Når er bevisbyrden sterk nok?

Hva og hvordan skal elevene lære i det 21. århundre?  Det er fremdeles dem som sverger til det i beste fall 20. århundres pedagogikk og læremidler, og fremhever dem som overlengent de verktøy og arbeidsmåter som samfunnet utenfor skolen benytter hver dag. Skoleverket, som system, insisterer på å gjøre våre elever til tredjerangs datamaskiner, som skal memorere en hel rekke stoff, av begrenset verdi og varighet, som de skal reprodusere på en eksamen, alene og uten kommunikasjon i en tidsbegrenset periode. Dette er den eneste gangen i løpet av deres liv at de må jobbe på denne måten, men vi kaller det kompetanse og setter en karakter på det.  Ett tall som avgjør fremtiden deres. Vi hevder at det er et objektivt mål på kunnskap og kompetanse.

Men er det?  Stadig flere utfordrer denne tenkningen.  Elevorganisasjonen vil at elever skal skrive motivasjonsbrev og bli intervjuet til høyere studier. Forlagshuset Penguin Random House dropper nå gradskrav for nyansatte, for som de sier:

there is no clear link between holding a degree and performance in a job

Fra før har store konsulenthus som Ernst &Young og Deloitte endret sine kvalifikasjonskrav.

Hos Google sier de:

How You Think We’re less concerned about grades and transcripts and more interested in how you think. We’re likely to ask you some role-related questions that provide insight into how you solve problems. Show us how you would tackle the problem presented--don’t get hung up on nailing the “right” answer.

Dette siste er viktig fordi vi ser at i den digitale virkeligheten vi lever i i dag endrer arbeidsmarkedet seg.  Digitalisering, kunstig intelligens og roboter tar over mange av de tradisjonelle yrker. Våre digitale vaner gjør jobber overfødige. Det siste eksempelet ut er hvordan våre bankvaner gjør at DnB kutter nå 600 årsverk og legger ned en rekke filialer.  De storavishusene nedbemanner. Dette er bare noen eksempler.

Store deler av utdanningssystemet nekter å ta disse endringene inn over seg. De holder fast i etablert praksis.  Men heldigvis er der unntak. For lærere ønsker å utvikle seg, lærere tar inn over seg den digitale revolusjonen som resten av samfunnet går gjennom hvis de gis muligheten.

En 5.klasse i Fjell kommune utenfor Bergen har kastet kladdebøkene og tatt i bruk digitale verktøy i stedet, med gode resultater.  På Tranevåg ungdomsskole opplever de at de elevene som bruker nettbrett er de som har best fremgang på nasjonale prøver. På Jong skole lærer elevene å lese og skrive raskere når det brukes nettbrett og ikke tradisjonell håndskrift og bok.

Det heter så vakkert at vi skal leve av humankapitalen i kunnskapssamfunnet.  Kunnskap er den nye oljen.  Vel, for å få opp denne oljen måtte det nyeste innen teknologi og innovasjon tas i bruk.  Må vi ikke i et gjennomdigitalisert samfunn tenke på samme måte om skole og utdanning?  Hvordan kan vi utnytte dette for læring og kompetanse?  Å ikke gi ungene adekvat digital kompetanse, ferdigheter og holdninger er sløsing både med økonomiske ressuser og mennesklige ressuser.

Hvordan kan vi unngå å forberede dagens barn og ungdom på den digitale virkeligheten utenfor skolen?  For det er ikke slik at selv om de bruker mye digitale verktøy på fritiden at de lærer nettvett, digital dømmekraft, å bruke digitale verktøy for læring av seg selv. Skillene i fremtiden vil ikke gå mellom dem som har tilgang til og dem som ikke har tilgang til digitale kanaler og verktøy, for dem vil vi alle ha tilgang til.  Skillene vil gå mellom dem som forstår og kan bruke disse arenaene og dem som ikke kan det.

Tør vi virkelig overlate denne kompetansen til tilfeldighetene?

Hva den enkelte elev lærer på sine respektive jente- og gutterom?

Fremmer karakterer i barneskolen kunnskap, entreprenørskap og innovasjon?

Så er debatten her igjen.  Høyre vil innføre karakterer fra 5. klasse . De hevder at karakterer fra 5. klasse hjelper de svake elevene, og viser til Sverige - et land med dalende resultater, og enda dårligere resultater enn Norge. De unngår å nevne Finland som har en helt annen tilnærming. Høyre vil innføre denne ordningen til tross for sterk motstand fra fagfolk - 7 av 10 lærere er i mot karakterer i barneskolen.

Høyre overser forskning som viser at karakterer ikke virker læringsfremmende:

I internasjonal forskning er tydelige funn som viser at indre motivasjon for læring reduseres i overgangen mellom barneskole og ungdomsskole. Dette har antakelig sammenheng med at ungdomsskoleelever i større grad blir utsatt for såkalt evnerelatert sosial sammenligning, altså karakterer. Elevenes indre motivasjon svekkes når deres prestasjoner sammenliknes med medelever.

Dette fordi

elever som motiveres av å oppnå best mulig karakterer ikke vil få like god kunnskap som de som har den indre motivasjonen til å lære.

Disse resultatene støttes av Yong Zhaos forskning på sammenhengen mellom et lands innovasjonsevne og resultater på PISA.  Han viser at det er direkte omvendt korrelasjon mellom de resultatene.

For å underbygge se på dette:

Når Høyre klager på at Norge er dårlig på entreprenørskap og innovasjon, er da løsningen mer karakterer og mer tester i skolen, eller er løsningen å tenke nytt?

I industrisamfunnet, hvor målet med masseutdanning var å få en arbeidsstyrke med standardisert kunnskap som raskt kunne settes til arbeid ved maskinene kunne vi ha et reproduserbart kunnskapssyn, vi kunne måle om alle elevene hadde de samme faktane lagret på interminnet, hukommelsen.

I informasjonssamfunnet må vi tenke annerledes. Vi må utdanne barn og unge som liker å lære, som er nysgjerrige, som kan håndtere usikkerhet og risiko, som kan samarbeide, som tar ansvar.  Fremmer karakterer i barneskolen dette?

Tall viser hvertfall at:

there is a negative correlation between student confidence in their math abilities and their math scores on the TIMSS. The same pattern was found between enjoyment of math and math scores. Basically it seems that countries that produce better math scores have students who are less confident in their math ability. They also enjoy math less. (min utheving)

Er det sånn vi vil ha det i fremtidens kunnskapsNorge?

Sir Ken Robinson (som du kan høre på Disruptive Education 2013) sier at det er på tide å reformere skolesystemet, det er gått ut på dato og det dreper kreativitet. (legger ved en video fra an tale han har gitt, selvom jeg har delt den før)

Hvordan er barndommen til den oppvoksende slekt? Hvor henter de erfaringer og kunnskaper fra i dag hvis de hele dagen skal sitte i et klasserom med begrensete impulser, lekser den lille fritiden de har og i tillegg ha sommeskole slik Høyre vil? Lærer barn  bare på skolen?

Høyre vil ha kunnskapsskole.  Hvilken kunnskap skal vi fremme i kunnskapssamfunnet?  Hva er det viktig at barn og unge kan for å møte et samfunn med global konkurranse, raske endringer og nye utfordringer?

Forskning tyder hvertfall på at karakterer og testing ikke går sammen med entreprenørskap og innovasjon. De landene som scorer lavt på innovasjon er gode land å leve i. Mens de som scorer høyt på innovasjon har en del utfordringer. En skal ikke undervurdere de faktorene. Men kan de rike vellykkete landene fortsette med sin lave score på innovasjon og entreprenørskap? Det landet som er mest interessant her er Australia, som scorer over snittet på PISA, og samtidig scorer relativt høyt på entreprenørskap.

Dette er komplekse problemstillinger. En debatt som er viktigere enn karakterer i 5. klasse:

Hva skal du lære?






@

http://www.forskning.no/artikler/2011/august/296106

http://zhaolearning.com/2012/06/06/test-scores-vs-entrepreneurship-pisa-timss-and-confidence/

http://www.corwin.com/books/Book237462#tabview=title

http://www.aftenbladet.no/nyheter/politikk/Ernas-ideallarer-stemmer-Aikke-Hoyre-3170980.html#.UYYeDivAUnF