Post-BETT

I forrige uke hadde jeg den gleden å delta på BETT for tredje gang. London ligger i grei reiseavstand fra Norge, og er vel en av de største messene på sitt område, så det var vel ingen overraskelse at der er solid norsk deltakelse på messen. Det var litt spesielt å gå forbi standen til It’s learning og høre at de holdt et foredrag på norsk på en internasjonal messe i London.  Føles litt som å gå over bekken etter vann.

Det som var gledelig i år var å se hvordan fokuset har flyttet seg, fra dippedutter og gadgets (kjekt nok det) til innhold. Alle disse nyttige verktøyene for samhandling og læring begynner etterhvert å få et solid, spennene og nytenkende innhold.  Det er virkelig valgets kval.  Dilemmaet for oss i et så lite språkområde som Noge er selvsagt at dette utvikles for andre markeder og språk.  Selvom teknologien muliggjør mange former for oversettelse, er det likevel en utfordring.  Skal vi tillate utenlandskspråklige (i første rekke engelsk) programmer i andre fag enn i språkfagene? Med språkdebattene vi har i Norge kan det bli en interessant utfordring, som nok vil melde seg i dette grenseoverskridende univers. Elevene er jo der allerede på fritiden.

I år igjen så vi selvsagt på 3D, et fasinerende verktøy som virkelig kan revolusjonere fag som fysikk, biologi, mekanikk, kjemi, m.fl. 3D blir stadig billigere og enklere, nytt av året var et lite hendig foroapparat som tok 3D bilder og film, til bruk i alle fag.  Kommer nok og snart til et hjem nær deg. I amerikanske skoler brer 3D om seg.

Ellers er der en del gode foredrag på BETT.  De bør en melde seg på i forkant av messen, ellers kan det være vanskelig å få plass. Åpningen stod Vernon Coaker MP, Minister for Schools & Learners for. Det var kjekt og interessant å høre hvordan britiske myndigheter tenker om dette feltet og hvor offensive de er.  Ett av satsingsområdene var bredbåndtilgang til familier med dårlig økonomi, og dem er det jo mange av i UK. Kommentarer jeg får når folk hører hva de tenker og gjør i England, er at vi er kommet mye lengre i Norge.  Jeg vet ikke om jeg deler den oppfatningen.  Jeg synes der en en tydeligere stemme fra politisk hold, en mer helhetlig og visjonær tilnærming, og sterkt fokus på muligheter.  Vi har en helt annen sosial struktur og offentlig økonomi, så det skulle bare mangle at vi ikke var kommet et stykke på vei.  Men vi er på ingen måte i mål.  Det er virkelig nå jobben begynner, når skoler og elever er online med det nødvendige utstyret (gjelder videregående skole, desverre er situasjonen en helt annen i grunnskolen).

En annen foredragsholder som alltid er kjekk å høre på, og som har sin egen stand på BETT, er Stephen Heppell.  Han har takket ja til å holde innlegg på årets utgave av Dei gode døma. Programmet er enda ikke helt klart, men nærmer seg.

Det å delta på BETT er en egen øvelse. Krevende og utmattende på grunn av alle folkene, lydene, inntrykkene, men likevel vel verdt tiden.  BETT er en temperaturmåler på hva som rører seg.

Vareopptelling?

Kirsti hadde vareopptelling på sin blogg, og jeg synes det var en god idè, som jeg i den gode delingskulturs ånd stjeler.

Hva har jeg så å telle opp? Selvom det føles som tiden flyr og plutselig var det 2010, føles januar 2009 lang borte. 2009 var et hektisk og begivenhetsrikt år, og når en ser tilbake er det vanskelig å få oversikten.  Det snakkes om at Den digitale skole (og det digitale univers) er et bevegelig mål, endring skjer så fort og er så uforutsigbart at “planning is out”. 

Når jeg ser tilbake nå, har mye endret seg. Bloggingen har for eksempel fortatt seg noe.  I januar hadde jeg en helt annen hyppighet på innleggene mine enn nå.  Jeg leste og flere blogger og var flinkere å kommentere på andres blogger. Tilsvarende på Twitter.  Hvorfor er det slik?  Bortsett fra at det har vært et hektisk liv i RL, tror jeg det ligger litt i information overload.  Aktiviteten på Twitter har økt betraktelig, både i forhold til hvem som følger meg og hvem jeg følger.  Det gjør at det krever mer tid og energi å være en del av det universet.  Det er jo så mange spennende stemmer der ute, så mye en har lyst å følge med på, og så mange en har lyst å være i dialog med.

Tilsvarende for blogger, oppdager stadig nye, spennende blogger.  RSS-listen min blir stadig lengre, og til tross for alle verktøy og teknikker for å sortere, er det mye å komme gjennom, spesielt om en er off-line noen dager.

Aktiviteten på Facebook har imidlertid tatt seg opp i fjor.  Hvorfor det?  Vel, nettstedet har fått en del nye funksjonaliteter som gjør det mer interessant å bruke.  Jeg tror og at der er en del begrensninger i hvem som er del av det universet gjør at det ikke virker så overveldende i en verden av information overload. Facebook er en god og enkel måte å holde kontakt med venner og kjente, og så er det veldig kjekt når en gjenopptar kontakten med gamle venner.

Dei Gode Døma ble avviklet i april, et stort og krevende arrangement. Vi satt stor pris på at Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell tok seg tid til å komme over fjellet for å åpne konferansen vår.  Der var nesten 500 deltakere, i hovedsak lærerere fra videregående opplæring i Hordaland fylkeskommune, men og noen eksterne deltakere, samt Akademia.

Utdanningskonferansen ble og avviklet i Bergen, og ny er planlagt i oktober 2010.  Programmet begynner å ta form.

I vår gjennomførte i en spørreundersøkelse blant samtlige lærere og elever i videregående opplæring i Hordaland fylkeskommune som er omfattet av elevpc-ordningen, det vil si Vg1 og Vg2. Vi ville ha en underveistilbakemelding.  Når høsten kom og BT startet med sin sedvanlige jakt på PC’er og digitale læremidler i skolen, var det godt å ha en fersk undersøkelse som ga et helt annet bilde enn det avisen tegnet. Vår undersøkelse viste positive og motiverte lærere og elever, som på ingen måte er i mål, men vi er på vei. Vel er det pressens jobb å være kritisk, og vel skal de gå etter i sømmene, men de skal og tegne virkeligheten slik den faktisk er, og ta inn hele spekteret, og ikke kjøre, litt ufint sagt, propagandajournalistikk. Mange lærere, som står på og gjør en god jobb for å møte utfordringene den digitale læringsrevolusjonen stiller oss ovenfor, føler seg urettferdig uthengt i pressen.  Det gis et bilde av en sirumpet, teknologifobob lærerstand, samtidig som teknologien i skolen fremstilles som et fremmedelement.  Dette er på ingen måte situasjonen.

Ellers har det vært deltakelse på en del konferanser, i inn- og utland.  I januar var vi på BETT, som jeg igjen reiser på om et par dager.  I desember var det Online Educa i Berlin.  En stor og spennende konferanse.  I forfjor var gjennomgangstemaet game-based learning, i fjor var det personalization. Som statsministeren var inne på i nyttårstalen sin er det vanskelig å se hvilken vei samfunnet går, og hvilke nye dører og muligheter om åpner seg. Vi baserer våre mentale kart på eksisterende modeller, og bruker gårsdagens løsninger på morgendagens utfordringer.  Det går ikke i lengden og vi må tenke nytt, alternativt og disruptivt. Det sliter mange med fordi vi ikke vet utfallet, vi kan ikke forutsi konsekvensene.  Men der er noe vi vet – det vi gjør i dag er ikke godt nok.  Når vi har et frafall på videregående på 30%, når mange som gjennomfører ikke oppnår sitt læringspotensiale, må vi se på alternative modeller. Ett av spørsmålene er: lærer vi elevene det de trenger for å møte det 21. århundre, eller fortsetter vi å forberede dem for det 20. århundre?

Lord Puttnam har laget en film som “reveals a very inconvinient truth about education” (We Are The People We’ve Been Waiting For). En film som bør få like mye oppmerksomhet som Al Gore’s Inconvinient Truth om miljøet.  Filmen burde være obligatorisk for alle som har med utdanning å gjøre – politikere, journalister, byråkrater, lærere, skoleledere, foresatte. Hvilket system er det vi har i dag?  Vi ser at vi har utfordringer, men i jakten på løsninger, kanskje vi ser feil vei.  Jeg har selv et barn i videregående opplæring, og jeg er betenkt over det testregimet hun er underlagt.  En pliktoppfyllende, skoleflink jente som skolesystemet vårt dyrker frem.  Men når hun bruker så mye energi på alle prøver, hvor blir da tid til kreativitet, kritisk tenkning, refleksjon, diskusjon, etc.? Jeg husker fra min tid i videregående at vi brukte mye mer tid på det enn jeg opplever at det gjøres i dagens skole.  “Teaching to the test” er blitt et altfor dominernde dogme innen utdanningen, ikke bare i Norge.

Dette ble litt vareopptelling og litt tanker på starten av ett nytt år. Mer kommer nok i 2010.  Jeg vil benytte anledningen til å ønske alle som er innom her et riktig godt nytt år. Et år med mange muligheter og utfordringer, et spennende år.