Spill, eller såkalt gamebased learning, er noe som spås å være det neste store innen utdanning. Mange erkjenner potensialet som ligger i å utnytte spillteknologien for læring, men de fleste sliter med å knekke koden. De som har lykkes best så langt er de som har utviklet spillet Minecraft.
Ett av de siste skudden på stammen er spillet World of Classcraft. Spillet er augmented-reality multiplayer role-playing game. Spillet er foreløpig på et veldig tidlig stadium og utviklerne søker å bruke crowd funding for å lage en gratis online versjon.
Dette er mine personlige tanker, refleksjoner og undringer. Her tenker jeg høyt over det som faller meg inn, mest ikt og læring. Forfatter av "Læring i en digital tid"
Sunday, May 5, 2013
Erfaringer som MOOC-student
Som den nysgjerrige person jeg er, og fordi jeg liker å ha erfaring med det jeg uttaler meg om har jeg hengt meg på et par av Courseras kurs. Nå har jeg ikke fullført enda, kursene pågår fremdeles.
Nå skal det sies at jeg tar ikke kursene for formell kompetanseheving, mer av interesse og lærelyst, og har en hektisk hverdag hvor disse kursene ikke har førsteprioritet.
Men noen refleksjoner gjør jeg likevel. Det ene er kursenes synkrone karakter. De fleste læremidlene som er tilgengelig på Coursera gjør at jeg kunne startet når jeg ville og brukt den tiden jeg ville på å gjennomføre dem. Likevel opererer de med frister. Dersom jeg ikke har svart på en quiz innen den dato de har lagt ut får jeg ikke credits. Nå tar jeg ikke kurset for credits, men jeg skjønner ikke denne tidslommen. Hvorfor kan jeg ikke bare hoppe på når det passer meg? Forelesningene setter ingen begrensninger, heller ikke testene, og papers som skal være peer- rewied vil det kunne gå og finne løsninger for - alltid noen som tar kursene.
Det andre er at videoene er av utrolig varierende kvalitet, noen orker jeg bare ikke se. Det holder ikke å være professor hvis du ikke klarer å kommunisere. Jeg tror en del av fagene hadde hatt godt av å få profesjonelle formidlere/skuespillere til å lese inn teksten/manuset.
Det tredje er at jeg elsker Coursera. Det er en skattkiste av kunnskap - det er drøssevis av kurs jeg kunne tenke meg å ta, kurs jeg aldri ville satt av tid til å studere ved ett universitet. Ett av kursene jeg tar (og som er det eneste jeg er ajour på) er Greek and Roman Mythology. Jeg kan signere for signature-track på dette kurset, men kommer ikke til å gjøre det. Jeg vil heller kose meg med den kunnskapen jeg får ved å ta dette kurset.
Nå skal det sies at jeg tar ikke kursene for formell kompetanseheving, mer av interesse og lærelyst, og har en hektisk hverdag hvor disse kursene ikke har førsteprioritet.
Men noen refleksjoner gjør jeg likevel. Det ene er kursenes synkrone karakter. De fleste læremidlene som er tilgengelig på Coursera gjør at jeg kunne startet når jeg ville og brukt den tiden jeg ville på å gjennomføre dem. Likevel opererer de med frister. Dersom jeg ikke har svart på en quiz innen den dato de har lagt ut får jeg ikke credits. Nå tar jeg ikke kurset for credits, men jeg skjønner ikke denne tidslommen. Hvorfor kan jeg ikke bare hoppe på når det passer meg? Forelesningene setter ingen begrensninger, heller ikke testene, og papers som skal være peer- rewied vil det kunne gå og finne løsninger for - alltid noen som tar kursene.
Det andre er at videoene er av utrolig varierende kvalitet, noen orker jeg bare ikke se. Det holder ikke å være professor hvis du ikke klarer å kommunisere. Jeg tror en del av fagene hadde hatt godt av å få profesjonelle formidlere/skuespillere til å lese inn teksten/manuset.
Det tredje er at jeg elsker Coursera. Det er en skattkiste av kunnskap - det er drøssevis av kurs jeg kunne tenke meg å ta, kurs jeg aldri ville satt av tid til å studere ved ett universitet. Ett av kursene jeg tar (og som er det eneste jeg er ajour på) er Greek and Roman Mythology. Jeg kan signere for signature-track på dette kurset, men kommer ikke til å gjøre det. Jeg vil heller kose meg med den kunnskapen jeg får ved å ta dette kurset.
Fremmer karakterer i barneskolen kunnskap, entreprenørskap og innovasjon?
Så er debatten her igjen. Høyre vil innføre karakterer fra 5. klasse . De hevder at karakterer fra 5. klasse hjelper de svake elevene, og viser til Sverige - et land med dalende resultater, og enda dårligere resultater enn Norge. De unngår å nevne Finland som har en helt annen tilnærming. Høyre vil innføre denne ordningen til tross for sterk motstand fra fagfolk - 7 av 10 lærere er i mot karakterer i barneskolen.
Høyre overser forskning som viser at karakterer ikke virker læringsfremmende:
Dette fordi
Disse resultatene støttes av Yong Zhaos forskning på sammenhengen mellom et lands innovasjonsevne og resultater på PISA. Han viser at det er direkte omvendt korrelasjon mellom de resultatene.
For å underbygge se på dette:
Når Høyre klager på at Norge er dårlig på entreprenørskap og innovasjon, er da løsningen mer karakterer og mer tester i skolen, eller er løsningen å tenke nytt?
I industrisamfunnet, hvor målet med masseutdanning var å få en arbeidsstyrke med standardisert kunnskap som raskt kunne settes til arbeid ved maskinene kunne vi ha et reproduserbart kunnskapssyn, vi kunne måle om alle elevene hadde de samme faktane lagret på interminnet, hukommelsen.
I informasjonssamfunnet må vi tenke annerledes. Vi må utdanne barn og unge som liker å lære, som er nysgjerrige, som kan håndtere usikkerhet og risiko, som kan samarbeide, som tar ansvar. Fremmer karakterer i barneskolen dette?
Tall viser hvertfall at:
Sir Ken Robinson (som du kan høre på Disruptive Education 2013) sier at det er på tide å reformere skolesystemet, det er gått ut på dato og det dreper kreativitet. (legger ved en video fra an tale han har gitt, selvom jeg har delt den før)
Hvordan er barndommen til den oppvoksende slekt? Hvor henter de erfaringer og kunnskaper fra i dag hvis de hele dagen skal sitte i et klasserom med begrensete impulser, lekser den lille fritiden de har og i tillegg ha sommeskole slik Høyre vil? Lærer barn bare på skolen?
Høyre vil ha kunnskapsskole. Hvilken kunnskap skal vi fremme i kunnskapssamfunnet? Hva er det viktig at barn og unge kan for å møte et samfunn med global konkurranse, raske endringer og nye utfordringer?
Forskning tyder hvertfall på at karakterer og testing ikke går sammen med entreprenørskap og innovasjon. De landene som scorer lavt på innovasjon er gode land å leve i. Mens de som scorer høyt på innovasjon har en del utfordringer. En skal ikke undervurdere de faktorene. Men kan de rike vellykkete landene fortsette med sin lave score på innovasjon og entreprenørskap? Det landet som er mest interessant her er Australia, som scorer over snittet på PISA, og samtidig scorer relativt høyt på entreprenørskap.
Dette er komplekse problemstillinger. En debatt som er viktigere enn karakterer i 5. klasse:
Hva skal du lære?
@
http://www.forskning.no/artikler/2011/august/296106
http://zhaolearning.com/2012/06/06/test-scores-vs-entrepreneurship-pisa-timss-and-confidence/
http://www.corwin.com/books/Book237462#tabview=title
http://www.aftenbladet.no/nyheter/politikk/Ernas-ideallarer-stemmer-Aikke-Hoyre-3170980.html#.UYYeDivAUnF
Høyre overser forskning som viser at karakterer ikke virker læringsfremmende:
I internasjonal forskning er tydelige funn som viser at indre motivasjon for læring reduseres i overgangen mellom barneskole og ungdomsskole. Dette har antakelig sammenheng med at ungdomsskoleelever i større grad blir utsatt for såkalt evnerelatert sosial sammenligning, altså karakterer. Elevenes indre motivasjon svekkes når deres prestasjoner sammenliknes med medelever.
Dette fordi
elever som motiveres av å oppnå best mulig karakterer ikke vil få like god kunnskap som de som har den indre motivasjonen til å lære.
Disse resultatene støttes av Yong Zhaos forskning på sammenhengen mellom et lands innovasjonsevne og resultater på PISA. Han viser at det er direkte omvendt korrelasjon mellom de resultatene.
For å underbygge se på dette:
Når Høyre klager på at Norge er dårlig på entreprenørskap og innovasjon, er da løsningen mer karakterer og mer tester i skolen, eller er løsningen å tenke nytt?
I industrisamfunnet, hvor målet med masseutdanning var å få en arbeidsstyrke med standardisert kunnskap som raskt kunne settes til arbeid ved maskinene kunne vi ha et reproduserbart kunnskapssyn, vi kunne måle om alle elevene hadde de samme faktane lagret på interminnet, hukommelsen.
I informasjonssamfunnet må vi tenke annerledes. Vi må utdanne barn og unge som liker å lære, som er nysgjerrige, som kan håndtere usikkerhet og risiko, som kan samarbeide, som tar ansvar. Fremmer karakterer i barneskolen dette?
Tall viser hvertfall at:
there is a negative correlation between student confidence in their math abilities and their math scores on the TIMSS. The same pattern was found between enjoyment of math and math scores. Basically it seems that countries that produce better math scores have students who are less confident in their math ability. They also enjoy math less. (min utheving)Er det sånn vi vil ha det i fremtidens kunnskapsNorge?
Sir Ken Robinson (som du kan høre på Disruptive Education 2013) sier at det er på tide å reformere skolesystemet, det er gått ut på dato og det dreper kreativitet. (legger ved en video fra an tale han har gitt, selvom jeg har delt den før)
Hvordan er barndommen til den oppvoksende slekt? Hvor henter de erfaringer og kunnskaper fra i dag hvis de hele dagen skal sitte i et klasserom med begrensete impulser, lekser den lille fritiden de har og i tillegg ha sommeskole slik Høyre vil? Lærer barn bare på skolen?
Høyre vil ha kunnskapsskole. Hvilken kunnskap skal vi fremme i kunnskapssamfunnet? Hva er det viktig at barn og unge kan for å møte et samfunn med global konkurranse, raske endringer og nye utfordringer?
Forskning tyder hvertfall på at karakterer og testing ikke går sammen med entreprenørskap og innovasjon. De landene som scorer lavt på innovasjon er gode land å leve i. Mens de som scorer høyt på innovasjon har en del utfordringer. En skal ikke undervurdere de faktorene. Men kan de rike vellykkete landene fortsette med sin lave score på innovasjon og entreprenørskap? Det landet som er mest interessant her er Australia, som scorer over snittet på PISA, og samtidig scorer relativt høyt på entreprenørskap.
Dette er komplekse problemstillinger. En debatt som er viktigere enn karakterer i 5. klasse:
Hva skal du lære?
@
http://www.forskning.no/artikler/2011/august/296106
http://zhaolearning.com/2012/06/06/test-scores-vs-entrepreneurship-pisa-timss-and-confidence/
http://www.corwin.com/books/Book237462#tabview=title
http://www.aftenbladet.no/nyheter/politikk/Ernas-ideallarer-stemmer-Aikke-Hoyre-3170980.html#.UYYeDivAUnF
Labels:
2013,
innovasjon,
karakterer,
læring,
PISA; TIMMS,
Yong Zhao
Subscribe to:
Posts (Atom)