenfor eiendommen ble det ropt til oss fra en gorilla i en svær SUV på andre siden av veien at vi var på privat eiendom og måtte pelle oss vekk. Som den gode nordmann jeg er skjønte jeg ikke problemet, vi stod på en offentlig vei, så hva var hans problem.  Vi gjorde ikke noe galt. Min sør-afrikanske venninne var litt mer lettskremt, og hoppet tilbake i bilen. Etter noen flere utfall fra gorillaen i SUVen fant jeg ut at jeg ikke skulle lage trøbbel for vår amerikanske vert, og satt meg inn i bilen og vi kjørte videre.

Kontrasten til resten av Palo Alto var stor.  Ingen andre steder ble vi møtt på denne måten. Dette er fra den som snakker om at "privacy er history".

For Zuckerberg vil i økende grad ha tilgang til hver enkelt av oss. I land med svak offentlig infrastuktur bygger han nå ut sitt eget internett hvor han styrer hvem som får tilgang gjennom Internet.org. Ikke alle er like begeistret for at nettgiganten på denne måten tar kontroll over alle ledd i kjeden.  I forrige uke fikk jeg selv erfare hvordan Facebook tar kontroll og blir vanskelig å unngå.  Jeg var i Barcelona på EDEN-konferansen. Når vi skulle ut og spise gjorde vi som vi alltid gjør på resturanter, vi prøvde å koble oss opp på resturantens wifi. Det viste seg lettere sagt enn gjort. Når vi fant wifi dukket dette bildet opp:

For å komme på nett måtte vi bruke Facebook-kontoen vår. Jeg skal innrømme at det passet meg dårlig, og så stort var ikke behovet for å komme online. Jeg vil ikke at Facebook skal være min gateway til nettet, eller at de skal ha tilgang til all min aktivitet uten at jeg ønsker det. Paradokset var at denne resturanten var endestoppet for vår tretimers walking-tour om den spanske borgerkrigen med George Orwels "A Homeage to Barcelona" som utgangspunkt.  Orwell skrev som kjent 1984 når han kom hjem, mye basert på erfaringene fra Spania. Denne opplevelsen var "creepy" og ja, Facebook er virkelig everywhere.

Fremtidens skole - AltSchool?

Den 15. juni kom Ludvigsen-utvalgets NOU 2015:8 Framtidens skole. Det som er interessant med denne NOU’en er at selv om det står mye bra i den, er det likevel kun kosmetiske endringer innen en eksisterende modell. Utvalget har ikke utfordret selve modellen for hvordan vi tenker om konseptet skole.

Noen som gjør det er Mark Ventilla, en tidligere Google ansatt. Med utgangspunkt i San Francisco vokser det nå frem skoler i USA som tenker annerledes om hvordan skoler skal være og hva de skal inneholde.

Ebba Køber fra FUN (Fleksibel Utdanning Norge) og jeg besøkte 1. juni AltShools første skole og hovedkvarter i San Francisco. Skolen og skolebygget er veldig annerledes enn hvordan norske skoler ser ut, og fra utsiden er det lite som forteller deg at dette er en privatskole som koster 20 000 dollar i året.

AltSchool mener at de har skapt fremtidens skolekonsept. Mange er enige, og de har fått mer enn 100 millioner dollar i venture kapital, hvor Facebooks grunnlegger Mark Zucherberg alene har gått inn med 15 millioner dollar.

Så hva er AltSchool og hvorfor er dette annerledes?

Skolen har ikke tradisjonelle klasserom, men arealer for aktiviteter. Alle rommene har glassvegger, og elevene er aldersblandet. Det er alltid mer enn en lærer tilstede i klassen. Skolene er små, ikke for mange elever på hver skole. På mange måter kan dette minne om våre få-delte skoler. Lærertettheten på skolene er 1-12, og de har ingen læreplaner eller pensum. Ikke lekser, karakterer eller standardiserte tester.

Så hvordan foregår læringen ved en slik skole? Jeg bruker helt bevisst dette ordet, fordi det foregår svært lite undervisning her. All læring tar utgangspunkt i den enkelte elev, hvor den står og hva som interesserer vedkommende. Når en elev blir tatt inn på skolen gjennomføres det samtaler med eleven og observasjoner. Målet er å finne ut hvem dette barnet er: er det et høyenergibarn, lavenergi, introvert, utadvendt, aggressiv, etc. Så blir de satt sammen i grupper av barn med ulike personligheter. Målet er at gruppene skal være heterogene. I samtaler med foreldrene søker de å finne ut hva er lett for ditt barn, hva er vanskelig/frustrerer ditt barn. Ut fra disse samtalene finner de måter å undervise som gir mening for barnet. Er barnet opptatt av musikk vil det danne grunnlaget for undervisning/læring. Jeg spurte spesifikt om kunst, og da fikk jeg entusiastisk til svar at ja, de hadde nylig ett slik eksempel. De hadde ett barn hvor de hadde tatt utgangspunkt i ett bilde. De så på størrelser og dimensjoner, historie, skrev om det, og så videre. Gjennom bildet fikk de inn all den andre kunnskapen. På denne måten har de en holistisk tilnærming til læring og fag. Fag, lærere og elever settes ikke i fagbåser.

Selv om de verken har pensum eller lekser betyr det ikke at alt er overlatt til tilfeldighetene. De har et system for å følge den enkeltes læring. Blant annet har hvert enkelt barn en individuelt tilpasset og oppdatert spilleliste over aktiviteter de skal gjennom hver uke. På den måten kan også læreren følge med på hvem gjør hva. De foretar assesment hver annen uke, men dette er ikke tradisjonelle tester, det handler mer om å være i interaksjon med barnet for å se hvordan det går. Dette er ikke en enveis-assessment, hvor lærer monitorerer eleven. Eleven læres allerede fra barnehagen opp til å vurdere sin egen læring. De kan for eksempel ved å ta bilde med ipaden av hva de har gjort, og en måned senere ta ett nytt bilde og se på dem: se hvor mye bedre det du gjør nå er. Sånn kan elevene se selv og de er stolte av sin egen fremgang.

Undervisningen/læringen ved skolen er en blanding av teknologi og hands-on læring. De er opptatt av at barna skal bli forberedt for den digitale verden, men ikke små computer droner. Dette innebærer blant annet at de øver på aktiv lytting, hvordan se på folk og lytte til dem når de snakker, og for eksempel ikke sitte med nesen ned i mobiltelefonen. Dette med samarbeid og samhandling er viktig. Det innebærer at de får oppgaver i playlisten som: finn en venn og les tre sider til dem fra din bok. Eller finn din skrivebok, tegn noe du gjorde denne uken og skriv tre setninger om det. Det viktigste er å utvikle kreative, selvstendige barn som liker å lære, og som kan samarbeide med andre. Et godt grunnlag i en verden som er i stadig raskere endring, og hvor vi faktisk vet lite om hva de vil trenge å kunne som voksne.