Kindle or not Kindle, that’s the question

Nå har jeg hatt min etterlengtete leseplate noen dager, har lastet ned både fagliteratur og skjønnliteratur, og trykket litt på de få knappene som er. Hva tenker jeg om den varianten av leseplate som jeg har anskaffet meg, Kindle?

Det første jeg vil si er at jeg er kjempeglad for at vidunderet er tilgjengelig utenfor USA generelt, og i Norge spesielt (ja, jeg vet at det har vært måter å omgå dette på, men det er knotete).  Det har røsket liv i en satt og søvnig bransje, som tviholder på gamle løsninger og modeller (skal ikke nevne NDLA i denne sammenhengen).  Som forbruker er jeg interessert i en enkel, billig og effektiv måte å skaffe meg og bruke bøker, literatur, lesestoff av alle slag.  I vår digitale univers, ser jeg ingen grunn til at tekst, som i alle andre sammenhenger, er tilgjengelig digitalt, ikke skal være det fordi det kan kalles bok, og heller bør befinne seg mellom to permer. På samme måte som jeg i dag kan ta med meg platesamlingen min hvor jeg enn måtte befinne meg, vil jeg ha samme mulighet med boksamlingen min.  Der er i dag ingenting i teknologien som ikke skulle tilsi at ikke dette skulle være en selvfølge. 

Det at Kindle nå sprer seg over kloden, gjør at andre produsenter kjenner sin besøkelsestid, og stadig nye modeller og foretningskonsepter dukker opp.  Vær velkommen.  Gjør det utfordrende for meg som kunde, da disse ikke snakker med hverandre.  Hvem husker ikke VHS, Beta, 2000 problematikken fra den nå utdødde videospillerens ungdom?

En annen problemstilling er foretningskonseptet til Amazon, litt den samme låsningen som Apple har på iTunes.  For sterkt knyttet til egen merkevare.  Liker heller ikke all infoen Amazon lagrer om meg som bruker.  Heldigvis har EU bestemt seg for å ta en titt på dette, så det kommer vel en løsning.

Noe av det som irriterer meg med Kindle er at bokutvalget er mindre utenfor USA, det samme gjelder on-line funksjonen.  Jeg satt og leste, og der var nettsidehenvisning.  Så flott, tenkte jeg da jeg oppdaget at dette var en aktiv lenke.  Men dengang ei, ikke tilgjengelig i Norge. Kom meg ikke on-line.  I det hele tatt er on-line mulighetene i Norge sterkt begrenset i forhold til USA – me not like. Irriterer meg og over alle titlene som ikke er i Kindle-versjon.

Det går ikke an å slå leseplaten helt av.  Selvom den bruker lite strøm, og batteriet varer lenge (flere dager), vil den bli utladet om du lar den ligge. Etter noen dagers inaktivitet vet du ikke hvor mye batteri som er på den, og ved begrensete ladningsmuligheter (f.eks på ferie) er det litt dumt.

En finesse som jeg liker veldig godt er at jeg lett kan laste ned “sample” av de bøkene jeg vil snuse på.  Jeg får forord og deler av første kapittel fritt sendt til Kindel’en og kan lese det i fred og ro før jeg bestemmer meg om jeg vil kjøpe boken.  Det kan og fungere som en ønske-/kjøpeliste, for titler jeg kanskje vil komme tilbake til.

Men det jeg liker best med Kindle er uansett størrelse, vekt og innhold.  I morgen reiser jeg til Tromsø på konferansen “Med rett til å dele”.  Alltid et dilemma hvilke bøker skal jeg ta med, grunnet vekt og volum som de fyller.  Ikke tvil om hvilken bok/hvilke bøker jeg skal ta med denne gangen ;).

(Kan føye til på slutten at jeg i dag demonstrerte platen for en gjeng godt voksne lærere, og lurer på om jeg kanskje skal be Amazon om provisjoner, for den visningen genererte nok noen nye kunder)

Kindle

Fredag ble jeg den lykkelige eier av en leseplate.  Valget falt på Amazon’s internasjonale versjon av Kindle. Jeg skal innrømme at jeg var litt ambivalent, både pga. en del  motforestillinger jeg har snappet opp, alternative leseplater som er på markedet (se Eirik Newth’s blogg for mer info) og de begrensningene som er på Kindle. Men nå når den internasjonale versjonen ble lansert bestilte jeg likevel leseplaten. Fredag kom vidunderet i heimen.

Selvsagt ville jeg brukt mye tid på å utforske leseplaten, men helgen har vært fylt med andre aktiviteter, så erfaringene mine er begrenset foreløpig. Likevel, her kommer en umiddelbar statusrapport, så kommer jeg gjerne tilbake med mer senere.

Det første som slår meg er design.  Den er liten og hendig, og minner mye om iPod. Få knapper og lett å betjene. Synes det var litt kjelkete at den kom med amerikansk stømtilførsel, så for å komme på strømnettet må en ha en omformer.  Det går og an å lade via usb-porten på pc’en, så det ble løsningen for meg.

Hva forventer en så fra en leseplate? Mange har kritisert dem fordi de stiller store krav til ulik funksjonalitet, som leseplaten ikke lever opp til. En tanke som har slått meg i den sammenheng er leseplatens disruptive karakter.  Som Clayton Christensen påpeker i sine bøker om disruptive teknologier, er gjerne de eksisterende teknologiene bedre, men de nye møter andre behov, er mer funksjonelle, og av den grunn tar de over markedet.  De første digitale kameraene kunne ikke måle seg med de avanserte filmrullkameraene, men hvor er filmrullene nå?

Dette er og min tilnærming til leseplaten.  Jeg vil ha en enkel, intuitiv, lekker dippedutt, som gir meg tilgang til bøkene mine hvorsomhelst, nårsomhelst, og som på en lett måte gir meg tilgang til de notatene og understrekingene jeg har gjort.

Andre sammenligner leseplatens leseopplevelse og funksjonalitet med den trykte bokens.   For meg er det ikke så vesentlig.  Jeg trenger ikke lukten av bok og følelsen av å ta på papir.  Jeg er ute etter tilgjengelighet av innholdet som befinner seg mellom permene, har en veldig liten sentimentalitet til forhold til bokens fortreffelighet.  Jeg er mer opptatt av bokens svakheter: jeg liker bøker, leser mye, reiser en del.  For meg er boken tung, uhamslig, alltid valgets kval hvilke bøker jeg skal ta med meg på reise (vil jo helst ha et utvalg, så kan jeg lese det jeg er i humør til), og litt styr å lete opp igjen notater og understrekinger fra bøkene jeg har lest (for de er ikke nødvendigvis der jeg er når jeg vil hente dem frem igjen).

Så til selve Kindle leseplate. Jeg ser en todelt bruk. Som lesemedium for skjønnliteratur er den helt suveren.  Den er hendig i format, veier lite (suveren til lesing på sengen, eller på bussen).  Bakgrunnen er litt grå.  Jeg kunne tenkt meg helt hvit bakgrunn. Kindle inneholder ikke innebygd lys, så en må nok basere seg på leselys, på den andre siden, ikke noe problem å lese ute i skarpt lys. Det faktum at en lett kan justere størrelsen på teksten, vil og gjøre tekst lettere tilgjengelig for dem som trenger litt størrelse på bokstavene.  Kindleplaten går automatisk over i hvilemodus dersom du feks. sovner fra den, så ikke noe behov for å slå den av for å spare batteri.

Lesing av fagliteratur krever kanskje litt trening.  Jeg liker den funksjonaliteten og.  Lett å streke under tekst og ta notater.  Liker at det jeg har markert og notert samler seg i et eget vedlegg, så jeg kan lett hente det opp igjen uten å bla gjennom hele boken. Få knapper og lett å betjene.  En sak jeg ikke har brukt, men som jeg helt nok kommer til å benytte meg av er den integrerte ordboken. Ved å sette markøren ved ett ord kommer The New Oxford American Dictionary’s definisjon av ordet opp. For en som leser bøker på et språk en ikke er stø i, eller om det dukker opp ett ord en ikke er sikker på betydningen av, er dette et suverent tillegg.

Så langt “boken” Kindle.  Men Kindle kombinerer på mange måter noe av det beste av to verdener: PC -  bok.  Med Kindle er jeg alltid online, uten at det koster meg en formue.  Jeg har min egen epostadresse som jeg kan motta epost på.  Jeg kan sende mine dokumenter til min Kindle, enten trådløst eller via kabel og lese dem der. Jeg kan surfe på nett med den, lese aviser og blogger.  Kan få teksten lest høyt, slik at den fungerer som lydbok, og ha på bakgrunnsmusikk, om jeg liker det, når jeg leser. Wikipedia er alltid tilgjengelig, om det er noe jeg vil sjekke ut.

Dette en liten foreløpig statusrapport.  Kommmer nok tilbake med mer når jeg har litt mer erfaring. Men så langt liker jeg det jeg ser. Jeg liker tankegangen, konseptet, men ser at dette er ikke noen endestasjon. Leseplaten vil nok utvikle seg fremover. Den vil og utfordre utvikling og design av pc’er. Mye av det en i dag gjør på en pc, kan en nå få på en leseplate.  Andre funksjonaliteter fra en pc vil selvsagt ikke leseplaten kunne dekke, men kanskje vil pc’ene endre seg?  For bøkene er det definitivt en ny tid.

Se og Arne Olav’s first impressions.

On-line spill – igjen.

Hvordan nå Net Gen i skolen, hvordan takle The Digital Divide? Har vært mye snakk om Web 2.0 og sosial web i skolen. Dette når en del elevgrupper, men ikke alle.  En gruppe som er vanskelig å nå i skolen er gutter.  De har de dårligste karakterene, hvis de ikke faller helt ut da.  Men noe denne guttegruppen liker er on-line rollespill. For en tid tilbake var jeg må en konferanse hvor rådmannen i vedkommende kommune sa de spurte om søkere spilte rollespill, fordi de ønsker arbeidstakere som sov om natten og ikke satt opp og spilte spill.  Det er vel ikke til å legge skjul på at jeg reagerte sterkt på den uttalelsen.  Men den bekrefter mange av fordommene som er i voksenverdenen mot spill.  Disse fordommene arver ungdommene, og ikke alle ungdommer vil innrømme at de spiller eller hvor mye de spiller, fordi det knyttes til nerdefordommer, sosiale tapere, spillavhengighet, etc. Når en kommer ut i næringslivet deles ikke disse holdningene.  Forsvaret støvsuger etter rekrutter som er gode på spill, mange av de nye, inovative bedriftene er på jakt etter “guild-ledere”.  Det snakkes mye om kompetanser for det 21. århundre, hvordan kan skolen lære elevene det? Kanskje denne videosnutten kan få noen til å tenke litt om igjen med hensyn hvilken plass spill bør ha i skolen og læringsarbeidet, kanskje utfordrer det noen vante konvensjoner om hva som er læring og hvordan god læring foregår.

Dispute Finder

At nettet er fylt med informasjon er gammelt nytt.  At det kan være vanskelig å skille god, relevant og saklig informasjon fra propaganda og bevisst feilinformering er og en kjent sak.  De fleste saker har minst to sider, og skal en danne seg en mening kan det være nyttig og ha informasjon fra flere ulike kilder.  Det å søke frem mange ulike kilder kan imidlertid være tidkrevende og kan kreve en del kompetanse på området: hva skal en søke etter, hvor skal en søke og hvordan få kilder med ulikt syn? Semantisk web er i utvikling og nye programmer og applikasjoner kommer. En slik er  Dispute Finder.  Dette er en FireFox extention som leser innholdet på nettsiden din, og står der noe det som det er mange synspukter på, vil det bli markert, og du kan gå inn og lese de ulike meningene.  En nyttig og interessant løsning. Kan hjelpe elever (og andre) til å se at der er mange sider til en sak, og lette tilgangen.  Fremdeles må en tenke selv og være kildekritisk.

Internett og storebror.

Iet tidligere innlegg refererte jeg fra et foredrag om hvordan nettet kan prukes for å påvirke handlinger og holdninger. Nettet blir ofte fremhevet som en demokratiserende kraft, først og fremst i totalitære regimer, og valget i Iran, og det Twitter-opprøret som kom i den forbindelse, fremheves som et eksempel.  Evgeny Morozov utfordrer denne utbredte oppfatningen ved å vise til hvordan totalitære regimer kan bruke den såkalte åpenheten til å oppnå stikk motsatt effekt. Absolutt synspunkter som er verdt å ta med seg i den videre debatten. Som de sier: “veien til helvete er brolagt med gode intensjoner”. Og som Mushtaq sa: du blir lurt hver dag, statistisk blir du kompromitert 10 ganger hver dag.

What’s next?

De fleste som tilbringer litt tid online og leser blogger er fortrolige med begrepene web 1.0 og web 2.0.  De vet og at web 1.0 er en-veis formidling, mens web 2.0 er samhandling/komunikasjon.  Det mange spør seg om nå er: hva er det neste skritt? web 3.0? Cloud computing er ofte beskrevet som it-sjefenes mareritt. Semantisk web hva er nå det?  Hva som er utviklingen er ikke godt å si, mange spekulerer i det.  I Japan er pc’er ut, japanerne bruker mobiltelefonen til det meste fra pc til betalingskort.  Under følger noen videoer som søker å forklare cloud computing, semantisk web og web 3.0 på en enkel måte.

 

 

 

Dropbox

Commoncraft har mange gode videoer som forklarer ulike web 2.0 løsninger.  En av dem er om Dopbox. Et godt verktøy for lagring om du bruker flere ulike pc’er. Alt lagres på ett sted uavhengig av hvilken pc du jobber fra.

Tankens makt i informasjonssamfunnet.

Dr. Intell. S. Mushtaq: Den digitale hverdagen i praksis

Digital Oppvekst, StatPed Vest, 30.10.2009

SecVest hadde 29. september en konferanse, Digital Oppvekst, om digital sikkerhet.  Konferansen hadde mange gode foredragsholdere som snakket om interessante og relevante temaer, som ofte blir litt glemt eller oversett i debatten om nett og nettbruk. Jeg vil her ta for meg ett av foredragene og referere fra det. Mest fordi denne vinklingen skiller seg litt fra de tradisjonelle foredragene om “farer” på nett.  Foredragsholder var Suhail Mushtaq, som er rådgiver innen datasikkerhet. Mushtaq  snakket om sikkerhet i informasjonssamfunnet og  psykologisk sikkerhet: hva er informasjonssamfunnet, hvem kontakter en, hva skjer der ute.

Målet med foredraget var å bevisstgjøre hvordan informasjonssamfunnet benyttes som  ulike instrument av ulike aktører til å nå sine mål uavhengig av målets aktverdighet. Hvordan forskjellige typer aktører med enkle midler kan nå inn til den mennesklige psyke ved hjelp av forskjellige teknologiske virkemidler. Utgangspunktet for foredraget var at i dagens samfunn er de harde verdier irrelevant, målet er å ha psykisk kontroll, det vil si at dersom noen kan kontrollere dine tanker kan de og kontrollere dine handlinger.   Han viste til konkrete eksempler på hvordan teknologien hadde blitt brukt, og kunne brukes, til å kontrollere dine og/eller samfunnets handlinger og oppfatninger.  Problemstillingen og utfordringen var: dersom vi med et voksent intellekt lar oss manipulere i informasjonssamfunnet, hvilket forsvar har da våre barn når de beveger seg ut i det samme digitale universet? Mushtaq’s utfordring var imidlertid ikke å “skremme” barn og unge vekk fra nett, tvert i mot, men å være veldig kildekritisk, og benytte seg av mange ulike kilder.

Så til en stikkordspreget “kortversjon” av foredraget: 

For å ivareta deg eller ditt barns sikkerhet/integritet/ selvstendighet i informasjonssamfunnet/nettverkssamfunnet er det tre faktorer som må være oppfylt – ellers vil du og dine på en eller annen måte bli kompromitert/manipulert.

Fysisk sikkerhet

Psykologisk sikkerhet

Digital sikkerhet

Statistisk blir en kompromitert ca 10 ganger pr. dag

Husk i den fysiske verden kan en unngå risiko, slik er det og i den digitale. Hvilke forsvarsmekanismer har barna?

Informasjonsdomenet består av ulike arenaer: landdomene, luftdomene, sjødomenet, verdensromdomenet.

Alle har mobiltlf i dag. Avhengighet gjør en sårbar. Mustad viste hvordan mobiltelefoner kan manipuleres – skummelt, kan ikke være sikkert at avsender er den som kommer opp som avsender. Psykologi blandet med teknologi –> psykologisk krigføring. Mustad viste til konkrete eksempler fra Bærum, hvor barn har fått meldinger som tilsynelstende er fra foreldrende, men reelt er fra andre, tullesms’er.  Andre kan ta kontroll over mobiltelefonen din, og styre komunikasjonen fra mobiltelefonen, uten at du er klar over det. Mushtaq stilte følgende retoriske spørsmål: når du leser epost hvordan vet du at den eposten er fra vedkommende?

Metodisk tilnærming: hvorfor er denne påvirkningen så effektivt det samfunnet vi lever i? Det som gjør at vi er utsatt for manipulasjon (feil sannhetsdefinering) i dagens samfunn ligger i informasjonssamfunnets natur:

hurtighet, anonymitet, kostnad, kommunikasjon: dette gjør manipulasjon svært effektivt. Vi bruker svært lite tid på informasjonsstrømmen.

Hva er den viktigste enkeltfaktoren i ditt liv: kommunikasjon!! Vi kan ikke eksistere uten kommunikasjon, helt fundamentalt å kunne kommunisere og motta komunikasjon. Fravær av kommunikasjon blir lett en utfordring.

Hvordan vi forholder oss til den informasjonen vi mottar? Vi gjør det vi får beskjed om; autoritet: jo mer autoritet jeg kan legge bak budskapet, jo raskere får jeg det gjennom.

Hver dag er det noen som forteller oss et budskap, og etterhvert blir det sånn; autoritetene er mange: skole, foreldre, andre. Når sannhetene bygges opp baserer vitenskapene seg på det, og dermed er det slik.

Eksempel på informasjonsoperasjon: farge på kjøkkenet: beige, ikke mange maler kjøkkenet beige, men endres navnet på fargen til: ørkensand, månestøv, kaffe latte, blir den plutselig revet vekk i butikkene.

Informasjonssamfunnet endrer kompetansekravene: 1940 – en måtte vite,  2000- trenger ikke vite, det viktigste er å vite hvordan en søker frem info

Sannhet: man kan se mennesket som en avansert programmerbar enhet.  Det er input fra dine sensorer som du  baserer livet ditt på, og avgjør hva vi opfatter som en sannhet. Disse sensoerene er lukt, syn, hørsel, smak, følelse : kan disse sansene bli manipulert?

Viste noen bilder og hvor lett det var å endre virkelighetsoppfatningen hos folk:  være overbevisende nok , være i en gruppe, da er det lettere å overbevise noen, alltid noen i gruppen som lar seg overbevise.  Brukte sko-eksempelet fra Life of Brian. Ett og samme budskap vil oppfattes ulikt avhengig av miljø.  Informasjon er preget av og blir tolket på bakgrunn av avsender, budskap, autoritet, formidling. Klær/uttrykk/kroppspråk: eksempler på formidling

Han snakket videre psykologisk sikkerhet med fokus på politikk: krigen i Irak var eksempel: hva gjorde dere når krigen i Irak startet: ikke noe fornuftig, fordi vi hadde fått beskjed i to år om å ikke gjøre noe: det kommer en krig, du vet bare ikke når.  Brukte to år på forberede befolkningen om at det kommer en krig og når den kommer er du mentalt forberedt og stiller få spørsmål. Mushtaq nevnte og Den kalde krigen: atomangrep fra Russland: folk trodde på at  det sikreste stedet under et atomangrep var under et bord: kjøkkenbordet eller pulten. Dette trodde folk helt frem til 1976 – var den billigste måten å sikre på fordi det ikke var nok tilfluktsrom.  Viser og til jordskjelvsanbefalinger om å stå i døråpninger ved jordskjelv. Mushtaq stilte spørsmålet:  har dere sett noen søte terrorister noen gang? Viste tilsvarende bilder av søte, uskyldige soldater: bevisst billedkommunikasjon.

Ved å se det riktige bildet kan en fremprovosere de riktige tangentene.

I forhold til psykologisk sikkerhet knyttet til religion ble det vist til paven: kondomer hjelper ikke mot aids-epedemien.

Mushtaq snakket om hvordan vi blir utsatt for bevisst informasjonpåvirkning: Nyhetsbyrået newswire.com er et nyhetsbyrå hvor alle som har et budskap de vil formidle kan gå til, så lager Newswire en sak av det og sender det ut til pressen. De garanterer at det kommer på trykk. 60% av stoffet som distribueres på de største mediekanalene er styrt informasjon: tredjepart som styrer informasjonen du leser: stat, offentlig, kommersielt.  Annonseinntekter er gått ned fordi det er beste er å lage redaksjonelt stoff av informasjonen.  Byråene lager pakker til journalistene, gir journalisten eksklusivitet, garantert kommer på førstesiden på f.eks VG. (Mushtaq har selv laget slike pakker). Et godt eksempel er fra Irak-krigen: i stedet for å ha journalistene mot seg, hadde amerikanerne dem med seg, journalistene som en del av platoonen, hvor mye hørte vi om den andre siden: ingenting.

Snakket om Fyllaboken: offisiell gjestebok for Bærumsungdommen. Når foreldrene ble gjort oppmerksomme på den, ble alt som var åpent  flyttet til spaces: skjult.

Hvordan er normaliteten hvis man skal bli sammen i dag, fra ungdomsskolen og oppover: mobiltlf og kamera. Sender bilder til hverandre, når forholdet tar slutt har den andre mange bilder av deg.  Ungdommene operere i lukkete nettverk, hvor mye skjer. Trusselen er at de kan stenge deg ute fra gruppen, og tar fra deg det sosiale livet ditt.  De unge er villig til å gjøre ganske mye for ikke å bli stengt ute av fellesskapet.

Andre personer kan på en veldig enkel måte definere en sannhet for deg. Kildekritikk – mer enn et godt mottatt budskap (mer enn å se på kildene, må og se på budskapet, hva er det som faktisk står her).

Barn og unge er godtroende og påvirkelige.

Nysgjerrighet – god inngangspunkt til sikker nettbruk

Fysisk aktivitet – hva gjør du for barna rent konkret

Vær åpen – din oppgave er å rettlede barna med å forstå ulike standpunkter og ståsteder – det vil gi dem en fordel i det samfunnet de skal operere i

Mange vil kontrollere informasjonen, mange tror at de kan kontrollere ved å stenge, men saken er den at ved å stenge mister en kontrollen. 

Du blir lurt hver dag, pga 5 sanser, 60% av info er styrt info

Så lenge du har kontroll i informasjonsdomenet, kontrollerer du alle de andre domenene.