Teknologistyrt utdanning?

Jeg treffer ofte på argumentasjonen at vi ikke må ha teknologistyrt utdanning. Til det pleier jeg å svare at (ny) teknologi er den som er kommet etter vi ble født. Her er en grei oversikt over hvordan utdanning har blitt formet av teknologi.

Find more education infographics on e-Learning Infographics

MOOC i Europa

På denne infographicen jeg fant på elearning inphographis ser en en oversikt over europeiske MOOCs. Kriserammete Spania er allerede godt i gang med gratis høyere utdanning levert over internett. Tyskland følger godt etter, med nystartete Iversity i front.


Find more education infographics on e-Learning Infographics

Dette er ganske interessant sammenlignet med denne som viser hvem som er MOOC studenter. 


Find more education infographics on e-Learning Infographics

Hva er utdanningens gullstandard?

Courseras hovedkontor

I forrige uke var jeg på studietur til San Fransisco og Palo Alto sammen med FuN, Fleksibel utdanning Norge, for å se på hva som rører seg innen høyere utdanning "over there". Vi var blant annet både i Mountain View og besøkte hovedkontoret til Coursera, et interessant og tankevekkende møte,og hos  UniversityNow i San Fransisco og snakket med Gene Wade, kåret av Forbes til ett av de 12 mest disruptive navn innen business. Eilif Trondsen,  Silicon Vikings, hadde trommet sammen til en spennende workshop hvor aktører fra ulike sektorer diskuterte utdanning.

Gene Wade

Det som virkelig slo meg mens jeg var i USA, og som forøvrig er en forlengelse av debattene som er rundt ikt i utdanning: læring eller ikke-læring, MOOCs, lærerens betydning, campus, flipped classroom og så videre, er at vi ser ikke skogen for bare trær. Vi forholder oss til teknologi og nye muligheter som om den eksisterende modellen er gullstandarden for utdanning. Alle forsøk, alle nye løsninger, all teknologi måles og vurderes opp mot den eksisterende modellen, uten at den problematiseres. Vi har et skolesystem som "alle" mener ikke holder mål, derav reform på reform.  Men når nye løsninger kommer relateres de alltid til den eksisterende modellen, uten at vi reflektere over at den er et produkt av sin tid og teknologi.

Hva om vi gjør følgende tankeøvelse:



Dersom vi glemmer alle modeller vi har om utdanning, og sier:  vi har dette samfunnet, med dets behov og utfordringer, vi har denne teknologien tilgjengelig: hva trenger vi å lære og hvordan kan vi lære det? Hvordan må vi organisere oss?



Hva ville da svaret blitt?


Sugata Mitra prøver å tenke nytt og alternativt i sitt hole-in-the-wall expertiment og grandma-in-the-cloud. Men det måles fortsatt mot det eksisterende.? Kan vi fortsette med dette systemet med one-size fits all, og så tre et "tilpasset opplæring" ned over det.  Tilpasset til hva og hvem?



Einstein sa en gang at tegnet på galskap er å fortsette å gjøre mer av det samme og forvente et annet resultat. Gjelder dette for utdanning? Er ikt i utdanning keiserens nye klær? Gjør vi i praksis mer av det samme, og vil vi i såfall reprodusere de samme resultatene? Er det det vi ønsker? Dersom vi ikke endrer noe av det fundamentale vil da det være bedre å fortsette som før?  Uten digitale verktøy i undervisningen, slik jeg forleden dag hørte en videregående skole i Oslo nå gjør - de har "hevet ut" alle pc'ene.

Gull av gråstein - recycled orchestra

I vårt overflodsamfunn, med vår bruk og kast mentalitet, er det imponerende å se hva pågangsmot og kreativitet kan få til av vårt avfall. Dette er bare å glede seg over og nyte, og til ettertanke.

Er fremtiden digital?

Jeg jobber mye med MOOCs for tiden. Hva betyr egentlig denne utviklingen for oss? Nylig skrev jeg på Learninglabs blog om MOOCs og hvor går akademia. Det som slår meg i de fleste sammenhenger er hvor rask etablissementet er til å avvise MOOCs som et mindreverdig tilbud, og at vi alltid vil trenge/ønske de forskningsbaserte campustilbudene.  Jeg lurer på hva er det som skiller utdanning fra andre bransjer.  Denne revolusjonen vi gjennomgår er så stor og fundamental og vi forstår ikke fullt ut hva som skjer.

Når MOOC evalueres og dømmes snakker vi som om MOOC er et etablert fenomen. Husk det er to år siden Sebastian Thrun hold på med klassen sin i kunstig intelligens. De store dominerende MOOC-tilbyderne er ca. 1,5 år gamle. Coursera ble lansert i april 2013 og har i skrivende stund passert 5 millioner studenter. De har fått ledende universiteter med på laget, og rundt omkring i verden ser universiteter, høyskoler og myndigheter på hvordan de skal forholde seg til dette fenomenet. Det går fort.  Når vi jobbet med BI2020-rapporten på denne tiden i fjor og omtalte MOOCs var det noe de færreste kjente til.

Når Salman Kahn begynte å lage sine enkle videoer i 2006 var det nok ikke mange utdannere som anså det som noen trussel eller mulighet.  Enkle videoer hadde ikke læringspotensiale.  Det er det langt færre som vil hevde i dag.  Salman Kahn var inspirasjonen Sebastian Thrun trengte for sine forsøk.

Nylig snakket jeg med en gruppe på 50 2-års ingeniørstudenter om deres studievaner. Det viste seg at omtrent samtlige gikk på nett og fant videoforelesninger om temaer relatert til studiene sine. Flere benyttet Kahn academy og var veldig fornøyd med tilbudet. I den gruppen hadde også tre studenter tatt kurs ved Coursera.  Det var kurs som var relevant til deres studie, og de hadde alle tre tatt samme kurs og samarbeidet om kursgjennomføring. De var strålende fornøyd med Coursera.

I en amerikansk spørreundersøkelse fra oktober 2012 svarer 75% av respondentene i aldersgruppen 18-30 år ja på spørsmålet

Would you enroll in an all online university if the quality of education was comparable to 
traditional, in-classroom college program and the cost was half as much?

Dette er interessante tall. 75% er mange.  Nå vet vi at utdanning i USA er dyrt, spesielt sammenlignet med Norge. Men vi ser endring, en generasjonsendring. Dette er ungdom som er vokst opp med internett som en naturlig del av deres hverdag.  De er vant til et liv online. Folk flest kjenner enda ikke til MOOCs og lignende tilbud. Hva vil skje når dette virkelig blir en del av majoriteten av befolkningens bevissthet? I samme undersøkelse tror 68% av aldersgruppen 18-30 år at innen de neste fem til syv årene vil en on-line-grad være like anerkjent blant arbeidsgivere som en tradisjonell grad.