Hvem er meningsberettiget?

Hvem er i posisjon til å definere hva som er et "godt produkt" i skolen? Er det noe lærere har monopol på å definere, og som alle andre må godta?  Eller er det dem som er mottakere av skolens produkt og lærernes tjenester som definerer? Det heter så vakkert at kunden har alltid rett. Men gjelder dette for utdanning og skole? Hvem er kunden? (for de som finner ordvalget støtende, bær med det for argumentasjonen skyld).

Dersom jeg går til frisøren, hvem er det da som definerer om jeg har fått en god klipp? Frisøren eller jeg? Dersom jeg får min bil reparert, hvem er det da som definerer om reperasjonen er tilfredsstillende, bilverkstedet eller jeg? Dersom jeg går til legen, hvem definerer da om legen gjør en god jobb, jeg eller legen?

Hvis jeg ikke er fornøyd, hva gjør jeg da? Går tilbake, eller bytter jeg frisør, verksted eller lege? Klager?

Hva forventer jeg av min frisør, verksted eller lege? At de fortsetter den praksis de finner det for godt, eller at de holder seg faglig oppdatert og gir meg det siste og nyeste av behandling?  Godtar jeg at en kirurg skjærer i mitt kne i stedet for å foreta en kikkhullsoperasjon, fordi kirurgen foretrekker det første?

Skolen er ett av de mest gjennomregulerte områdene vi har.  Det finnes ikke det område eller minutt i skolen som ikke er underlagt en drøss med paragrafer og avtaler.  De færreste elever velger selv hvilken skole de vil gå på.  Om de velger skole, velger de ikke lærer. Er du ikke fornøyd med den lærer du er tildelt, er det omtrent umulig å få bytte lærer. Å bytte klasse er forbundet med mye stigmatisering, og en tøff prosess.  Tidligere Utdanningsminister Kristin Clemmet prøvde å bryte opp dette rigide og fastlåste systemet ved å løse opp på klassebegrepet og innføre fastlærer. Men som så ofte før viste skolesystemet stor evne til endringsmotstand, så klassebegrepet ble gjeninnført.

Lærere liker ofte å vise denne tegningen, men det er ikke dem som er den svake part.  Å være lærer er en krevende jobb.  Det er faktisk et yrke hvor du ikke kan ha en dårlig dag på jobben. Kommer du på jobb og er trøtt og sliten, og tenker at i dag må elevene være stille og snille, kan du være sikker på at den dagen har de bestemt seg for å være akkurat ikke det. Men i motsetning til læreren, har ikke eleven valgt å være i klassen.

Å være lærer er på mange måter som å stå på en scene og gi en forestilling hver dag, nesten uansett hvilken stil du har. Du skal gi av deg selv til en rekke ulike mennesker. Og som alltid i alle mellommennesklige forhold: en kan ikke være alt for alle hele tiden. Som lærer opplever en at i noen klasser går alt som smurt, timene er bare fryd og gammen. I andre klasser går det tungt, nesten uansett hva en gjør.

Tilsvarende, i en og samme klasse er det elever som elsker en og elever som ikke kan fordra en. Det er slik det er å være menneske. Som lærer har en profesjonalitet og pedagogiske grep for å håndtere slike utfordringer, men mennesker er og forblir mennesker.

Systemet i skolen tar for liten høyde for slik sårbarhet. Selvom det finnes glimrende unntak, er hoveregelen i skolen at en lærer er alene med sin klasse. Kristin Clemmet kalte dette for ett-talls tyraniet: en klasse, en lærer, ett fag, en time.  Dette har mange uheldige konsekvenser.

En konsekvens er mangelen på erfaringslæring mellom lærere. God praksis fra ett klasserom smitter i alt for liten grad over til et annet.  Hvem har ikke sittet på et lærerværelse og hørt frasen: det skjer ikke i mine timer. Jeg har hørt det på mer enn en skole. Dette inspirerer ikke til å ta opp utfordringer en har i klassen, men heller prøve selv. Det burde vært en selvfølge at svaret heller var: fortell meg mer, og se om jeg kan bidra med mine erfaringer. Jeg sier ikke at det ikke skjer, men jeg vet også om det motsatte. Praksissjokk er et ord alle lærerstudenter kan.

En kan verken vedta læring eller respekt.  Læring er noe som skjer i møtet mellom mennesker, og hos den enkelte.  Respekt er noe en gjør seg fortjent til. Som på alle livets andre områder stiller vi krav til dem som tilbyr oss tjenester, så også skolen, og derfor spiller det liten rolle hvilken bakgrunn du har. På samme måte som du forventer topp kompetanse og profesjonalitet fra lege og frisør, forventer du fra lærer. Men fordi læreryrket er så viktig, og vi alle tilbringer en stor del av livet vårt i møtet med det, har de fleste sterke meninger om hva og hvordan, bare så liten mulighet til å påvirke. Desverre er lærere også bundet. Lærere har sterke føringer på sin jobb, og begrensete muligheter til variert utøvelse.  Jeg kjenner lærere som ivrer for uteskole, som glimrende pedagogisk grep, men som ikke får lov for det skal pugges basisfag.

Dette er vanskelig, for større frihet til den enkelte lærer, må også innebære større frihet til selv å velge lærer. Hva om "alle" elevene ved en skole valgte et par av lærerne? Hva ville det bety for skolesamfunnet, de resterende lærerne?

Utdanningsdebatten er ikke slutt med dette, den ruller videre.  Men de deler av lærerstanden som ikke liker at yrket deres synses om må innse at kunden har også rett, i dette tilfellet er kunden foreldre, elever og samfunnet forøvrig.

Facebook 1 - Twitter 0

Det er mye snakk om hvem som er på de ulike sosiale mediene, og hva som skjer på de ulike sosiale mediene.  Jeg anser meg som veteran på de "gamle" sosiale mediene som blogg, Twitter og Facebook.  Disse "nyere" sosiale mediene som Vine, Instagram og Snapchat har jeg ikke helt omfavnet.  En venninne sa til meg for noen dager siden at: dersom du ikke begynner å sende snap snart sletter jeg deg fra listen min.   En av disse bildedelingsnettsamfunnene jeg virkelig liker er Pinterest.  Funksjonaliteten på disse digitale tavlene gjør at det er enkelt å se på, dele og følge.

Men tilbake til de sosiale mediene jeg liker og bruker mye; Twitter og Facebook. Lenge var Twitter min favoritt. På Twitter holdt jeg meg oppdatert på hva som skjedde innen de områder som interesserte meg. Twitter var min fremste nyhetskanal.  Til tross for at Facebook har mange sider jeg ikke liker, slik som personvernutfordringer og oversharing, skal jeg innrømme at min news feed på Facebook begynner å bli mer og mer interessant. Jeg får etterhvert vel så mange tips og informasjon der som på Twitter.  Når det gjelder deling deler jeg mer på Twitter enn på Facebook, fordi jeg ikke vil spamme venner og kjente med mitt, for det meste, fagrelaterte stoff.

Hvor forskjellig de to mediene er fikk jeg virkelig bekreftet forrige uke når jeg ble syk med virusbasert halsbetennelse. Siden jeg ikke kunne få antibiotika, og halsen føltes som det satt fast en nålepute full av nåler i den, spurte jeg både på Twitter og Facebook om det var noen som hadde gode tips for å lindre en sår hals. På Twitter var det taust, ingen respons.  Jeg hadde mange diskusjoner og respons på fagrelaterte ting, men ingenting på halsen min.  På Facebook derimot fikk jeg mange gode tips fra mine venner.

Kanskje er det meg, og min måte å opptre på sosiale medier, men det er mitt inntrykk at Facebook er nærmere og mer personlig enn Twitter. Kanskje skyldes det at det er en gjensidighet på Facebook? Terskelen for å sende en venneforespørsel på Facebook er høyere enn å følge noen på Twitter, og gjensidigheten som ligger i å akseptere noen som venn på Facebook er sterkere enn å følge noen tilbake på Twitter?

Uansett, jeg er glad de to nettsamfunnene er ulike. For meg utfyller de hverandre.  Og sammen på et netbrett er de et glimrende alternativ til en kjedelig tv når en ligger der utslått og stemmeløs med  halsbetennelse.

Å følge eller ikke følge, det er spørsmålet.....

...men hva er svaret?  Thomas Moen har blogget om et prosjekt han har startet for seg selv om å "rydde opp" i sin twitter-masse og starte på nytt. Han begrunner det med blant annet at han vil ha en tettere relasjon med dem han følger.

Jeg forstår frustrasjonen hans, at det kan bli masse twittring i feeden.  At det er vanskelig å holde oversikten når strømmen blir for stor.  For en som har twittret lenge, men aldri gått inn for å følge mange eller ha en stor hærskare av følgere, har jeg gått gjennom mange av de samme refleksjonene som Thomas.  Her er hva jeg har kommet frem til:

I Twitters barndom var vi en "engere krets" som twittret.  Vi connected på mange plattformer: blogg, Twitter, Facebook. Twittringen var veldig personlig og uformell.  Ble twittret mye den gangen som ut av kontekst nok kan bli oppfattet veldig feil.   Etterhvert ble det stadig flere på twitter, og en begynte å utvide kretsen av dem en fulgte.  Det gjorde at twitter endret karakter. Mange av samtalene forstummet, selvom andre oppstod. Videre ble det slutt på å "catche up" på tweets siden sist en hadde vært pålogget.  Twitter ble et øyeblikksfenomen. Systemer for å sortere tweets og twittere som blant annet TweetDeck gjorde det lettere å sortere og skille ut dem du ville følge nærmere, men informasjonsoverfloden er likevel overvelmende.   Jeg var lenge tilbakeholden med å følge nye, og avfulgte en del, spesielt nyhetskanaler, med mange tweets. Holdt meg lenge under 800 som jeg fulgte.  Likevel langt flere enn Thomas sine 150.  Så begynte jeg å åpne opp for flere og følger i skrivende stund rundt 2000.  Det er mange.  Det satt langt inne å passere 1000.  Kjenner at jeg synes det er mange nå når jeg passerer 2000. Men er det for mange? (Kan godt være at jeg rydder, men de som sannsynligvis går da er tause twittrere.)

Om det er for mange kommer an på hva du vil ha ut av Twitter og hvorfor du er der. Jeg twittrer mye.  Finner jeg noe av interesse twittrer jeg det. Mest om utdanning, men også annet stoff jeg kommer over.  Jeg merker at de som begynner å følge meg når jeg twittrer om "annet stoff" ofte detter av når utdanningstweetene mine kommer. Mye av grunnen til at jeg twittrer så mye som jeg gjør er at for meg er Twitter en av mine viktigste læringsarenaer. Jeg lærer ufattelig mye av andres deling. Ting jeg aldri hadde funnet ut på egenhånd. Jeg synes det er riktig å dele dette videre, og samtidig bidra til dette læringsfellesskapet med det jeg kommer over. De som er interessert leser.

Jeg ser på twitter som nyheter på radio - jeg får meg meg det som skjer når jeg er "på". Når jeg er "av" går jeg sikkert glipp av noe, men det plager meg ikke. Noen har jeg tettere kontakt med enn andre på Twitter.  Det er helt greit, sånn er det ellers i livet også.

Men jeg ville aldri begrenset hvem jeg følger så mye som Thomas. Jeg liker mangfoldet, alle stemmene, aller perspektivene, alt jeg får når jeg er på twitter.  Ja, jeg mister noen samtaler og noen tweets. Men jeg vinner også veldig mye med det store mangfoldet.

Det er et dilemma, - kvantitet vs kvalitet.   Tror ikke det er noe fasitsvar, kommer an på hvorfor du er på Twitter og hva du vil ha ut av det. Jeg liker mangfoldet. Jeg lurer på hva andre tenker og hvilke erfaringer de har? Hvorfor er du på twitter? Hvor mange følger du og hvorfor følger du akkurat dem?    Er det andre som har gjort tilsvarende refleksjoner?

Jeg følger @thomasmoen på Twitter, og vil du connecte med meg heter jeg @junebre.

Twitters betydning for læring

De siste par dager har denne undersøkelsen som antyder at Twitter har positiv effekt på studentengasjement og karakterer spredt seg på sosiale medier. Jeg har i den sammenhengen lyst til å vise til en undersøkelse fra 2010 som viser at studenter som brukte Twitter hadde i snitt bedre karakter og større engasjement  enn kontrollgruppen.  Denne undersøkelsen er interessant fordi det er en komparativ analyse.  De ville undersøke sosiale mediers betydning for læring, og valgte Twitter fordi så få studenter brukte dette nettsamfunnet på den tiden.  Det var frivillig for studentene å benytte Twitter. Det var 125 studenter i kurset, hvorav 70 var i eksperimentgruppen og 55 i kontrollgruppen. Ikke bare fant de at de som var i eksperimentgruppen gjorde det bedre, men de fant også ut at Twitter var bra for integrasjonen av studenter.  Gjennom bruk av sosiale medier (Twitter) løste de vante klikkene seg opp og studentene samhandlet med flere og andre studenter enn de ellers ville gjort. En studie verdt å lese.

Where is the place to be?

Sosiale medier, en helt naturlig del av hverdagen for noen av oss, ett fremmed, uforståelig univers for andre. Facebook er ett av de “største landene i verden” med mer enn en 500 mill. brukere og verdsatt til ufattelige 50 milliarder dollar. De fleste er etterhvert blitt vant til å bli oppfordret til å følge debattprogrammer på Twitter, et sted mange følger, færre bidrar, og mange sliter med å forstå. Skype brukes av bestemødre for å holde kontakt med barnebarn, mens ungdommen chatter i vei på MSN. Det lastes opp millioner av timer på YouTube, og for profesjonelt bruk er det nødvendig med en konto på LinkedIn. Dropbox kan brukes for å synkronisere sine dokumenter mellom ulike maskiner, bilder lagres og deles på Flickr. På ulike Google-kontoer har en epost, chat, dokumenter, lenkesamlinger og RSS. Når en begynner å reflektere blir en slått av hvor utrolig mange digitale foraer en benytter seg av i hverdagen. Noen av disse kan en jo samle på Netvibes, for å få litt kontroll. I tillegg har en jo ulike nettsamfunn som GovLoop og DelogBruk, nettsamfunn for faglige diskusjoner og deling. Musikk på Spotify og iTunes.  Jeg har enda en lang liste som jeg ikke har nevnt. Nettsteder som er en større eller mindre del av min hverdag.

Noen nye nettsteder har dukket opp som jeg ikke helt har skjønt, som Foursquare.  Som bruker av Foursquare skjønner jeg ikke helt problemet med Facebook places.  Vil en ikke at noen skal vite hvor du er er det bare å la være å sjekke inn eller stenge applikasjonen. 

Men ok, alle disse nettsamfunnene er jo såå 2010.  Hva er det som gjelder i 2011.  Vel, krisestemningen meldte seg når Delicious ble varslet nedlagt.  Plutselig ble Diigo-kontoen gjenvekket fra de døde. Men når en mister ett av sine favorittnettsteder, søker en andre løsninger og oppdaget nye varianter som: Pinboard (betalingstjeneste) og Instapaper.  Den siste fungerer veldig greit. Plaxo har jeg skaffet meg konto på, en måte å holde oversikt over alle kontaktene sine.  Siste tilskudd er Quora. Takket være velvillige venner på Twitter fikk jeg invite til dette nettsamfunnet, som fremdeles er lukket, men som ser spennende ut. Men jeg kjenner det er et kapasitetsproblem. Hvor mye klarer jeg å følge med på. Ta blogger, for eksempel.  Den siste tiden har jeg blogget lite selv, og i enda mindre grad fulgt opp leselisten min for andres blogger.  En blogg blir for lang, tar for mye tid å følge dem opp. De blogginnleggene jeg leser nå er de som jeg får anbefalt gjennom mitt sosiale nettverk.  Jeg bruker i mindre grad tid på selv å søke blogginnlegg, og fy meg, enda flinkere å kommentere på andres blogger.  Jeg retwitrer dem om de er bra, men dårlig til å gi respons på bloggen. Jeg som blir så glad når noen tar seg bryet å kommentere på min blogg.

Ved overgangen til 2011 er mange opptatt av å spå hva som skjer i 2011, hva blir de viktigste trekkene i det nye året: lesebrett, ebøker, geolokalisering,  cloudcomputing.  Ja, det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden. Hvem kunne forutsett WikiLeaks, og den betydningen den har har fått?  Jeg tror vi lever i en tid med store overraskelser, det er vanskelig å se fremover. Det virker som vi er lemmen, løper i flokk til de samme stedene: iPhone, iPad, Facebook, Twitter og nå Quora.

Men at det er viktig og nyttig å være på nett er det ingen tvil om, spørsmålet er bare where is the pace to be? Via Diigo fikk jeg for eksempel tipset om 21 recources about personal learning networks. Ikke lett dette, prioritering av tid og oppmerksomhet. Men kanskje RockMelt kan være en løsning?

Hvordan søke på Twitter?

For de som ikke helt har fått med seg hvordan Twitter kan være et nyttig søkeverktøy kan kanskje denne videoen fra CommonCraft være opplysende.

Topsy. Siste nytt i søkemotorer?

Stadig flere benytter alternativer til Google når de skal lete opp informasjon på nett. Mange benytter Twitter som en slik kilde. I går ble det lansert en ny søkemotor som baserer seg på aktivitet i den sosiale webben. Topsy søker i nettsamfunn som Twitter. Etter å ha testet ut på en del søk ser denne riktig så lovende ut.

Twitter - igjen

Nettsamfunnet Twitter opplever såkalt eksponesiell vekst for tiden, “alle” skal på Twitter.  Som en konsekvens av dette er det mange som synser om Twitter. Når jeg leser disse journalistenes uttalelser om Twitter som narsisistisk, egotrip, meningsløst prat, etc. stiller jeg meg virkelig undrende til vinklingen. 

Selvfølgelig er det kjekt med followers på Twitter, på samme måte som det er kjekt å være populær i skolegården, men som i skolegården er noen opptatt av å ha mange venner og stor bekjentskapskrets, er andre er mer opptatt av kvalitet fremfor kvantitet. Noen vil bli assosiert med de kjekke og populære (følger de som er kjente), mens andre liker følelsen av eksklusivitet (ha mange følgere, men følge få). Selvfølgelig er det kjekt å bli RT (retvittret, det vil si at noen gjentar det du har twitteret) som i verden ellers er det en sosial bekreftelse, noe alle mennesker liker.  Det å få svar fra andre på noe du har twittret eller gå inn i en dialog på Twitter er som å være en del av gjengen i skolegården, de fleste liker det, hvis ikke er man ikke på et nettsamfunn.

Det å være på Twitter, eller Facebook for den saks skyld, er ikke så sært eller spesielt, det dekker vanlige mennesklige behov for sosial kontakt og bekreftelse, selvom man ikke møter folk fysisk.  Tidligere hadde man brevvenner, noen hadde brevvenner de aldri hadde sett som de hadde skaffet seg gjennom f.eks PEN PAL- klubber, andre traff noen på en ferie de brevvekslet med, andre brevvekslet med familie og slekt, eller venner som ikke lengre bodde der de bodde.  Disse vennene var like lite fysiske som dine viruelle venner.  Forskjellen ligger i at responstiden er mye kortere, du trenger ikke vente i ukesvis på postgangen.

Det som i første rekke skiller nettsteder som spesielt Twitter er størrelsen på skolegården.  Du har mulighet til å treffe venner og bekjente som du aldri ville truffet fysisk, eller hatt kapasitet til å pleie omgang med grunnet fysiske og tidsmessige begrensninger.  På Twitter kan man treffe andre som er opptatt av de samme tingene som en selv er opptatt av, en kan ha læringsnettverk, diskusjonsforaer, tenketanker, eller bare sosialt fellesskap som ikke er til erstatning for RL (Real Life), men en utvidelse. For dem som er på disse nettsamfunnene er dette en berikelse i hverdagen, og en blir “kjent” med mange nye, spennende mennesker.

I RL handler mye om hvem du kjenner og hvilke nettverk du har, så og på Twitter.  Det er neppe tilfeldig at ITU i dag legger ut jobbannonse på Twitter.

I forhold til den målgruppen ITU ønsker å nå, er det stor sannsynlighet for at de er på Twitter, sannsynligheten for at de tråler NAV, Finn.no og UiO sine hjemmesider på jakt etter jobb er mindre. Større  selskaper bruker sosiale nettsamfunn for å finne potensielle arbeidstakere.  På Twitter har de og en egen konto for jobbsøkingsråd.

Sosiale nettsamfunn er ikke sære eksponeringssteder for de aller fleste som er medlemmer.  De er en del av vår stamme, vår landsby, en kilde til et fellesskap ut over de fysiske (og tidsmessige) begrensninger vi er underlagt.

NKUL 2009

I forrige uke var jeg igjen på NKUL i Trondheim. Jeg skal innrømme at forventningene mine var ikke så store, da jeg synes programmet var lite spenstig.  Dette er den største, og kanskje viktigste, konferansen innen IKT og utdanning i landet, med mye ressurser og nettverk så da forventer jeg at dette er en konferanse som og “brøyter” litt.  Men av erfaringen i fjor, hvor jeg ble svært positivt overrasket over avslutningsforedraget, dro jeg opp med åpent sinn.  Jeg skal innrømme at det er ikke foredragene jeg sitter igjen med etter årets NKUL, men at det var en interessant  og nyttig tur likevel. Det er utrolig hvor medielandskapet har endret seg siden forrige NKUL.  Jeg så tendensen på Dei Gode Døma i april, men dette ble enda tydeligere på NKUL.  Konferanser blir i større og større grad en interaktiv greie – deltakerne blogger fra foredragene, men i enda større grad twittrer de. Denne twittringen gjør at en opplever et fellesskap med de andre konferansedeltakerne som jeg aldri har opplevd før, og som øker kvaliteten på deltakelsen.  I tillegg har en kontakt med andre som ikke er på konferansen, men som følger med og kommenterer. I tillegg “lever” konferansen videre etter at den er slutt i cyberspace.

Kunnskapsministeren satte agendaen veldig fint med sitt innlegg.  Han snakket om hvilke erfaringer han hadde med sosiale medier og viste til et eksempel fra et innlegg han holdt på Dei Gode Døma, hvor han ble sitert på at han ville straffe bruk av Facebook i skoletiden.  Heldigvis var dette innlegge streamet, slik at han og andre kunne gå inn og se hva han faktisk hadde sagt, han kommeterte på sin blogg, og teamet ble tatt opp på Twitter.  Etter forholdsvis kort tid fikk han en beklagelse på bloggen sin, og feilsiteringen og den snøballen var stoppet. 

Jeg tenker tilbake bare ett år hvor BT kjørte en ganske kraftig kampanje mot elevPC-ordningen i Hordaland.  Skoleverket prøvde å komme til ordet fra flere ulike hold, men det var ikke lett.  Nå, med disse nye mediene, er vi ikke lengre prisgitt journalistene og pressens definisjonsmakt – vi kan ta den selv.  Dette er et nytt bilde, både for dem som ofte er i pressens søkelys og oss andre dødelige. Dette er og en utfordring for pressen.

Men som med andre ting: disse sosiale mediene er  tveeggete sverd.  Det fikk It’s Learning erfare under konferansen, for bad news travel fast.  En av konferansedeltakerne hadde hatt en samtale på standen til Its learning som hun blogget om og denne spredde seg raskt via Twitter. Jeg vil ikke her gå inn og se på ulike sider ved det som skjedde i denne saken, men dette er et eksempel på potensialet som ligger i sosiale medier, og ikke alle sidene er like heldige/behagelige.  Dette tilfellet er verdt et eget blogginnlegg, som jeg kanskje skriver, kanskje ikke….

Det som er helt klart er at vi stå overfor en ny verden, på godt og vondt.  Gamle mentale kart står for fall, og vi må raskt tilegne oss nye. 

I denne sammenhengen endrer og maktbalansen seg, og jeg tror lærere, og ikke minst lærerorganisasjoner, kraftig undervurderer potensialet som ligger her - om gruppe, - hvilken gruppe er det det satses tyngst på i forhold til å tilegne seg den kompetansen denne endrete verden krever: lærere.  Myndigheter og skoleeiere har krav, forventninger, strukturelle grep og opplæring av lærere for  å få tekniske  ferdigheter, men og mentale kart og strategier for å håndtere dette.  Det setter lærerstanden i en unik posisjon i forhold til andre grupper.  Hvilken annen yrkesgruppe er så tungt representert i bloggosfæren og på Twitter?  På mange måter håndterer lærere dette mye bedre enn journalister og andre mediefolk. (kommenterer ikke her strekk i laget). At de er feilskjær av og til må en bare regne med, comes with the territory.  Men det er selvsagt ikke ønskelig. Kan bli interessant å se utviklingen videre.

Gode verktøy for Twitter

Mens jeg fremdeles er inne på temaet Twitter kan jeg jo legge ut denne listen.  Den er laget av Adam Arthur som kaller seg  Firstlegion på Twitter.  Han har laget en oversikt over mange av de verktøyene som er blitt utviklet for Twitter (er og noen her som ikke er knyttet til Twitter).  Denne listen er fyldig, men ikke utfyllende, og er stort sett koblet til ett nettsamfunn.  Gir en artig utfordring for dem som vil stenge for sosial web på skoler eller arbeidsplasser.  Finnes alltid en app som kan omgå stenging.  Jeg har ikke sjekket ut alle disse lenkene, så hvor gode og funksjonelle de enkelte er kan jeg si lite om.

1. TwitterAnalyzer: lets you see different statistic charts about you and your Twitter friends' behavior at the site. http://www.twitteranalyzer.com/
2. MicroPlaza: filters your Twitter timeline and displays the Web pages shared by the people you follow along with all associated comments. Essentially it delivers you a personalized news wire created by people of interest to you. http://microplaza.com/
3. TinyChat: a free service that allows you to create a free chat room that is accessible by anyone with a browser. Simply create a chatroom from the homepage then send the link it gives to you to anyone you want to chat with. After you leave the chat room, all the chat data is gone, so its perfect for secure chats. http://www.tinychat.com/
4. Twessenger: when enabled, Twessenger automatically updates your Messenger Personal Message at regular intervals to reflect your latest Twitter tweet. Because Twitter supports updates via the web, IM, and SMS from your cell phone, you can now update your Messenger status message from wherever you are. http://kunal.kundaje.net/twessenger
5. Twickie: a free service that fetches Twitter replies for you (and gives you an easy way to view and export them). http://twickie.pirillo.com/
6. ShareMeme: allows you to communicate with all of your friends from one place. Using ShareMeme, you can send text messages, G-Chat messages, AIM instant messages, Twitter direct messages, and emails all from one easy-to-use interface. http://sharememe.com/
7. Tweet3: whether you've got one Twitter account or manage multiple accounts (friends, business, another language - the reasons are plentiful), Tweet3's got you covered. Easily click between profiles and customize colors for each account. Tweet3 is utilizing Google's powerful charting and map APIs to bring you useful data about your Twitter accounts and URLs that you share. http://www.tweet3.com/
8. TriggaMe: Organize all your social networks in groups - Create groups for buddies, office, family and more. Post to Twitter, Facebook, Friendfeed, Xing, Pounce, Identi.ca, Plurk, Plaxo, Frazr, Rejaw, Brightkite and LinkedIn. [I REALLY USE THIS ONE A LOT. IT'S A REAL TIME SAVER]. http://www.trigga.me/
9. Twitrans: fast human translation of your tweets directly from your twitter account by sending RM (Reply message) to @twitrans with the source and target languages and the message to translate. Text will be translated by freelance translators around the world, translation service 24/7 in all major languages. http://twitrans.onehourtranslation.com/
10. Twtpoll: a simple survey/ poll twitter app. Type in a 140 chars question, type in multiple choice answers, and share it in social networks, or embed it in your blog. http://twtpoll.com/
11. Ping.fm: a simple service that cuts out the middle man when it comes to posting to your social services such as Facebook, Twitter, Jaiku, Tumblr and Pownce with more being added soon. http://ping.fm
12. Sendeo: a single dashboard for your digital life. Sendeo looks and feels like a look up window for all of your people, places, and things. It is your hard drive on the web and everything is securely stored and managed. Clicking publish enables you to share your files via email or onto Twitter, Facebook, Digg, Delicious and Reddit. http://sendeo.com
13. Phweet: lets you accept calls with one click from your Twitter page or Twitter clients. Phweet is a simple service where you don’t need to download or share anything more to talk. The call is contained within a PhweetUrl; a smart link that calls you. And you can share who you are talking to in real time without having to reveal or exchange phone numbers or other identities. http://phweet.com/
14. Sendible: lets you connect with people by scheduling and receiving messages at a time you choose. Send unlimited email, sms and social network messages to be delivered at a time you choose. Easily access all your email and social network contacts and reach them wherever they may be, and more. http://beta.sendible.com
15. Twitzu: Having a meetup, get together or party? Now you can blast it out to your Twitter followers. Twitzu creates an event standard for Twitter. Using the site, Twitterers can create an event page for their meetup, party, get together etc. and send it out to their followers who can then RSVP with just a click. http://www.twitzu.com
16. FeedTweeter: a little service that allows you to link Twitter to your other activities. Basically it's a system that keeps track of an RSS feed and processes any new items that appear. http://www.feedtweeter.com
17. Chirrup: is a comment system which uses Twitter as a datastore. People send Twitter replies to you about your site, then Chirrup fetches all of the replies from Twitter, and sorts them by URL so you can have a comment feed for each page in your site. You can put the comments wherever you want them, and style them. http://chirrup.angryamoeba.co.uk/
18. moblf, (Mobile Life): brings Web to SMS. It is a mobile interface that enables you to interact with web services (like twitter) using your mobile phone, particularly SMS text messaging. It empowers you to access your favorite web services anytime, anywhere from the mobile. http://www.moblf.com [VERY COOL]
19. TweetCube: allows you to share files on Twitter. Blast out your images, videos, music and more with just a couple of clicks. TweetCube is 100% free but the maximum file size you can upload is currently 10mb. You can upload as many files as you want. Old files will delete after 30 days. http://www.tweetcube.com/
20. Twitterfone: is a free service that lets you update your Twitter feed using your voice from any mobile or cell phone. You call it, speak your tweet, and hang up. A short while later, your tweet will be posted on Twitter. http://www.twitterfone.com
21. Mr. Tweet: is a personal networking agent who helps expand a network easily by recommending you to relevant followers, helping you discover people relevant to your needs, and improving your Twitter usage via useful statistics. http://mrtweet.net/
22. TwitterBerry: a mobile client for BlackBerry that gives you the power to post updates to Twitter. It works over the data network, so you don't need to use SMS. http://www.orangatame.com/products/twitterberry/
23. ExecTweets: a cooperative product of Twitter, Federated Media and Microsoft, it features Twitter feeds from "top business execs." There are a few other cool features here that Twitter should adopt. http://www.exectweets.com/
24. Ginx: a web-based Twitter client that provides and richer experience for sharing and discussing links. http://ginx.com/
25. Tweetie: a fast, full-featured twitter client for iPhone and iPod touch. You can do everything you expect plus handle multiple accounts, update TwitPic, perform automatic link-shrinking, etc. AWESOME. http://www.atebits.com/software/tweetie/
26. TweetDeck: the most popular Adobe Air app for Twitter, displays useful columns of tweets, replies, retweets, etc., plus it integrates services from Twitter, Twitscoop, 12seconds, Stocktwits and now Facebook. The choice of champions. http://www.tweetdeck.com/beta/
27. Twidentify: Search all of Twitter, but sort the results by the people who get retweeted the most. This will help you find opinions that others feel are worth spreading. http://www.twidentify.com/
28. 2tweet: email multiple photos and videos with a message to 2tweet and they will Tweet on your behalf, including a link to a slideshow of your pics or vids. http://twitterapps.co.uk/
29. Twuffer: allows the Twitter user to compose a list of future tweets, and schedule their release. Appear to never sleep. I love this one. If I want to go out of town or take a vacation WITHOUT TWITTERING, I can. http://twuffer.com/
30. tweetchat: create rooms in Twitter to 'chat' about a particular topic. http://tweetchat.com/
31. Twitroid: a Twitter app for Android mobiles http://twidroid.com/
32. my tweet space: "customize and brand your Twitter space". Select a background, input contact details etc. and upload photos. Good to use if you're not a designer at heart. Wait a minute, I haven't made my on Twitter space design yet either- and I'm a designer! http://www.mytweetspace.com/
33. Qwitter: e-mails you when someone stops following you. http://useqwitter.com/
34. Friend or Follow: lets you know who you are following that's not following you back and who's following you that you're not following back. http://friendorfollow.com/
35. TweetRemote: add Tweets to your blog, but with the option to restrict what gets re-posted.. http://tweetremote.com/
36. EventBox: a revolutionary social application for Mac. It seamlessly integrates many social websites, including Flickr, Facebook, Twitter, Reddit, RSS and Google Reader. It allows you to interact with them and receive notifications, all from a stunning user interface. http://thecosmicmachine.com/
37. MessageDance: lets you send updates to Twitter from your email. You can have all of your MessageDance messages go there automatically or selectively send the ones you want. http://www.messagedance.com/twittermail/
38. BigTweet: BigTweet installs as a bookmarklet and allows you to post to Twitter from any web page. http://bigtweet.com/
39. OutTwit: (Outlook + Twitter = OutTwit) Use Twitter from Outlook. http://www.techhit.com/OutTwit/
40. twiPing: Twitter Contact Management Software. Follow and unfollow large batches of friends and followers with a single click. http://www.jdwashere.com/twiPing/
41. Twitter Toolbar: Downloading this free toolbar gives you instant access to Twitter. You can use the toolbar to access online Twitter tools, check your Twitter stats, post your updates and more. Versions are available for both Firefox and Internet Explorer. http://thetwittertoolbar.com/
42. Monitter: Get a live streaming view at what Twitter users in your location are saying about you or your small business. Simply insert keywords you would like to search for and the surrounding area you would liked monitored. http://monitter.com/
43. Bubble Tweet: This unique application lets you post a short video message that pops up on your Twitter profile in a bubble shaped player. You can personally introduce yourself and/or your business to anyone who visits your profile. http://www.bubbletweet.com/
44. Tweepler: Simplify the way you manage your Twitter followers. Tweepler enables you to easily sort through new followers and accept them or ignore them on one simple screen. They have made accepting followers easier by giving the Tweepler user the followers stats and last 3 tweets in one screen view. This will save you time by eliminating the need to visit each individual follower’s profiles. http://www.tweepler.com/
45. HelloTxt: Update your status to several social networking sites in one simple step. You can choose from over 35 social sites to post to including Twitter. http://hellotxt.com/
46. TwitterFox: This Firefox extension can post Twitter updates without visiting the Twitter site each time. A small icon is added to the bottom of your Firefox status bar. The icon opens to reveal your friend’s most current updates. You can add your updates from that dialog box, even for multiple Twitter accounts. http://twitterfox.net/
47. TwitPic: Share your favorite pictures on Twitter. This would be a good way to introduce your new product to your network of followers. http://twitpic.com/
48. twtQpon: Create exclusive coupons for products or services and share them with your Twitter followers. http://twtqpon.com/
49. Tweetburner: This site is designed to help you track your tweets. You can shorten URLs and track the clicks your tweets accumulate. http://tweetburner.com/
50. Tweetbeep: Just like Google Alerts, Tweetbeep tracks
Twitter conversations that mention you, your business or your products and services. Alerts are sent to you via email. http://tweetbeep.com/
51. Group Tweet: This app enables all employees within your company to post updates which can be privately viewed only by your group of approved members. http://grouptweet.com/
52. Twitter Safe: This free service protects your years of hard work building your community of followers. This one click backup will restore your network of followers in the event that your list is compromised. http://www.twittersafe.com/
53. Twitxr: Post pictures and updates from your mobile phone directly to Twitter. http://www.twitxr.com/
54. Track This: This app enables tracking of any UPS, USPS, FedEx or DHL shipment. Updates are sent to your Twitter account direct messages whenever your package changes location. http://www.usetrackthis.com/
55. CoTweet: lets your company manage one Twitter account while allowing several employees to contribute. Each person maintains their own identity and their activity can be monitored. https://cotweet.com/
56. Tweet Later: This one application contains several Twitter productivity tools. You can track keywords, track replies, schedule tweets, send welcome direct messages, and much more. http://www.tweetlater.com/
57. Twimailer: Sign up to receive more extensive email notifications when your account obtains new followers. Instead of the generic Twitter email notification; the email contains the followers location, followers stats and their most recent tweets. At the bottom of the email, you can choose to follow the individual without even visiting Twitter. http://twimailer.com/
58. Digsby: Keep track of everything your followers are doing at all times. The Digsby box display gives you a real time view into your Twitter account right from your browser. It include a mix of other social networking features that you don't want to miss. http://www.digsby.com
59. HootSuite: Easily manage multiple Twitter profiles, pre-schedule tweets and measure your progress. You can even add multiple editors to your business profile. http://hootsuite.com/
60. TwitterHawk: This marketing app helps you connect with consumers in your area and related to the keywords you choose. TwitterHawk will send Twitter users your custom response when they tweet your keyword in locations that you specify. It’s like an auto responder for Twitter. Let’s say you’re holding a conference and you want your response to reach anyone within a 50 mile radius of your location- when someone 7 miles away tweets about “looking for a Gov2.0 conference,” your pre-written response will automatically be sent to that person. http://www.twitterhawk.com/
61. Twitalyzer: is a unique tool to evaluate the activity of any Twitter user and report on relative influence, signal-to-noise ratio, generosity, velocity, clout, and other useful measures of success in social media. http://www.twitalyzer.com
62. TweetBrain: is a crowdsourcing service powered by the Twitter community, in the form of an open call. {crowdsourcing is the act of taking a task and outsourcing it to an undefined, large group of people}, It enables you to get a best answer to your question rapidly, and show your value to others well beyond your followers. You may view it as Twitter Answers, but it is capable of much more. This is a very powerful app. https://tweetbrain.com
63. Twellow: is an advanced “yellow pages” for the Twitter
community. It categorizes and organizes Twitter into hundreds of niches to make searching for followers much easier. *BONUS*: Twellow also includes an additional app called TwellowHood. This app allows you to locate people by geographical maps to connect with. Simply click on any state to zoom in for a list of people that TwellowHood finds close to you. You'll then be able to see a list of cities identified as having users located in them and view the users in each. http://twellow.com/
64. Nambu: is a network of services for social messaging, (Mac Users Only- OS X 10.5+), deeply integrated into a client software to maximize the user experience. Only just starting with Twitter and FriendFeed, Nambu plans to integrate more services into this great looking app. *BONUS*: Nambu now offers Nambu Touch for the iPhone- an integrated Twitter, Friendfeed, Ping.fm, tr.im and pic.im, client all rolled into one. You can review timelines, send updates, retweet, access Twitter Search, and a lot more. VERY COOL. http://nambu.com/
65. cuzo: is a powerful Twitter-enabled micro blogging tool mashed with some very useful applications. Post your important entries in real time with the help of max 140 characters! Share images, movies, music and files. Other features include: Lifestreaming (RSS) of posts; Threaded comments; Groups; Gravatar.com support; Updating and receiving of threaded comments from Twitter; and I believe the most useful: Jabber/GTtalk notifications. The Jabber notification feature alone is amazing, (Jabber is one of the most powerful SaaS applications a government agency can use. It has recently been approved for use by a nifty GSA contract). http://cuzo.com/
66. twitrans: Translate Your Tweets into any language by Human Translators. Nice. http://twitrans.onehourtranslation.com/

(These apps and tools are in no particular order. Each logo is a licensed or unlicensed image and the sole property of its owner(s). All images and descriptions are from GO2WEB20.net, selected by Firstlegion for their relevance to further twitter applications in government and business.)

Twitter

Det har vært synset mye om Twitter i den siste tiden.  De fleste som med stor tyngde og autoritet har uttalt seg, har manglende erfaring og innsikt i dette nettsamfunnet.  Jeg har selv twittret i godt over ett år og tenkte jeg skulle dele litt av mine erfaringer med Twitter. 

Til å begynne med var det laber aktivitet på Twitter av den enkle grunn at jeg ikke hadde noen å twittre med.  Jeg kjente ingen andre som var der og det å “snakke med seg selv”  er ikke så interessant. Men jeg fikk rekruttert noen, og det ble litt aktivitet.  Etterhvert oppdaget jeg andre twittrere gjennom mitt RL nettverk, så de fleste jeg fulgte var folk jeg kjenter fra andre arenaer.  Det preget og twitteringen; mye personlig og samtaler som kunnet ta av i det helt absurde til tider.  Dersom en leser noen av de uttalelsene ut av kontekst kan det se temmelig merkelig ut. Jeg har slettet de fleste av mine updates fra den tiden, ikke fordi det er et mål å slette dem, men fordi jeg ser på dem som uintressante.  Twitter, i motsetning til blogg, er ferskvare, og gamle tweets er fullstendig uintressante. Er som gammelt brød.

Etter hvert begynte ukjente mennesker å følge meg på Twitter og jeg begynte selv å se etter interessante mennesker å følge. Det som er kjekt er at mange av dem som jeg er blitt kjent med gjennom Twitter har jeg fått god kontakt med, og noen av dem er jeg blitt venn med på Facebook  (og i RL).  De jeg er venner med på Facebook er nemlig dem jeg allerede kjenner, i motsetning til Twitter hvor jeg blir kjent med nye mennesker.  Terskelen for å følge noen på Twitter er mye lavere enn å sende en Friends request på Facebook. 

Noen driver å synkroniserer updatsene sine på Twitter med Facebook, dette synes jeg egentlig er ganske teit og misforstått.  Disse to mediene fungerer helt ulikt og jeg skriver andre ting i statusfeltet på FB enn jeg gjør på Twitter.

Twitter er for meg først og fremst en faglig arena.  De aller fleste jeg følger der har jeg en eller annen form for faglig relasjon til.  Jeg opplever det på ingen måte som en arena for noen elite, men det er helt klart en arena som ikke “alle” ferdes på. Twitter er en arena for de som kanskje er litt over middels digitalt interessert (ennå).

Twitter ble for meg en vei inn i bloggingens verden.  Det at jeg ble vant til å uttrykke meg på nett og fikk respons, gjorde at terskelen for å blogge ble lavere.  Mine twittervenner la og inn kommentarer på blogginnleggene mine, og det gjorde at blogging ble mindre skummelt.  Å skrive blogginnlegg er som å sende noe inn i et sort hull; er dette interessant, dumt, gidder noen å lese det.  Får en kommentarer blir det mer en dialog, noe som jeg trives bedre med enn enveiskommunikasjon, og som gjør at jeg liker Twitter så godt.  Noen twittrere bruker Twitter i egen markedsføring, og kommuniserer lite med andre Twittrere og følger få.  De mener jeg har misforstått.  Twitter er dialog, det er det som er Twitters styrke.

Dette er noen av mine tanker og erfaringer med Twitter, andre opplever og bruker det på helt andre måter, noe som gjør dette nattsamfunnet levende, spennende og dynamisk.  På den tiden jeg har vært medlem har brukermassen endret seg, kommunikasjonen endret seg og bruken endret seg. Slik er Twitter i dag, hvordan er Twitter i morgen? Twittrer vi i morgen?

Don Tapscott

Guru, Don Tapscott, forfatter av Gowing Up digital og Grown Up digital, holder her et foredrag om The Net Generation. Jeg har flere ganger omtalt disse bøkene, men for dere som ikke har lest, eller tar dere tid til å lese bøkene hans, anbefaler jeg dette foredraget på ca. 45 min. Det som er artig er at han starter foredraget sitt med å twittre. Fasinerende hvordan dette nettsamfunnet har tatt av de siste månedene.

Twitter

Det er en uendelig mengde nettsamfunn i cyberspace. De som tror de kan stenge for dem har tapt på forhånd, det er lettere å definere hva som skal være åpent enn å stenge for uønskete adresser. Mange voksne tror at nettsamfunn er Facebook, kanskje og MSN, ja og så YouTube da. Hva med Nettby, MySpace, Ning, Twitter, SecondLife, Habbo, Identica, Flicr, etc, etc, etc. Alle nettsamfunn, men av ulik karakter, og noen mindre plagsomme i skolen enn andre.
Mange beslutninger som fattes, gjøres av mennesker med begrenset erfaring og innsikt i ulike sider ved digitale verktøy og internett. Ikke unaturlig, siden utviklingen går fort og det er nesten mer enn en fulltidsjobb å henge med.
Jeg har tidligere berømmet Kunnskapsdepartementet for deres tilstedeværelse i cyberspace, både fra politisk og administrativt nivå. Jeg synes det derfor var positivt når jeg fikk et tips på Twitter fra Torger Åge om at Udir var på Twitter. Så flott, tenkte jeg, dem må jeg følge. Men var det så enkelt, nei, de har protected updates, slik at jeg må sende en request for å få tilgang til hva de twittrer om. Hvem kom på den glupe ideen å holde updatene til en offentlig etat lukket? Nå skal det sies at det kan være en god grunn for dette. Sosial web er en viktig lærings- og kommunikasjonsarena, som jeg tidligere har vært inne på, og offentlige etater (og private bedrifter) tar i altfor liten grad sosial web i bruk på arbeidsplassen. Det kan godt være at Udir har funnet ut at Twitter er et godt verktøy å bruke for samhandling internt i organisasjonen, og derfor av naturlige grunner har protected updates. I så tilfellet vil jeg rette skryt til Udir for å ta nye verktøy i bruk. Etter hvert som sosial web brer om seg vil vi kanskje se flere slike organisasjonsinterne grupper i ulike nettsamfunn.
Min første reaksjon var, "hei så teit, Udir har protected updates", men kanskje er det nettopp dette som er positivt?
Og til slutt, jeg fant en hel del politikere på Twitter og tenkte: aha, nå tar de og denne arenaen i bruk. Lurer på om de skriver selv, eller har noen til å skrive for dem slik Obama har. Men når jeg gikk inn og så på dem, var det helt klart ikke dem selv som står bak, men morsomme var de.