Fremtidens skole

I forrige uke ble den årlige konferansen om ikt og læring, NKUL, avviklet i Trondheim. I den forbindelse hadde TV2 Nyhetskanalen et innslag med Stein Ludvigsen, leder av Ludvigsen-utvalget som skal komme med anbefalinger til regjeringen om hvilke grep som må tas for å møte fremtidens utdanningsutfordringer.

Innslaget kan du se her.  Mange gode refleksjoner.

A4 samfunnet - Norge anno 2015

Mennesket er vår viktigste kapital.  Entreprenørskap og innovasjon skal skape fremtiden. Festtaler spesielt politikere liker å strø om seg med. Det skal "avbyråkratiseres" ved å innføre stadig flere regler, begrensninger og kontrollsystemer. Passer du ikke inn i disse boksene stakkars deg. Sykdommer skal standardiseres, en influensa skal ta så mange dager, en knekt fot så mange dager.  Du skal deles opp som en kake, så stor del av deg er syk, og så stor del av deg er frisk, den kan du bruke til å gå på jobb. Er du for syk til å jobbe skal du jammen komme deg opp og stille der NAV vil ha deg, vi skal bare ha verdig trengende syke og uføre. Kunst skal ikke støte de sittende makthavere og må derfor politisk godkjennes først. Helst skal det i det offentlige rom være frihet for selskaper til å sette opp store reklameplakater, viktig å omgi seg med verdiskapning.

Elever er maskiner som kan lære ubegrenset, 40-50 timers uke er ikke noe problem, de klarer godt å jobbe ved siden av det.  Sånne bagateller som hvile, refleksjon og faglig modning trenger vi ikke bry oss med. Ikke ideelt eller politisk arbeid heller.  De som velger det får betale prisen. Dessuten må tiden benyttes til nyttige fag. Unyttige fag som kunst, kultur, idrett, språk (med mindre det er kinesisk) eller samfunnsfag kan en bruke tiden til når de 50 timene med nyttige fag (realfag og økonomi) og timene med arbeid er unnagjort.  Søvn er oppskrytt. Det er viktig å få mest mulig ut av denne kapitalen, og at den ikke sløses med.  Derfor må den passes på 24/7. Så 172 regler for god atferd trengs.  Kapitalen må stille uthvilt på jobb, og ikke bruke resttimene sine på noe som kan virke forstyrrende på jobbutførelsen. Sånne detaljer som livet kan ikke ødelegge produksjonen. Her skal det ikke komme noe rusk i maskineriet.

At mennesker er mennesker, og ikke maskiner er detaljer.  At grunnleggeren av verdens mest verdifulle selskap hang rundt på universitetet han droppet ut fra og drev dank, dermed kom han over det totalt meningsløse faget kaligrafi, før han dro på søken etter seg selv på loffen i India hvor han drev med zen meditasjon er uniteressant. At denne kunnskapen var avgjørende for hvordan selskapet hans ble annerledes enn de andre selskapene var bare flaks.  Derfor vil vi da heller ikke få Steve Jobs eller Apple i Norge. Vi skal bli god på det vi vet virker og som er prøvd ut. For ikke å snakke om hvordan 68-generasjonen tilbrakte sin ungdomstid.  Se hvor galt det gikk med dem.

At prorektor og professor ved BI påpeker verdien "trege" studenter skaper passer ikke inn.  Visst kan de jobbe når de 50 studietimene er unnagjort. Kinesiske tigermødre er idealet, barna skal helst ha valgt studieretning i barnehagen.

Det er viktig å leve opp til Toquevilles ord:

” Each of us can do what he likes as long as he ends up fundamentally similar to everyone else: You’re “free to expand as a standardized individual.”