Slik virker lærernes manglende digitale kompetanse på skolebarn.

Slik virker data på skolebarn . Dette er overskriften på en artikkel i Dagbladet 5.10, hvor de henviser til OECD-rapporten Students, Computers and Learning. Making the Connection. Det rapporten i korte trekk viser er at innføringen av digitale verktøy i skolen ikke har hatt den ønskete eller forventete effekten på barns læring.  Det er da selvsagt fristende å legge skylden på verktøyene, de ødelegger læring. I rapporten står det blant annet: "students who use tablets and computers very often tend to do worse than them who use them more moderately".  Så vises det til tidsstudier med bruk av digitale verktøy.  Problemet er ikke hvor mye elevene sitter på pc'er eller hvor lite, men hva de faktisk gjør når de er online. Hvordan er undervisningen lagt opp, hvilke aktiviteter brukes disse digitale verktøyene til? For det er her hele problemet ligger.

OECD mener er utdanningsinstitusjonene generelt ikke har knekt koden for hvordan dagens teknologi best kan nyttiggjøres i klasserommet.

Teknologi fra det 21. århundret er lagt inn i pedagogisk praksis fra det 20. århundre,

påpekes det. Jeg vil si det enda sterkere.  Lærerstandens manglende digitale kompetanse, dette inkluderer både holdninger og ferdigheter, medfører at våre barn ikke får den utdannelse som forventes av dem i det 21. århundre.  Vi har alt for lenge vært redd for å si dette høyt, akseptert at lærere kan definere vekk det digitale av grunner de selv finner for godt.  Dette kan vi ikke lengre akseptere.  Det viser denne rapporten med all mulig tydelighet.

At lærere mangler denne kompetansen vet jeg av egen erfaring og utallige rapporter bekrefter dette.  Nå må dette ta slutt!

Jeg sitter og skriver dette i Mexico.  Her skal jeg snakke på Bett Latin America Leadership Summit, for blant annet utdanningsministre fra hele Latin Amerika. Jeg skal snakke om hvordan online læring utfordrer universitetene.  Det føles absurd å sitte her og få meldinger om slike diskusjoner hjemmefra.

Det tar mange år å lære seg å bruke analog teknologi som hånskrift og trykte bøker for læring.  Vår lærerstand har brukt mange år på å tilegne seg denne kunnskapen. Hvor mye tid har de brukt på å lære seg å bruke digital teknologi for læring? Hvor lenge tør vi å holde denne teknologien ute av skolen?  Hvor lenge tør vi mangle denne kunnskapen?

Verden utenfor skolen går videre.  Kollega ved BI, professor Linda Lai skrev denne artikkelen om faren ved manglende digital kompetanse hos ledere; Digitale krav til ledere. Hvor lenge skal vi la kunnskapsløshet og fordommer få råde på dette området? Det rapporten viser med all mulig tydelighet er at lærernes digitale kompetanse går ut over barnas læring.  Dette er et varsko om at det må tas grep. Vi kan ikke lengre la dette vente. Digital kompetanse er en viktig ferdighet om vi har olje eller ikke. Den digitale teknologien er kommet for å bli, også i skolen!

Anbefaler også denne:
Boost Critical Thinking: Let Students Use Google on Exams

Gir eller gir ikke databruk flinkere elever?

OECD har akkurat gitt ut rapporten:  Students, Computers and Learning.  Making The Connection. Bergens Tidende omtaler rapporten under overskriften: Databruk gir ikke flinkere elever.
Som vanlig gis verktøyene skylden. En datamaskin er like effektiv eller like lite effektiv for læring som en bok er det.  Det som avgjør er måten den brukes på. Som BT skriver fra rapporten:

OECD mener en hovedårsak til at resultatene uteblir er feil eller dårlig bruk av den tilgjengelige teknologien: - Hvis elevene bare klipper ut ferdige svar med smarttelefonen og limer inn et annet sted, er dette en prosess som neppe gjør dem smartere.  

Det er hele poenget, hvordan benyttes denne teknologien?  Dessverre er ikke flertallet av lærerstanden opplært i god pedagogisk bruk av digitale verktøy i undervisningen.  Flertallet av lærerstudentene mener fremdeles at de ikke kommer ut med ferdigheter i å bruke disse verktøyene pedagogisk. OECD mener er utdanningsinstitusjonene generelt ikke har knekt koden for hvordan dagens teknologi best kan nyttiggjøres i klasserommet. -

Teknologi fra det 21. århundret er lagt inn i pedagogisk praksis fra det 20. århundre, påpekes det.

Det er dette vi må ta tak i. Hva er god pedagogisk praksis i det 21. århundre?

Som en sluttbemerkning fremheves Norge, sammen med Danmark og Belgia som land hvor det er en positiv sammenheng mellom høy bruk av datamaskin i mattetimene og gode matematikkresultater.

Som en liten sluttkommentar vil jeg slutte meg til denne kommentaren til undersøkelsen som Sugata Mitra kommer med:

What is interesting is that no one seems to have noticed that our assessment system favours children who don't use the Internet and rely on memorising things.