Go Open dag 2

Dag to startet med foredrag av Peter Hidas. Han sa at heller ikke åpen kildekode er en gratis lunsj. Åpen kildekode og “vanlige lukkete løsninger” er to utviklings- og forretningsmodeller lever side om side.  Der er kostnader og lisenser knyttet til begge, men åpen kildekode presser prisene nedover. Vi må glemme forestillingene om den idealistiske undergrunnsbevegelsen når et gjelder åpen kildekode, det var før. Vi er vitner til en evolusjon, ikke revolusjon. Åpen kildekode er ikke ett marked – produktenes modenhet og utbredelse varierer fra segment til segment. Hvis du tror at din organisasjon ikke bruker åpen kildekode tar du feil. Rene åpenkildekode programmer er bare toppen av isfjellet, innbakt (embedded, usynlig) programvare spiller volummessig en langt større rolle. Åpen kildekode er stadig mer brukt, også på virksomhetskritiske områder.

Han viste til de kjente modellene for implementering av ny teknologi: fra teknologiske entusiaster via teknologiske visjonærer – så er der en kløft til  pragmatikere, som utgjør flertallet, videre til de konservative, og til slutt gjelder det å overbevise skeptikere. 

Klarer teknologien å hoppe over kløften til der de mange er?  I følge Hidas har åpen kildekode har klart dette spranget.

Han stilte fire viktige spørsmål – og spurte:hva tror du? (han svarte og selv på spørsmålene)

1.hvilke leverandører vil få størst markedsandel – de nye som står med begge beina plantet i åpen kildekode eller de vi kjenner godt fra før  (svar: de gamle)

2. krever bruk av åpne kildekode endring i vurderings- og innkjøpspraksis i forhold til det vi har praktiser før? (Svar: ja)

3.vil de som bruker åpen kildekode spare penger i forhold til dem som ikke gjør det?  (svar: det er avhengig av/it depends)

4.vil åpen kildekode dominere nye leverander som nettskyer. (svar: ja)

I forhold til åpen kildekode er kommersielle aktører er i ferd med å ta grep. Åpen kildekode finnes over alt, regler for å balansere gevinster og risiko bør avtales – “ adaption policy”, selvom kostnadsbesparelser er ikke opplagt. Mange elementer spiller inn i en TC=O-vurdering (som sjelden blir gjennomført)- intern kompetanse en form for kostnad. De viktigste gevistene ligger ofte på sikt - å beskytte investeringene og unngå “innlåsning” (og da tenker jeg på kommentaren fra Phipps under debatten i går kveld hvor han snakket om at mange av disse “lukkete løsningene” kunne sammenlignes med slavekontrakter, for kunden har ingen frihet, men er helt prisgitt leverandørenes forgodtbefinnende)

Åpen kildekode og nettskyer vil forandre IT-industrien. Der er ingen tilfeldigheter, men en symbiose.

Go Open Dag 1

Fornyingsminister Heidi Grande Røys åpnet Go Open 2009.  Hun startet med å gi ros til fri programvaresenter og sa at de hadde synes dette var en god ide når den ble lansert. Deling skaper verdier og delingskulturen brer om seg, men den utfordrer etablerte måter å tenke på, og den utfordrer ikke minst politikken. Politikerne trenger hjelp til å utforme en politikk som tar delingskulturen på alvor nå og i fremtiden. Ett av grepene som er tatt politisk for å ivareta delingskultur er at artikler som er finansiert av forskningsrådet skal være fritt tilgjengelig. Fri programvare byger på samme ideologi som samarbeidsforskning.

Røys viste og til Stortingsmelding 19 (2008-2009): Ei forvaltning for demokrati og fellesskap som nylig er fremmet. Der går det frem at regjeringen skal satse på fellesløsninger der mange har samme behov, alltid når en lager it-løsninger skal legge til rette for gjenbruk og deling, ikt i offentlig sektor skal være “legoklosser”, en må utnytte ressursene bedre.

I følge Røys får delingskulturen  frem nye verdier som en ikke får ved å gjøre ting hver for seg. Nettsamfunn medfører en deltaker og delingskultur i samfunnet, som igjen gir forventinger fra borgerne. Forvaltningen både kan og bør utnytte brukerdeltakelse mer enn tidligere, blant annet ved å gi brukerne tilgang til data og opplysninger slik at det kan lages brukerstyrte tjenester. Programkode som forvaltningen får utviklet må gjøres tilgjengelig som åpen kildekode. Vi trenger en politisk debatt som tar delingskulturen på alvor.

Nesten alle er på nett i dette landet – 1,5 mill nordmenn har brukerkonto på FB, 8% blogger, 35% leser blogger. Ingen eier nettet, alle kan bruke det, alle kan legge til tjenester – dette skiller nettet fra all andre tidligere kommunikasjonstjenester. Den sosiale webben utfordre skillet mellom hva som er personlig og privat og hva som er offentlig, noe som medfører at en må tenke nytt rundt eierskap og innovasjon. Etter foredraget sitt åpnet Røys nettstedet deltemeninger.no, et nytt nettsted samtale. Noe av målet er å få frem ulike sider ved sosial webåpenhet og tilgjengelighet, forberde oss på disse nye tingene som kommer.

Neste foredragsholder var Simon Phipps.  Han startet med et spørsmål til regjeringen (han understreket at det var til den britiske, siden han ikke kunne fornærme vertskapet): hvis open source er så bra, hvorfor bruker dere det ikke?

Han påpekte flere utfordringer med open source, blant annet må en fikse kredibilitestproblemet og en må fikse innkjøpsordingene -dersom dere kjøper en lisens, hva tror dere at dere får: Open source? 

Den virkelige verdien med open source er ikke å spare penger på lisensavgifter, en må være beredt til å bruke penger på utvikling.

Han viste til en del utviklingsprosjekter som hadde tatt i bruk åpnehet, og der var svært lite problemer med ulovlig innhold for som han sa: “the risk of transparency har elimined dishonesty”. 

Myndighetene burde stille en del krav til produktene de kjøpte inn som: demand the freedom to leave (noe som kan være vanskelig med en del “lukkete” løsninger), og hvis en velger å avslutte med den leverandøren er der ofte exit costs, så myndighetene burde: forbid the exitscosts. Videre burde de kreve: freedom to use software for any purpose, share, modify, edit.

Phipps konkluderte med at :

local government need to focus not on cost saving, but on freedom, freedom leads to costsavings, but cost savings don’t lead to freedom.

Neste taler i plenum første dag var Szabolcs Szèkàscs som snakket om Open source software and reuse of data in Europe. Han viste til nettstedet  http://ec.europa.eu/idabc/eulp. Eulp er den første europeiske free/open source software (F/OSS) lisens.  Han viste og til OSOR website, en sentral møteplass for offentlig administrasjon. 

Siste taler i plenum første dag var Werner Knoblich, som er General ManagerEMEA i Red Hat.  Han snakket om finanskrisen og open source.  Han sa at open source var ikke rammet av finanskrisen, tvert i mot: “demand on it” går opp som følge av finanskrisen. Risikoen er å ikke gjøre noe.  På grunn av finanskrisen har vi “unprecedented oppurtunities”.  Han beskrev open source som “the eye of the storm”, og som kjent er det helt rolig i stormens øye, mens det raser rundt.  Mulighetene er større en de enkelte faktorer som utgjør hellheten, og “open source adaption is continuing to grow”. Knoblich konkluderte med at : “open source helps Red Hat make better software faster, at a lower cost”.

Go Open 2009

Så er jeg vel hjemme etter to interessante dager i Oslo på Go Open 2009. Jeg var egentlig veldig i tvil om jeg skulle reise da jeg har det veldig travelt med de å legge siste hånd på Dei gode døma 2009, men er glad jeg tok meg tid for det var mye interessant her.  Nettforbindelsen under konferansen var det så som så med, så jeg var lite online og da en går fort tom for strøm på laptoppene tok jeg lite notater under denne konferansen, ei heller kvittret.  Tok kun notater under fellessesjonene og ikke under delte økter, og det er i grunnen synd for det var mye interessant der.

Et parallellforedrag som jeg spesielt bet meg merke i var innslaget fra elevorganisasjonen.  Mikal Kvamsdal er leder av Elevorganisasjonen og han holdt et helt analogt foredrag uten bruk av digital støtte, i motsetning til alle de “voksne” som holdt innlegg. Foredraget hans var veldig bra.  Han snakket blant annet om vurdering i skolen.  Han mente at underveisvurdering var akkurat det, underveisvurdering, og at det ble feil pedagogisk at underveisvurderinger skulle legges til grunn for sluttvurderingen.  Han pekte og på at selvom elevene ikke hadde hatt f.eks sannsynlighetsberegning siden oktober kunne elevene godt ha utviklet seg og fått bedre forståelse av det aktuelle emnet til sluttvurdering skulle gjøres i mai, og derfor burde ikke resultatet i oktober være endelig.

Han snakket og en del om hva vi ser etter i skolen.  Vi er for opptatt av feilsøking.  Det som gjør spill som WoW så populær blant ungdom er tilbakemeldingene de får.  I slike on-line spill får en positive tilbakemeldinger og anerkjennelse når en er flink og gjør de riktige tingene.  Dersom en gjør feil, dummer seg ut eller på andre måter ikke når opp får en ingen respons.  Dette i sterk motsetning til den analoge verden og skolen. Kvamsdal mente at skolen burde lære av disse on-line spillene, vi burde ikke gi elevene ros for rosen skyld, for “falsk” ros har ingen verdi.  Men vi burde bli flinkere til å gi positive tilbakemeldinger når det var på sin plass, og i større grad overse når elevene gjør feil.  På den måten ville eleven utvikle seg positivt og bli tryggere i skolesituasjonen.

Kvamsdal snakket og om delingskultur og samarbeidslæring.  Han sa at dette gjør elevene hele tiden, men blir straffet for det i skolen.  Elevene deler hele tiden hva de lærer og informasjon de tilegner seg, men i skolen fremmer vi individualisme og manglende samarbeid.  Elevene blir straffet for å samarbeide, det er fusk. Det må gjøres noe med vurderingssystemet.  Et viktig og tankevekkende poeng.

Om kvelden den 16 var der lagt opp til to arrangementer.  Mange gikk på Mama Mia, de som fortsatt var motivert for Go Open kunne gå på en debatt om historien, utviklingen og fremtiden til fri programvare med Bruce Perens, Jon maddoog Hall, Larry Wall og Simon Phipps.  Debatten ble ledet av Håkon Wium Lie. Jeg valgte da det siste, og det ble en spesiell opplevelse.  Da jeg kom inn i lokalet lurte jeg først på om jeg hadde gått feil.  Der var det utelukkende menn, med en litt lavere gjennomsnittsalder enn det vanligvis er når jeg er rundt på konferanser.  Når jeg satt meg ned så jeg noen få kvinner, men dette var en uvanlig mannsdominert forsamling.  Jeg følte meg nesten som en alien i nerdeland, som består av menn.  En veldig spesiell opplevelse. Gjorde meg mange refleksjoner om kjønnsroller, valg, kjønnsdelt arbeidsmarked, m.m. mens jeg satt der.  Selve debatten var veldig bra og svært interessant.  Temaene som ble tatt opp her er egentlig for viktige til å “bli gjemt vekk” til en kveldsdebatt over noen øl. Disse guruene snakket om sine erfaringer og hvordan de kom inn i dette med fri programvare, var en del refleksjoner rundt fri programvare og fremtiden til friprogramvare og internett. Det kom frem svært viktige og tankevekkende synspunkter som absolutt burde vært løftet frem i plenumsforedragene, og som der og burde vært kvinner og hørt på. Men disse temaene er nok ikke utdebatert, så der byr seg vel flere anledninger.

Open source

I neste uke skal jeg på Go Open i Oslo, en nordisk konferanse om fri programvare. Arrangøren er Friprogsenteret, som er "et uavhengig kompetansesenter for fri programvare, og arbeider for økt kunnskap og trygghet for valg av lønnsomme og fremtidsrettede IKT-løsninger". I 2007 ble senteret åpnet av fornyingsminister Heidi Grande Røys, og Friprogsenteret er offentlig finansiert. Dette blir nok en spennende konferanse med mange gode foredrag.

De siste dagene har det og pågått en debatt om bruk av sosial web i skolen (igjen), og da kanskje spesielt Facebook og MSN. Bedrifter, skoler og (fylkes)kommuner leter etter måter å stenge for den åpne kommunikasjonen som disse platformene åpner for. Det at elever og ansatte kan kommunisere utenfor de etablerte kanaler utfordrer en del konvensjoner og vedtatte sannheter. For eksempel er det ikke å kaste bort arbeidstiden å ta seg en røykepause, men å ta noen minutter innom Facebook kan i verste fall føre til oppsigelse. Da er det jo interessant å lese at surfing innom sosial web faktisk kan gi økt produktivitet. Denne sosiale webben er ikke umiddelbart intuitiv for dem som ikke selv er en del av den.

Den åpne digitale verdenen er i støpeskjeen og vi har mentale kart som vi manøvrerer etter for å avkode dette universet. Debatten om Pirate Bay og nå Scribd, som er bøkenes svar på Pirate Bay, viser med all tydelighet hvor vanskelig dette farvannet er. Dette er ikke bare en utfordring mellom ny og gammel kultur, det er og en utfordring mellom "gamle" og "nye" økonomier. Mange av våre foretningsmodeller blir sterkt utfordret i land som ikke i samme grad som oss har vært gjennom den industrielle revolusjon. For eksempel har Nigeria passert både India og USA som verdens største filmprodusent, men Nollywoods produksjoner er ikke av samme karakter som i Bollywood og Hollywood.

Hva så med åpne løsninger og/vs sosial web? Chris Anderson, forfatter av The Long Tail, sammenligner åpne løsninger med bedrifter og sosiale medier med land. I følge han tror vi at åpne løsninger er så demokratisk, men egentlig er de svært totalitære, styrt av noen få. Sosiale medier, som Twitter, er som land, av og for folket, og dermed mye mer demokratiske:

The point: the nature of participation is very different between open
source and social media, even though people tend to lump them together into
"peer production". Open source is hierarchical by design, while social media
structure is simply ruled by popularity.

Vi famler og føler oss frem i dette digitale landskapet som stadig er i endring. Noen valg vil vise seg helt håpløse, noen kloke og fremtidsrettete. Uansett kan vi ikke late som denne utviklingen ikke skjer. Blir spennende å høre hva de har å si på Go Open.