Er fakta er saken uvedkommende?

Mange ganger når en ser på debatter på tv eller snakker med noen kan en lure på om en befinner seg i samme virkelighet. Ofte forsøker en å underbygge argumentene sine med fakta. Da må jo motdebattanten skjønne hvor landet ligger.  Vel, undersøkelser viser at det ikke nødvendigvis er tilfellet.  Tvert i mot.  Fakta kan slå tilbake, fordi vi tolker fakta slik vi vil at verden skal være.  Det er valgkamp både her på berget og i USA. Begge deler kan til tider være en selsom opplevelse. Personlig forstår jeg ikke hvordan noen i fullt alvor kunne anse Sarah Palin som en reell visepresidentkandidat (en som potensielt ville måtte kunne ta over som president). Mytene rundt den nåværende presidenten ser ikke ut til å ta slutt, selv om de tilbakevises av fakta. I artikkelen How facts backfire Researchers discover a surprising threat to democracy: our brains. diskuteres denne problemstillingen. Hvordan vi ignorere fakta om de ikke passer med våre oppfatninger.  Hvor vanskelig det er å endre en oppfatning når den først er formet. Dette kalles the I know I am right- syndrome, og de som er mest overbevist om at de har rett er dem som har minst kunnskap om emnet.

Perhaps more disturbingly, the ones who were the most confident they were right were by and large the ones who knew the least about the topic.

Hvorfor er det slik?  Det kan tyde på at dette ligger i hjernen vår.  Vi søker sammenheng. Vi baserer ny informasjon på våre tidligere erfaringer og holdninger, Bayes theoreme. Derfor å presentere fakta for en person kan slå kraftig tilbake, noe jeg selv har erfart når jeg har vært på konferanser for akademikere og presentert resultater de ikke liker. En skulle tro at akademikere forholdt seg til fakta, men mennesker er mennesker. Så hva er en sannhet?  Og finnes det objektive sannheter?

Uten mat og drikke.....

I disse valgtider kappes partiene om å være mest offensive på skolepolitikken. Foran valget 2005 lanserte SV varm mat i skolen som en kampsak, og lyktes med å få gratis frukt og grønt i skolen. De kritiske røstene har ikke uteblitt. Høyre har stått i spissen for en harsellering med denne satsningen og satt lærere opp mot epler, som om dette er to sammenlignbare størrelser. Men skolepartiet Venstre og KrF er ikke mindre nådig.  I Aftenposten i går , og i Dagsavisen 5. januar slår de fast at de vil fjerne denne ordningen. Det er viktigere med gode lærere enn epler.

Det er rart hvordan forskning ignoreres når det passer, og hvordan det til stadighet vises til Finland, uten å se på hva finnene faktisk gjør.  For det første innførte finnene i 1948 gratis varm mat i skolen og bruker 8% av skolebudsjettet på dette under mottoet Investering i læring. I 2009 ble det publisert en studie som viser en klar sammenheng mellom sunn skolemat og læringsutbytte.  Selv Verdensbanken har publisert en studie som viser at skolemat fremmer læring.

Nå kan Høyre og andre som mener at (varm) skolemat er bortkastete penger godt snakke varmt for matpakkens fortreffelighet, og at dette er foreldrenes ansvar.  Men når skolen tar en stadig større andel av barn og unges våkne tilværelse, med dertilhørende behov for mat, og begge foreldre stort sett er yrkesaktive, kan en spørre seg: hva hjelper det med ideologiske kjepphester om resultatene uteblir? Barn kan ikke få med seg varme matpakker, og det å sette seg ned med et skikkelig varmt måtid er noe annet enn å spise en matpakke i full fart. En matpakke som er del av barnas feilernæring i følge overlege og ernæringsekspert Berit Nordstrand. Dersom elevene ikke får tilfredsstilt primærbehov kommer selv verdens beste lærer til kort. Skal vi virkelig få det læringsutbyttet som alle partiene ønsker må vi huske at våre barn og unge ikke er læringsmaskiner. De er hele mennesker med ulike fysiske og psykiske behov. Desuten er varm mat i løpet av en lang skoledag noe elevene selv faktisk etterspør. FUG har vedtatt ett prinsippnotat om skolemat under mottoet at skolemat er viktig for trivsel og læring.

Mottoet om at vi skal bygge verdens beste skole er det ikke vanskelig å slutte seg til. Da må enkeltmennesket settes i sentrum, fremfor systemet.  Enkeltmenneskets (i dette tilfellet elevens) ulike behov må møtes. Vi kan ikke ignorere de grunnleggene trinnene i behovspyramiden, og måle (og kritisere) når resultatene uteblir.  Er norske elever annerledes enn finske?

Kilder:

Finland first with free school meals
http://www.foodfromfinland.com/index.phtml?147_m=1712&s=67

Healthy school meals and educational outcome.
 http://www.wine-economics.org/workingpapers/AAWE_WP53.pdf

Healthy school lunch impacts children´s learning ability http://www.examiner.com/article/healthy-school-lunch-impacts-children-s-learning-ability

School meals around the world http://www.theguardian.com/education/2005/mar/30/schoolmeals.schools1

Prospects for promoting health and
performance by school meals in
Nordic countries http://www.nordforsk.org/files/presentations-education-kick-off-2013/agneta-hornell-presentation

School meals boost education, new report

http://www.afrol.com/articles/34794

Hvor blir det av den varme skolematen, Kristin? http://www.dagbladet.no/2011/09/07/nyheter/valg11/politikk/innenriks/sv/18002955/

Høyre-harsellars med Støres skolemat http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2573846.ece

Den norske matpakka er oppskrytt http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8095882

Schoolmeals in Finland. Investment in learning http://www.oph.fi/download/47657_school_meals_in_finland.pdf

Maslows behovspyramide http://no.wikipedia.org/wiki/Maslows_behovspyramide

Setter skolemat på valgkampmenyen http://www.dagsavisen.no/samfunn/setter-skolemat-pa-valg-kampmenyen/

Skolemat viktig for trivsel og læring http://www.fug.no/skolemat-viktig-for-trivsel-og-laering.5281115-152787.html

FUGs prinsippnotat om skolemat og -helse. http://www.fug.no/fugs-prinsippnotat-om-skolemat-og-helse.5246334-144826.html

Gi oss varm skolemat http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Gi-oss-varm-skolemat-6995925.html

Demokrati 2.0

Til høsten er det valg og de politiske partiene er i gang med sine valgkampstrategier.  Høyre kjemper for politisk reklame på TV og de små partiene kjemper om å få være med i valgdebatter.  Når jeg så på en debatt på TV for et par dager siden hvor Trond Giske forsvarte forbudet mot politisk fjernsynsreklame og Vidar Kleppe kjempet for å komme på TV, slo det meg hvor tradisjonelt de tenkte.  Nå kan det skyldes temaet i debatten, men politikerne har nå helt nye arenaer til disposisjon.

I boken “Throwing the Sheep in the Boardroom”  snakker Fraser og Dutta om hvordan sosiale nettverkssamfunn åpner for mobilisering og feedback fra velgere som er mer direkte og effektive enn tradisjonelle medier.  Både McCain og Obama forstod at der foregår et maktskifte vekk fra politiske organisasjoner og over til folket. For politikerne innebærer dette at de må ha “friends in low places” for å vinne valget.

I boken “Civic Life Online” viser de hvordan ungdom velger vekk tradisjonelle arenaer for deltakelse i politisk liv til fordel for nye arenaer som blant annet nettsamfunn, virtuelle verdener og blogger.  Dette kombinert med at der har skjedd en endring i sosiale og politiske identitesprosesser som en konsekvens av de siste tiårs globale og økonomiske endringer gjør at en del av de etablerte kanaler for velgermobilisering ikke er like effektive lengre.

Utenfor våre grenser tar politiske partier disse arenaene systematisk i bruk.  Det blir spennende å se hva våre politiske partier gjør og hvordan det gir seg utslag på valgdagen.