Literacy

Romaner pr. sms kommer nok ikke inn under kategorien høykultur på en stund, men begrepet literacy er i endring. På Bett hørte jeg et godt foredrag av Stephen Heppell. I denne videosnutten slår han en del sprekker i myten om passive barn som blir intravenøst foret av TV.

Secret Nuclear Bunker?????

Sephen Heppell holdt et veldig godt foredrag på BETT. Han avsluttet foredraget sitt med dette fantastiske veiskiltet - i en verden med offentlige hemmeligheter.

Skolebesøk

I forbindelse med deltakelsen på BETT, fikk vi til et skolebesøk på Coopers Technology College, litt utenfor London. Denne skolen lå i et litt bedrestilt strøk, men elevene som bodde i området rundt skolen gikk ikke her, men på private skoler. Elevene på denne skolen var fra de fleste sosiale lag, men som sagt de best bemidlete gikk på private skoler.

Selve skolen var veldig nedslitt, men når det gjeldt utstyr hadde de rikelig. Der var elektroniske tavler i de fleste undervisningsrom, 700 pc’er på skolen, 1400 elever, 120 lærerer , 70 supportive staff.

Skolen brukte Microsoft sin LMS (Gateway), Det som lærere lager i jobben tilhører skolen, alt deles på Gateway- lærerne laster opp oppleggene sine. Det elevene ser, kan alle andre lærere se – gjør deling lettere, ikke private områder på LMS, i motsetning til Its learning, hvor en må inviteres inn i fag. "The Gateway is about, sharing, collaborating and communicating". Denne tvugne delingen hadde vokst frem over tid. De hadde noe de kalte Twilight time- lærere samles på tvers av fagseksjoner på ettermiddagen for å snakke om hvordan, blant annet interaktive tavler, kan brukes i undervisningen. Der var et sterkt fokus på brukt, og ikke teknikk. Der var heller ikke tradisjonelt innredete klasserom.

Vi var inne i klasser og så gode eksempler på interaktive tavler brukt i undervisningen. Dette var likevel ikke ren formidlings pedagogikk, men kombinert med en veldig elevsentrert tilnærming, hvor hver enkelt elev ble sett og fikk delta. Flere av fagene var heldigitale - nettressurser, ikke bøker, i f.eks matte. Mye læringsressurser digital for elevene i alle fag. Hver fagseksjon har sin ikt-spesialist.

Det som var interessant å se var at de hadde egne kurs i læringsatferd.
Hver 6 uke får eleven en online rapport om hvordan de gjør det på skolen, slik at elev og foresatte kan følge faglig progresjon.

England er ikke langt unna, likevel er der en del kulturkollisjoner. Når representanter fra skolen skulle vise oss ulike verktøy/software de hadde, fortalte de oss med stolthet om overvåkingsmulighetene de hadde, både på nett og hvordan de kunne kontrollere overåkingskamerane fra nettsteder skolen hadde. Når jeg da sa at overvåkningskameraer ikke var lov i norske skoler, ble de himmelfallen og lurte på om norske elever kunne gjøre hva de ville. Vi styrer våre ungdommer etter en del andre etiske prinsipper, selvom mange skoler nok kunne tenkt seg de samme mulighetene.

BETT 2009

Da er vi vel hjemme igjen etter noen vellykkete dager i London, hvor målet først og fremst var den store IKT-messen, BETTshow. Dette er vel Europas største messe innen området, med mer enn 30 000 besøkende og en uendelig mengde utstillere. Norge er godt representert både i form av deltakerere og utstillere.

Jeg hadde store planer om å blogge fra messen og oppholdet, men nettdekning i London er ikke å skryte av. Det å være nesten en uke offline kan være litt av en prøvelse, spesielt når målet er en IKT-messe.
Selv om fokuset på BETT er utstyr og programvare er der og mange gode foredrag. Den første dagen var vi på ett som het: "25 years of ITC. What have we learned?" og foreleser het Clare Johnson, og hun er Senior Director The National Strategies.

Hun har lang erfaring med bruk av IKT i skolen. Hun startet i januar 1977 på sine første datastudier med hullkort og programmering i Basic. Faget var kun på 60 timer i året. Hun synes det første året var det mest spennende, da skrev de sitt eget pensum, definerte sine egne kvalifikasjoner, det var mye samarbeid mellom skolene, de arbeidet sammen slik vi ønsker lærere skal samarbeide, og de måtte ta ansvar for sin egen skjebne. I forlengelsen av denne erfaringen stilte hun spørsmålet: Hva er det vi som profesjonelle har ansvar for?

Så kom 80-tallet med billige pc’er til alle skoler, floppy-disken gjorde sitt inntog og for første gang hadde de et initiativ om hva teknologi kunne gjøre for oss i skolen. Hun fortsatte med litt historikk. I dag har engelske skoler nådd målet om 1:1 tilgang til PC’er i skolen nasjonalt.

Vi har gjort oss en del erfaringer i løpet av disse årene: Hardware endrer seg, bare se hvordan blant annet pc og produkter som portabelt minne (floppydisk-minnepinn) har endret form. I dag er "Personal Access" nøkkelen – any time, anywhere, and my own. Hun sammenlignet pc’en med mobiltelefonen: mobiltelefonen er din og du lar ikke andre bruke den, kanskje du låner den vekk litt, men det er en personlig eiendel, slik er det og med pc’en.

Hun fokuserte på at vi ikke er gode nok til å bedømme educational software. Vi har mengder med innhold - elevene og lærerne trenger å lære seg å kunne bedømme alt dette innholdet som folk vil selge til dem.

Den kanskje største endringen som har skjedd er at de lærerende blir ”Publishers”; de blir selv produsenter av læringsinnhold. Kan vi få andre personer enn læreren til å bedømme det elevene produserer? Public publishing er en vurderingsmetode vi ikke utnytter godt nok.

Hun spurte og: "Do we make good judgements about quality or use we are given?" Hun fokuserte her på læreplan og vurdering. Johnson sa at dersom vi skylder på vurderingssystemene for ikke å gjøre noe, har vi gjort en alvorlig feilvurdering og lager ris til egen bak. Hun spurte om noen virkelig mente at det gikk ann å lære geografi uten å ta hensyn til den relevate teknologien? Vi kan ikke si at vi venter med IKT til vurderingssystemene er på plass (denne debatten kjenner jeg godt fra hjemlige forhold). Johnson sa der er mye forskning og vi vet en hel del om IKT, undervisning og læring. Hun viste blant annet til BECTA.

Ved Notingham University har de gjort en undersøkelse om bruk av web 2.0 teknologi: elever bruker den, men ikke lærere. Selv i 2007 er 52% av tiden brukt i klasserommet avskrift fra tavle eller bok, 33% av tiden lytterelevene til en lærer. Dette står i stor kontrast til tiden brukt utenfor skolen.

Johnson viste en modell med fire overlappende sirkler som alle var sentrale for kvaliteten på læring og undervisning:

Subject Knowledge: kunne nøkkelbegreper, vanlige feiloppfatninger, progresjon, gjeldende aplikasjoner - ny kunnskap

Teaching Reportoire: skills and technique: vite hvordan man skal spørre, forklare, guide, modellere og strukturere læring

Conditions for learning: vite hvordan man leder klasser, grupper individer, hvordan samhandle med elever i ulike aldersgrupper, Kunnskap om tidligere læring, tidligere tilknytning og læringspreferanser, omgivelser

Teaching and learning models

Modernisering av profesjonen er nøkkelen til sikre bedre, mer innovativ bruk av teknlogi - hva er våre forventninger til lærere og deres utøvelse av sitt yrke?

De lærende må læres opp til å bli uavhengige, treffe valg og lære i sitt tempo - hvordan kan vi bruke teknologien for å oppnå det? Hvordan kan vi bruke de verktøyene som engasjerer elevene til å lære det vi alle verdsetter?

Hva trenger vi å gjøre for å få våre kolleger til å bli oppglødd over mulighetene - fordi stadig flere elever blir mindre og mindre engasjert i den tradisjonelle skolemodellen og der er sterke økonomiske og moralske argumenter for å stoppe denne utviklingen.