Disse to utvalgenes arbeid henger sammen. Internasjonalt, og spesielt i USA, er det i ferd med å skje en revolusjon innen høyere utdanning. En revolusjon vi bare kan ane konsekvensen av. Det monopolet brick-and-mortar universitetene har hatt på utdanning er brutt ved at det som før var eksklusiv tilgang nå er tilgjengelig for hvem som helst via internett. Du må ikke lengre betale dyre skolepenger og gå gjennom tunge kvalifiseringsprosesser for å få tilgang til verdens beste forelesere og all informasjonen som tidligere var låst inne i universitetsbibliotekene.
Coursera, som åpnet i april i fjor, går i skrivende stund mot 4,6 millioner studenter.
Hva med norske studenter og norske forhold?
Det er to ting som slår meg.
Det ene er at disse massive åpne online studier legger opp til en "normal" studiehverdag og progresjon. MOOCene har et omfang, arbeidsbyrde og struktur som gjør at de skal tilsvare et vanlig campusbasert studie. Det gjør at å følge en mooc ikke er å betrakte som et deltidsstudie, no en gjør på si. En må være dedikert og sette av tid. Dette tror jeg er mye av grunnen til det store frafallet disse tilbudene opplever - folk undervurderer hvor krevende dette studiet faktisk er.
Norsk ungdom er i en annen situasjon enn amerikansk, indisk eller afrikansk ungdom ved at vi har gratis tilgang til mange og gode universiteter og høyskoler, med relativt gode studiefinansieringsordninger. Dette gjør at behovet og motivasjonen for gratis tilbud levert over internett ikke er like påtrengende. Norske studenter vil ikke strømme over til disse tilbudene i samme grad som studenter i andre land. Motivasjonen til våre studenter for å ta en mooc vil være at kvaliteten på det som tilbys over moocs er bedre eller mer fleksibelt enn det som tilbys ved de campusbaserte tilbudene eller at moocsene tilbyr fag og studier som ikke norske universiteter og høyskoler tilbyr.
Men det andre som slår meg er at selv om norske studenter velger norske tilbud skjer det en internasjonalisering av utdanning. Gradsystemer og fag tilpasses slik at studier tatt i utlandet passer til norske forhold og gradssystemer - og omvendt. Samtidig er vår ungdom i stadig økende grad del av et internasjonalt arbeidsmarked, hvor kompetansen og kvalifikasjoner vurderes i relasjon til internasjonale forhold. Hva om det skjer en utvikling internasjonalt hvor det som tilbys over moocs blir en "standard", slik at i stedet for at vi beholder mange nasjonale utdanninger får en internasjonal "norm" som arbeidsgivere forholder seg til, fordi de vet hva dette tilbudet innebærer. Fordi det omfatter mange studenter, og fordi dette blir det "kjente". Hva vil det bety for norsk utdanning? Vil norske studenter strømme til moocsene fordi de er mer kvalifiserende enn våre hjemlige utdanninger?
Dersom dette skjer, vil vi da få den utviklingen som enkelte hevder at vi om 50 år bare vil ha en 10 globale tilbydere av høyere utdanning? Fordi når høyere utdanning leveres over internasjonale portaler, og disse fungerer som standardsettere, og arbeidsgivere foretrekker disse kandidatene blir det vanskelig for de mindre, nasjonale tilbydere å overleve.
Hvordan vil norske studenter og studiesituasjon påvirkes av denne utviklingen? Dersom våre gunstige studiefinansieringsordninger er knyttet til den tradisjonelle utdanningsmodellen og ikke åpner for at vår ungdom kan være heltidsstudenter ved en mooc - vil mooc da bli et valg for norsk ungdom? Bør vi sidestille fulltidsstudier ved mooc med fulltidsstudier ved campusbasert utdanning?
Til slutt: er det utdanningssystemet vi har bærekraftig? I en verden med endret demografi, med en økende gjennomsnittsalder i befolkningen, og hvor vi lever mye lengre, og av den grunn vil ha et økende behov for helsetjenester har vi råd til den samfunnsmodellen vi har i dag? Hvor flertallet av landets ungdom er under utdanning og ute av yrkesaktivitet mens de er i sin beste alder. De utdanner seg til de er 25-30, for så å gå ut i ulike permisjoner, fra foreldrepermisjon (som noen mener de skal være ute i i mange år, med økonomisk kompensasjon), sykepermisjoner, etter- og videreutdanningspermisjoner, passe syke pårørende - bare for å nevne noe - og deretter gå av med pensjon når de er 62-65 og spille golf i 30 år. Tar en et livsløp på 90 år, og baker inn alle disse legitime behovene er det ikke mange år en er i yrkesaktivitet. Er det bærekraftig? Kan moocene løse dette ved at ungdom kommer seg raskere ut i arbeid og tar moocs i kombinasjon med yrkesaktivitet, og at moocs blir innbakt i yrkeslivet slik at i stedet for å gå ut av yrkeslivet for etter- og videreutdanning kan yrkesaktivitet kombineres med moocs? At moocs gjør det mulig å stå lengre i arbeid?
Dette er elementer som utfordrer den tradisjonelle tenkningen og praksis rundt utdanning. Hva gjør vi? Hvordan forholder vi oss til dette?
Innspill og synspunkter mottas med takk.
Kilde:
http://www.wired.com/wiredscience/2012/03/ff_aiclass/all/
