Hvordan samhandle med studenter og elever digitalt.

Jeg får ofte spørsmål om hvordan aktivisere studentene når en har store klasser og vil bruke digitale medier. Mange lærere bruker Facebook og Twitter, og har gode erfaringer med det.  Det er imidlertid en del utfordringer knyttet til disse nettstedene.  For uten personvernutfordringer og det faktum at du må registrere deg for å bruke dem, er det mye støy på disse arenaene. Det kan være vanskelig å følge en samtale og vanskelig å hente det opp i ettertid. Jeg har flere ganger anbefalt TodaysMeet (veiledning på norsk finner du her) som et alternativ til Twitter, og Padlet (veiledning på norsk finner du her) som et alternativ til Facebook. Fordelen med disse er at du trenger ikke brukerkonto for å bruke dem, du kan velge hvem som skal ha tilgang til dem og det lar seg lett gjøre å lagre aktiviteten som har vært for sener bruk, bearbeiding og dokumentasjon.

Et annet verktøy som kan være fint å bruke for diskusjon er NowComment. NowComment lar deg legge kommentarer og diskusjoner på dokumenter og filmer, og gjør dette på en sytematisk og oversiktlig måte.

Workshop om flipped classroom ved Handelshøyskolen BI.

Erik Wilberg

Njål Foldnes

BI har de siste årene hatt et omfattende pilotprogram for å bedre undervisningen gjennom fokus på pedagogikk og bruk av undervisningsformer som utnytter digitale mediers potensiale. Vi har hatt et omfattende pilotprogram.  Blant pilotene vi har gjennomført er piloter med såkalt flipped learning/classroom/lecture.  I fagene matematikk og statistikk ved BI Stavanger har Njål Foldnes erstattet de tradisjonelle forelesningene med bruk av video, og Erik Wilberg har gjort det samme i strategi.

I dag hadde vi en workshop for våre forelesere hvor Njål og Erik fortalte om sine erfaringer og hvordan de praktisk har gjennomført undervisningen. Begge to kan fortelle om engasjerte studenter som får bedre karakterer med denne formen for undervisning.

Åpne eller lukkede nett

Av gjesteblogger: Ebba Køber, redaktør i Synkron. Artikkelen er også publisert der. 

Hvordan er samspillet mellom verdensveven og nettbasert læring/utdanningsteknologi? Snowden-saken har vist at det åpne globale internettet vi har i dag kanskje ikke kan fortsette.  Samtidig har en av de største leverandørene av MOOC måtte blokkere tilgangen til enkelte land på grunn av USAs sanksjoner. Stikk i strid med hva MOOC står for. En annen sak er økende bruk av learning analytics i nettlæring. Hvordan sikre sensitiv informasjon?

I en artikkel i The Guardian i februar 2014 sto følgende: «MOOCs kan føre til en revolusjon, men USAs utenrikspolitikk er å hindre dette. Å blokkere MOOCs i land under amerikanske sanksjoner er en parodi. Disse studentene trenger dem mest.»

Saken gjaldt det amerikanske selskapet Coursera, som er en av verdens ledende leverandører av MOOCs (Massive Open Online Courses) med over 6,5 millioner studenter over hele verden, som nå har blitt gitt forbud mot å levere kurs til Sudan, Cuba og Iran.  Dette skjer fordi de som kommersielt selskap (med innlogging og enkelte betal-tjenester) kommer inn under den amerikanske forskriften som sier dette.

Synkron tok kontakt med kanadiske Stephen Downes, mannen bak det første åpne nettkurset som ble døpt MOOC (ikke kommersielt) for å høre hans mening om saken.

–Jeg synes det er trist å høre om dette forbudet. Jeg har alltid ment at vitenskap og utdanning overskrider internasjonale forskjeller.

Logg-in eller ikke

–Endringen kan være relatert til Courseras beslutning om å begynne å kommersialisere kurstilbud. Påbudet kom bare dager etter en kunngjøring om at Coursera vil utvide sine betalte tilbud. Jeg håper Coursera kan finne en vei forbi denne blokaden, sier Stephen Downes.

–Jeg lurer også på hvor mye jeg skal bry meg med at Coursera blir blokkert i disse landene. På den ene siden er det bare intern amerikansk politikk, og det spiller ingen rolle for meg om noen amerikanske selskaper er blokkert av sin egen regjering fra å sende gratis videoer til resten av verden. På den annen side er det en forskrift som ikke ville trå i kraft om Coursera fjernet innloggingskravet fra sin tjeneste. Dette er det som gjør det til en «kommersiell tjeneste» under amerikansk lov.  Og det er interessant å se arbeidet som visse grupper gjør for å frigjøre Coursera-innhold slik at det kan ses åpent. Hvor lang tid går det før Coursera tar betalt for hele systemet? Og jeg ønsker at folk i Iran, Sudan og Cuba – og andre steder med en regjering vi ikke er ment å like – bør være i stand til å få tilgang til åpen online læring.

– Leit å se, sier Håkon Wium Lie om Courseras pålegg, han jobbet med å utvikle world wide web sammen med Tim Berners-Lee i Cern på 1990-tallet. – Det viser nødvendigheten av at ikke alle [MOOC-leverandører] bør operere under amerikansk jurisdiksjon.

Veivalg

Økosystemet internett er den største maskinen skapt av mennesker, og den utvikler seg uforutsigbart og organisk. Etter Snowden-saken er det blitt debatt i Europa og blant annet Latin-Amerika om veien videre for internett. Tilliten til amerikanske sky-tjenester er svekket. Man ønsker å benytte andre linjer enn dem som går via USA og andre land som har drevet med overvåkning.

– Jeg synes det er meningsfylt å kreve at f.eks. norske kommuner bruker skytjenester hvor dataene er lagret i Norge, sier Håkon Wium Lie. Dette sikrer norsk jurisdiksjon. Slike krav kan innføres uten at man skremmer med «nasjonale» internett.  – Jeg synes også det er fint at Latin-Amerika ønsker flere linjer til seg – det høres ustabilt ut at all trafikk skal gå via Miami.

Learning analytics

Det er behov for sikring når sensitiv informasjon fra for eksempel Learning Analytics skal behandles av nettskolene. Det er reist spørsmål om eierskap til dataene, kommunikasjon rundt, omfanget av, og rollen til Learning Analytics. Og ikke minst deling av data mellom systemer, organisasjoner og interessenter.

Kilder: Aftenposten, EdCetera, Guardian, Wikipedia, snl, telenor group, icann.org,

post og teletilsynet.

Hva kan norsk skole lære av Star Wars?

Star Wars- universet er kjent for de fleste. To av de sentrale personene i dette universet er disse to her:

3CPO og R2D2.

De er viktige aktører i filmen og i kampen mot imperiet, men til tross for all den informasjonen de har, og noen sjarmerende trekk, er de kun roboter, fylt med informasjon og funksjonaliet.
De som kjemper kampen mot imperiet er disse tre her:

De bruker sin kreativitet, sin innovasjon, sitt mot, sitt samarbeid, vite hvilken og hvor de skal skaffe seg relevant informasjon og sine evner til å tenke strategisk og annerledes for å løse kampen mot det grusomme imperiet.



Master Luke, til tross for sitt gode forhold til R2D2 og 3CP0, reiser til Degobah-systemet for å bli coachet av denne karen:

Jedimester Yoda.  Når Yoda skal ha Luke til å utvikle seg i kampen mot imperiet sier ikke han: gå til 3CP0 og be han lære deg alle de tusen språkene han kan eller prøv å memorere noen av alle de tekniske dataene R2D2 sitter på. Nei. Yoda ber Luke utvikle helt andre ferdigheter, ferdigheter som går på å se ut over de tekniske spesifikasjonene. Luke skal lære seg å ha visjoner, mot, kreativitet, tenke helhetlig. Det betyr ikke at ikke Luke&co har bruk for datamaskinenes informasjon og hjelp, eller at kunnskap ikke er viktig, men de trenger å utvikle andre ferdigheter. Når persongalleriet i StarWars slo sine styrker sammen klarte de da også å bekjempe imperiets overlegenhet. Hva gjør vi i dagen skole? Prøver vi å gjøre våre elever til dårlige utgaver av 3CP0 og R2D2 eller opptrer vi som Master Yoda som skal utvikle mennesker som tenker selv og som er i stand til å behandle og forholde seg til de enorme mengdene med informasjon som genereres hvert år?

Denne hadde min bestefar, som hadde egen fiskeskøyte på Vestlandet:

Dette er en furukasse på ca 60x60x60 cm, med håndtak på toppen og en luke i front til å åpne og legge inn bøker. På den står det Noregs fiskarlags vandreboksamling. Den veier ganske mye, og med bøker i blir den enda tyngre. Jeg pleier å si at dette er internet før internet fantes. Slik spredte kunnskap seg før. Ved å sende bøker på vandring. Det var teoretisk mulig å lese og memorere det som befant seg i denne kassen før en sendte den videre til nestemann.

I dag har folk slike :

Lesebrett. Denne er mye lettere enn kassen og rommer langt flere bøker. Det er ikke mulig å verken lese eller memorere det som står i disse bøkene. Likevel fortsatter vi å forholde oss til kunnskap og læring som om vi fremdeles var i vandreboksamlingens tid. Vi lar barn og unge ødelegge ryggene sine ved å bære disse vandrebøkene frem og tilbake til skolen som om det ikke fantes alternativer. Vi har datamaskiner i lommene våre, smarttelefoner, som er langt kraftigere enn både 3CP0 og R2D2, som vi ikke utnytter. I stedet fokuserer vi på læring og memorering av fakta.

Steve Jobs snakket i sin berømte Stanfordtale om å connect the dots. Hva gjør vi skolen, lærer vi elevene å bli dyktige 3CP0 med en masse kunnskap de ikke kan sette i kontekst, men som de er dyktig til? Gir vi dem erfaringer og forutsetninger til å se sammenhenger mellom disse faktaene? Gjør vi dem til kreative Steve Jobser som setter dem sammen på nye måter? Når det finnes flere genier i en gjennomsnittlig landsby i India enn det er mennesker i Norge er det å tro at vi kan bli best på fakta en farbar vei? Hvem skal norske lærere være: Master Yoda eller kontrollører av faktainnlæring? Kan mot, samarbeid, kreativitet og entreprenørskap måles?

Tør vi begrense vår kunnskap og kompetanse til det som kan huskes og måles?