Marc Prensky til Norge

Den 15. november arrangerer vi for tredje gang konferansen BI2020. I år er den et samarbeid med Fleksibel Utdanning Norges konferanse FunKon16. På programmet står mye spennende.  Fra BI sin side vil vi blant annet dele erfaringer fra vårt pilotprogram med å prøve ut ulike pedagogiske arbeidsmåter med nye teknologiske muligheter.  Blant plenumsforedragsholdere møter du Barbara Wasson fra Universitetet i Bergen og Marc Prensky.  Sistnevnte er mest kjent for å ha introdusert begrepet digital native/digitalt innfødte. Konferansen er åpen for alle som ønsker, og vi håper at riktig mange benytter anledningen.

Lenke til påmelding: http://fleksibelutd.pameldingssystem.no/funkon16

Spennende høst.

Høsten 2015 blir for meg en travel og spennende høst.  Den 26. august er det lansering på Litteraturhuset på min bok "Læring i en digital tid". Jeg skal innrømme jeg har sommerfugler i magen. Selvom jeg både blogger og holder mange foredrag er det noe eget med en bok mellom to permer. Det er nok noe med bokens konserverende karakter, det trykte ord.

Jeg skal også holde en del foredrag denne høsten, kanskje de som skiller seg mest ut er BETT Latin America Leadership Summit i Mexico, hvor jeg skal ha både solo sesjon og plenum, og BETT Asia Leadership Summit i Singapore hvor jeg skal i plenum. Det som er mest interessant med disse to konferansene er at begge deler er forholdsvis lite kjent territorium for meg.  Jeg begynner etterhvert å ha god oversikt over hva som skjer i Europa og USA, men disse to delene av verden kjenner jeg mindre til. Jeg vet en del om hva som skjer, men det er i avstandsperspektiv.

Her på berget vil jeg trekke frem Fleksibel Utdanning Norges årskonferanse, FUNCON.  Den er alltid spennende.  I år skal jeg ikke holde innlegg, men ha en "fireside chat" med en enda ikke navngitt gjest.

Quality Through Innovation

Quality through innovation er det ambisiøse navnet vi har valgt på en konferanse som går av stabelen ved Handelshøyskolen BI 13. oktober.

Bakgrunnen for konferansen er delvis at den markerer slutten på et treåring prosjekt:  Metodefag i fremtiden, hvor vi har hatt delfinansiering fra Norgesuniversitetet.  Vi vil presentere resultater fra dette prosjektet på konferansen.  Men vi har gjort mye med ved BI.  Gjennom 2012 gjennomførte vi et prosjekt kalt BI2020 som en anerkjennelse av et utdanningslandskap i endring og hvor vi prøvde å se inn i krystallkulen. Vi gjorde intervjuer, dro på studieturer og undersøkte mye av hva som rører seg.  Vi kom frem til tre ulike fremtidsscenarier for utdanning som vi kalte henholdvis:

Connect and share.
Dette er det online læringsuniverset som MOOC er en del av. Men det omfatter også en nettverkstankegang rundt læring.  I dette universet, i en verden hvor det er overflod av informasjon, kan ingen kunne alt men alle kan noe, og under mottoet: You are what you share, blir nettverkene større enn summen av individene.

Just in time learning.
Dette er mye knyttet til næringslivets behov. I stedet for en stor standardbase av kunnskap og informasjon som du kanskje kan få bruk for en gang, er læring knyttet til mer umiddelbare behov.  Dette omtales ofte som mikrolæring, og app-universet er en del av dette scenariet.

Branded learning
Dette er det scenariet som er mest likt dagens utdanningsmarked, hvor alumnifaktoren er viktig.  Hvor du har gått og hvem du kjenner er vel så viktig som den kunnskapen du har tilegnet deg. Men selv i dette scanarie må institusjonene utnytte de digitale mulighetene.  Studentene godtar ikke en kjedelig forelesning når de kan finne mye bedre forelesninger på nett.

Som en konsekvens av hva vi kom frem til i dette arbeidet har BI startet et eget pilotprogram, hvor ledelsen har lyst ut 6 millioner kroner i to runder for at vår faglige stab skal prøve ut ny teknologi med pedagogisk fokus.  Dette har resultert i 49 piloter. Noen av disse vil presenteres på konferansen.

Men som tittelen indikerer, piloter er spennende, det er også de teknologiske mulighetene.  Men hva med kvaliteten på alt det vi produserer?  Handelshøyskolen BI er akkreditert med det som omtales som Tripple Crown. Det har vi fått fordi vi legger stor vekt på kvaliteten i det vi gjør. Så også vår utvikling. Vi lever i en verden som utvikler seg i en rasende fart, og gårsdagens løsninger holder ikke mål i morgendagens samfunn, ei heller innen utdanning. Så gjennom innovasjon kan vi holde oppe kvalitetsfokuset. Dette vil vi fokusere på på vår konferanse.  Vi har fått to interessante internasjonale foredragsholdere til konferansen: Dr. Christian Stracke, som jobber med kvalitet i digitale læringsressurser. Han ser at det skjer mye mer på dette området blant asiatiske utdanningsinstitusjoner enn europeiske, og Dr. Alan Bruce.  Han holder til i Dublin, hvor store tech selskaper som Google og Facebook øker sin tilstedeværelse, og utfordrer våre tradisjonelle forestillinger om høyere utdanning.  De rekrutterer ikke etter formelle kvalifiksjoner, men potensiale.

Så vi tar denne debatten på BI 13. oktober og du er hjertelig velkommen til å delta. For de utdanningsinstitusjoner som ikke er i utvikling er i avvikling.

Nettbasert læring i høyere utdanning

Den 18. og 19. februar 2014 avvikles konferansen Nättbasert lärande i högare utbildning i Stockholm, Sverige. Denne konferansen har fokus på MOOC og flipped classroom.  Selv skal jeg ha innlegg her og snakke litt om erfaringer og refleksjoner fra ulike prosjekter jeg har vært innvolvert i. Tittelen på foredraget er: "Hur nãttbaserad undervisning som mooc och andra digitala resurser utmanar och öpnar upp möjligheter inom hõgare utbildning".

Mer informasjon finnes her: Nätbaserat lärande i högre utbildning

Konferanse BI2020

For tiden holder vi på med et prosjekt på Handelshøyskolen BI som heter BI2020. Prosjektet spør seg selv hvordan lærer vi i 2020, hvem er studenten i 2020. Spørsmål som selvsagt er umulig å gi eksakte svar på, men en erkjennelse av et utdanningslandskap i endring. Vi prøver å se ut av landet for å se hva andre utdanningsinstitusjoner gjør, vi prøver å se på hvilken teknologi som vil påvirke utdanning og hvordan ny teknologi endrer og påvirker kunnskap og kompetanse.  Dette er ikke spørsmål vi er alene om å stille oss og mange lurer på hvordan fremtiden vil se ut.

Vi vil nok ikke komme opp med fasitsvaret men noen trender ser vi. Vi ser at læring er i stadig større grad en sosial konstruksjon preget av samhandling utenfor de fysiske rom, blant annet sterkt preget av sosiale medier. Vi ser og at de unge bruker andre teknikker for læring enn "vi" gjorde, blant annet er video/film blitt en viktig kilde for læring. De unge går på nett og ser ulike film/videosnutter for sin læring, heller enn å lese seg opp i bøker.  Det betyr ikke at de ikke leser, men video er en viktig læringsressurs. Vi ser og at siloene gjør at avstanden mellom hva som skjer innen utdanningsinstitusjonene og hva som skjer innen næringsliv med hensyn til læring øker.

Som en del av dette prosjektet arrangerer vi 16 oktober konferansen BI2020 i BIs lokaler i Nydalen. På denne konferansen vil vi ta opp disse problemstillingene. Konferansens åpningsforedrag vil være BIs prorektor som vil si noe om prosjektet. Fra Paris kommer Professor Mattew Fraser for å snakke om hvordan sosiale medier påvirker utdanning.  Hans bok Throwing Sheep in the BoardRoom, forfattet sammen med Soumitra Dutta, var av de første som omtalte fenomenet sosiale medier og hvordan dette ville påvirke samfunns- og næringsliv.

Nordal Grieg videregående skole er den nyeste og mest moderne videregående skole i Hordaland fylkeskommune.  Dette er en skole som satser på å være innovativ og digital.  Fra denne skolen kommer Margreta Tveisme og 2 elever for å snakke om hvordan de lærer og hva de forventer fra høyere utdanning.

BI er sammen med blant annet Høyskolen Sør-Trøndelag i et prosjekt delfinansiert av Norgesuniversitetet i et prosjekt som heter Metodefag i fremtiden.  Her prøver vi å ta nye grep i matematikkundervisningen. Njål Foldnes fra BI Stavanger og Anette Wrålsen fra Høyskolen Sør-Trøndelag vil dele erfaringer fra sine piloter.

På konferansen vil vi og ha en økt vi kaller foreleserenes stemme.  Her vil vi prøve å få forelesere og andre i tale og høre deres tanker, refleksjoner og synspunkter på et høyere utdanningslandskap i endring, utfordringer og muligheter.

Konferansen avsluttes med at rektor åpner LearningLabs multimedia- og veiledningssenter.

Konferansen er primært for BIs ansatte, men i den grad plassen tillater åpner vi for ekstern påmelding.

Du kan lese mer her: http://bilearninglab.no/bi-2020-konferanse-16-oktober-2/

Learning Without Frontiers 2012

Jeg sitter her og skal fordøye inntrykkene etter to dager med Learning Without Frontiers 2012. To spennende dager fullspekket med tankevekkende, kunnskapsrike, disruptive og innvovative foredrag.  En forsamling jeg følte meg helt hjemme i, som prediket tanker og tilnærminger jeg deler, men som ikke bare befinner seg på en annen planet en de hverdagslige realiteter hjemme på berget, men i en helt annen galakse. Jeg tenker at når det finnes så mye kunnskap og kompetanse der ute, når det er så spennende og visjonære mennsker, hvorfor lyttes de ikke til, hvorfor får denne innsikten ikke praktisk betydning.  Hvorfor forblir det lukket inne på "vekkelsesmøter" som disse konferansene er.  En møteplass for spesielt interesserte.

Lord David Puttnam innledet dag to. Han fortalte at han dagen etter skulle til Scotland og holde et foredrag for 1500 skoleledere/rektorer, og at en slik happening ikke ville ha kunnet finne sted for få år siden, så det går fremover.  Men han, Stephen Heppell og Sir Ken Robinson (alle hadde innlegg under konferansen) hadde hold på i 20 år, og lite hadde skjedd.  Nå måtte folk ta grep for han kom ikke til å være her i 20 år til, og han ville gjerne se endringer.

Ja, det vil jeg og!

Hvis jeg skal oppsummere hovedinntrykket fra konferansen er det at nesten samtlige talere står for et fullstendig annet kunnskapssyn en det som råder i dag. Både skolefolk og skolepolitikere står i en tradisjon som er milevis fra hva konferansen uttrykte, selvom de ønsker de samme resultatene. Noam Chomsky innledet konferansen via videolink.  Han snakket om hva er hensikten med utdanning.  Han skilte mellom enlightenmentoppfatning, hvor innstillingen er at elevene/studentene skal skaffe seg kunnskap for å kunne utfordre, utvikle og bruke tankene fritt og central indoctrination, hvor intensjonen er at elevene/studenten må lære seg å følge ordre og innordne seg. Spesielt etter de opprørske 60-årene fikk dette synet vind i seilene, ungdommen ble for opprørsk. Holdningene var at de institusjoner som er ansvarlige for indoktrinering gjør ikke jobben sin – skole, kirke, yrkesfag. Utdanningen fanger ungdommen i gjeld, slik at de blir konforme og lydige.
Chomsky problematiserte om de lærende ble trent for å passere testen eller om de ble trent for å lære seg å tenke selv og produsere kunnskap.  Dette er  to motstridende syn.

Når han sier det tenker jeg jo umiddelbart på C. Christensens Disrupting Class. Christensen spør hvilken jobb skal skolen gjøre? Min oppfølging blir da: er dette en diskusjon vi reelt tar eller blir det bare metadiskusjoner, hvor vi snakker forbi hverandre?


Chomsky pekte og på den veksten i teknologi som vi opplever, men tok vel litt brodden av forsamlingen når han sa at de teknologiske endringer vi opplever nå ikke har samme betydning som teknologien hadde for hundre år siden. Skiftet fra en skrivemaskin til pc, er ikke i nærheten av hva overgangen fra seilskip til dampskip betydde. Tilsvarende for andre teknologier. Til det vil jeg svare at tja, men slike ting blir vanskelig å sette opp mot hverandre, uansett er vi inne i en tid med store endringer.  Og med hensyn til skrivemaskin (og håndskrift vil jeg tilføye), understreket en annen foredragsholder at tastaturet er ut. Det som blir fremtiden er stemmegjenkjenningsteknologier og "gestures". Det vil si ulike former for touchteknologier og bevegelsesteknologi.  Vi ser dette allerede i sin spede begynnerfase i Apples Siri-teknologi, og Wii-spill. Som det ble påpekt i et annet foredrag, vi har å gjøre med eksponensiell vekst (blir et eget blogginnlegg), dette kommer fortere enn vi aner.

Teknologien er nøytral, det er hva du bruker den til som avgjør. På samme måte som kjernefysikk kan brukes til å lage energi og å lage atombomber, så kan annen teknologi være et tveegget sverd.
Internett  er verdifullt om du vet hva du ser etter. Du kan ikke søke kunnskap uten et rammeverk for din kunnskap, hva kan vi se etter, hva er relevant, etc. Dette er en viktig kompetanse.

Videre: Assesment vs autonomy.
Å ta tester kan være av nytte både for den som tar testen og for instruktør, som en tilbakemelding, men ut over det sier ikke testen så mye. En person kan gjøre det glimrende på en test, men forstå lite. Du kan ta et kurs du er lite interessert i, lese hardt og bestå testen, og noen uker senere ha glemt det meste.
Testing kan ta fokuset vekk fra hva du holder på med.  Chomsky startet, men dette var et gjennomgangstema på konferansen (og en veldig sterk kontrast til vårt hjemlige syn på skole og utdanning) med å hevde at et barn hadde kommet bedre ut om de hadde fått fulgt sine interesser i stedet for å lære for å klare testen. (Dette vil jeg utbrodere i senere blogginnlegg).

It doesn’t matter what you cover, but what you discover.

Utdanning er kun for å få studentene til et punkt hvor de kan lære selv.

(Flere blogginnlegg vil komme her og på BI LearningLabs blogg).

ISTE 2011 - åpningsforedrag

ISTE er en av verdens største konferanser om læring og IKT. Jeg er her for første gang, og synes konferansen er overveldenende.  Everything is big in America, og det stemmer hvertfall for denne konferansens del. Konferansen er en spennende smeltedigel av mennesker fra hele verden med ett felles mål: hvordan bedre læring og tilpasse det dagens og morgendagens utfordringer?  Av programmet har jeg lagt merke til at der er flere foredrag som går på hjerne og læring. De siste årene har vi vunnet ny innsikt i hvordan hjernen fungerer, men lite av dette preger skolens innhold. Spennende nok var dette temaet for åpningsforedraget. John Medina snakket om hvordan hjernen lærer. Medina startet foredraget med å si at hjernen er laget for overlevelse, og læring i utabile og skiftende omgivelser ute mens vi er i beveglelse. Og når vi skal designe omgivelser for læring lager vi….. klasserom…?

Hva skjer så i læringssenteret i hjernen? Det er to hovedelementer: vi må bygge opp en database av minner, og så må vi kunne improvisere for at kunnskapen skal bli læring. Skolen er god på å dyrke den første delen: bygge opp en database, men sørgelig dårlig på den andre. Medina trakk frem frustrasjonene han hadde følt på som mattelærer ved universitetet, hvor han måtte undervise videregående emnet til studentene fordi der var hull i kunnskapen deres.  Ikke fordi det ikke var flinke studenter, ikke fordi de ikke hadde blitt undervist disse emnene før, men fordi kummulativ kunnskap skaper en kunnskapsgrense, og dette gir en begrenset kapasitet for læring.  Etter foredraget fikk Medina spørsmålet om hva med “teaching to the test”.  Svaret var at hjernen er bygget for overlevelse, og hjernen skjønner fort at det er dette som gjelder og tilpasser seg deretter. Derfor fungerer det.

Medina avsluttet foredraget med å understreke betydningen av å være i bevegelse under læring: vi burde ha skoleuniformer, og de burde være i form av treningstøy.

Igjen blir jeg slått av hvor stor avstand det er mellom hva “vi” etterhvert vet om læring og hva vi gjør. Vi roper på mer av det som ikke virker, det vi har: mer disiplin, flere lærere, tester, fokus på “tunge” fag, karakterer. Intensjonen er den beste, men virker på mange måter som ett fåfengt håp om å gå tilbake til en tid som aldri har vært. Vi er så sterk preget av ett forgangent samfunns paradigmer at vi ikke makter eller tør prøve noe nytt. Skolen fungerer fremdeles altformye som en silingsmekanisme, enn ett sted som skal bidra til kreative, nytenkende, innovative mennesker. Problemet med mye av de metodene er at de ikke kan kontrolleres slik vi gjerne ønsker, og at når en gjør noe nytt er ikke resultatet på forhånd gitt.  Medina fikk spørsmål om IKt endrer hjernen vår, og svaret var ett klart JA.  Men det gjør det å gå ut i regnet og.  Alt vi gjør påvirker hjernen vår. Hva det gjør med hjernen vår kan vi ikke si, til det er erfaringene for korte. IKT har ikke vært tilgjengelig så lenge, og av den grunn går det ikke å måle langtidseffekter. Så til dem som roper på forskningsresultater: for å ha noe å forske på må en ha erfaringer, og det får vi ikke uten å eksperimentere og prøve ut.

Vil du lese mer om Medinas arbeid kan du sjekke ut denne.

Dømer for tredje gang.

I morgen “starter” Dei gode døma 2010.  Det vil si de konkrete forberedelsene starter. Folk fra IT-avdelinga i Hordaland fylkeskommune, Tandberg og Umoe IKT vil være på plass på hotellet for å rigge til utstyr for videokonferanseoverføring, utstyr for streaming av foredrag, ekstra nettkapasitet, ekstra strøm, oppsett av SMARTBoards, o.l. I tillegg vil en del foredragsholdere komme tilreisende.

Det er meldt på 445 deltakere på årets Dømer, i hovedsak fra de videregående skolene i Hordaland fylkeskommune, men og noen eksterne deltakere. Vi har 3x9 parallelle foredrag og 2x10 parallelle foredrag, tilsammen 47 parallelle foredrag, samt 5 plenumsforedrag og debatt. Et stort og komplekst arrangement.  De to foregående årene har arrangementet blitt knirkefritt avviklet og tilbakemeldingene fra deltakerne har være svært gode. Det er ikke til å nekte for at det gir et visst prestasjonspress, for helst vil en jo helst være bedre enn forrige konferanse, ikke “bare” like god. Det er en god og positiv stemning blant alle dem som er innvolvert i avviklingen av årets Dømer og vi gleder oss til å komme i gang.

Mange av deltakere og foredragsholdere er ivrige twittrere og bloggere, og jeg regner med at de neppe er tause under årets Dømer. Så mange vil nok få med seg hva som skjer selvom de ikke er tilstede.

Streaming av fellesforedrag vil og være en mulighet for å få med seg deler av arrangementet.  Desverre har vi ikke anledning til å streame alle de parallelle foredragene, men noen vil bli lagt ut. Der er kommet ønsker om hvilke vi skal streame, og noen av ønskene er jeg glad for å si at vi kan imøtekomme, andre desverre ikke.

Jeg vil bare benytte anledningen til å ønske alle som skal holde innlegg under disse to dagene Lykke til og til dem som skal være deltakere Velkommen til konferanse.   Håper at vi sammen kan bidra til at dette blir to kjekke og lærerike dager. 

Skole vs næringsliv

I år arrangerer HFK konferansen Dei gode døma for tredje gang.  Det første året var det praksis i den digitale skolen som var i fokus, i fjor var det forskning som møtte praksis og vise versa.  I år prøver vi å få til et mer næringslivsrettet fokus. Hva møter elevene våre når de skal ut og produsere? Hvilke krav og forventninger stilles til dem som arbeidstakere?

Mitt møte med næringslivet med dette temaet som fokus har gitt meg en del interessante vinklinger og tanker. 

For det første er, selvsagt, næringslivet et stort og variert felt.  Noen bransjer og bedrifter bruker digitale medier og verktøy i stor utstrekning, hos andre er det mer eller mindre fraværende.  Noen har store begrensninger på programmer og nettsteder, begrunnet i blant annet sikkerhet, mens andre har full frihet.

For det andre, er det å være i produksjon det samme som å være i en læringssituasjon?  Det at noen bedrifter stenger for tilgang til Facebook et argument for å stenge for Facebook i skolen?

En representant sa til meg at dersom unge arbeidstakere kommer inn i en bedrift med gode digitale kunnskaper, ferdigheter og holdninger vil de være et veldig verdifullt bidrag til bedriften, samtidig som mange unge blir skuffet når de begynner i arbeid, fordi forventningene til hva de skal ha tilgang til og kunne benytte er urealistiske.

En annen sa til meg at ved deres bedrift (en stor og tung aktør) forventet de at alle som skulle jobbe der kunne bruke digitale medier, og hvis de ikke kunne måtte de lære det, ellers kunne de bare finne seg et annet sted å jobbe.

Til syvende og sist handler det om “survival of the most adabtable” i næringslivet. I en global konkurranse må bedrifter og organisasjoner hele tiden forholde seg til nye krav og forventninger, nye samhandlingsformer, nye aktører.  De kan ikke tillate seg å si at nå må vi få ro, denne utviklingen liker vi ikke, dette angår ikke oss. Noen bedrifter og bransjer prøver det, og dem går det ille. Endring, utvikling, utfordringer, nye, endrete krav ser ut til å ha blitt en kronisk tilstand i vårt samfunn. Kan vi da tillate oss å skynde oss langsomt?  Eller må vi alle se på hva betyr dette for meg? Selvom det er krevende, selvom det “gjør vondt i lysten”, selvom det tar oss ut av vår mestringssone?

Dei gode døma - litt info

Da er vi godt i gang med de siste forberedelsene til konferansen Dei gode døma, en konferanse for lærere i videregående opplæring i Hordaland fylkeskommune. Samtlige videregående skoler i fylket har deltakere påmeldt, samt en del utenfor fylket. Fellessesjonene vil bli streamet på http://media.hfk.no/, så de som vil følge med kan gå inn her.

Dei gode døma - program

Jeg ser at det er en del som havner på bloggen min i sin søken etter "Dei gode døma". Etter intens jobbing de siste dagene har programmet nå fått sin endelige form, og de som vil kan finne det i pdf-format her. Konferansen er nesten fulltegnet og samtlige videregående skoler i Hordaland er representert. Vi har lagt ut noen reserverte plasser, og vi venter på tilbakemelding på dem. Dersom alle disse benyttes vil det være 500 personer på konferansen, noe vi har satt som absolutt limit. Programmet er variert, med tett samarbeid både med næringsliv og akademia. Fokuset er fortsatt praksis i Den digitale skolen. Vi har av den grunn veldig mange parallelle sesjoner. Opplæringsdirektøren sa i dag at det er som en "pannekake med for mye syltetøy", et uttrykk han hadde fra Radøy. Målet er at alle skal finne noe som passer for dem. Det har vært stor interesse for konferansen og jeg håper alle, både deltakere og foredragsholdere, vil få to flotte dager på Flesland i april.