Kirsti tok for en tid tilbake opp problematikken om en lærer skal være venn med elevene sine på Facebook (FB), Skien kommune nekter lærerne å være venn med elever på FB, mange videregående stenger for FB. Mange lærere opplever det som svært problematisk at elevene heller bruker tid på sosial web enn skolearbeid og mange stiller spørsmål ved denne multitaskingen, og henger seg på undersøkelser som viser at multitaskerne får mindre med seg enn dem som ikke multitasker.
For tiden er læringsstiler i vinden på grunn av et program på TVNorge. Læringsstiler er ikke noe nytt, da jeg var rektor ved en ungdomsskole var dette ett av våre satsingsområder ved siden av digital kompetanse. For meg er dette to sider av samme sak.
Jeg skal ikke gå dypt inn i læringsstilsproblematikken, for det er ikke gjort i en håndvendig, men de fleste som kritiserer dette perverter tilnærmingen og gjør den deterministisk. Læringsstiler er i høyeste grad kontekstuelt, men det viktigste for meg er at det flytter fokus. Der ligger noen spørsmål og utfordringer i denne tilnærmingen og det viktigste er: hva hemmer eller fremmer læring? De regimene vi har i klassen, på skolen, hvem er de for? For lærerne, for elevene, for systemet? Dersom ikke lille Per lærer matte er det lille Per som er problemet eller er det matteundervisningen? Dersom lille Per heller sitter på FB enn å jobbe med matten, er det FB som er problemet? Lærer lille Per å håndtere FB og andre sosiale medier dersom vi fjerner tilgang? Det å fjerne FB er den umiddelbare enkle løsningen, hvertfall for læreren, for læreren slipper å forholde seg til lille Per sine manglende strategier i forhold til balansen mellom bruk av sosiale medier og strategier for å lære matte. For det er lille Per som har et problem.
