Dei gode døma 2011

I disse dager, 24. - 25. mars, arrangeres Dei gode døma for fjerde gang. Selv er jeg dessverre ikke med i teamet denne gangen, da jeg har sluttet i Hordaland fylkeskommune, og jobber nå som utviklingssjef e-læring ved Handelshøyskolen BI.

Det er helt tydelig at konferansen har truffet ett behov i "markedet", for i år er påmeldingen større enn noen gang. Lærerne er ikke endringsvegrere slik mange ynder å fremstille, men de trenger hjelp og veiledning til hvordan utvikle praksis. Derfor er deling av erfaringer så viktig. Det snakkes ofte om en delingskultur i skolen, og hvor vanskelig det er å få til. Mye handler om signaleffekter. Hvis delingskultur blir ett honørord i festttaler, men ikke følges opp i praksis, blir det sørgelig lite deling.

Ett annet poeng, er at det ofte refereres til kenguruskolen. Ting Tar Tid! Utviklingsarbeid i særdeleshet. I Hordaland fylkeskommune (og i andre fylkeskommuner) har Digital skole nå vært satset tung på i fire år. Årets konferanse viser at målrettet arbeid, med ledelse, fokus, satsing, prioritering, eksperimentering, deling bærer frukter. I så måte honør til tidligere Opplæringsdirektør Svein-Erik Fjeld, og nåværende Opplæringsdirektør Inger Øvsthus-Tønder, for å holde fast i fokus og mål over tid, selvom det blåser og ikke alltid er like populært.

I løpet av disse årene har tilfanget av lærere som skaffer seg erfaring med, og utviklet god bruk av digitale medier virkelig økt, slik at årets konferanse har ett rikholdig utvalg av Gode Dømer både fra eget fylke og fra andre fylkeskommuner. Det går riktig vei. Jeg vil si at selvom jeg støtter mottoet "Vær utålmodig menneske", er jeg imponert over utviklingen av praksis disse årene. Jeg pleier å fremstille dette arbeidet som ett strikketøy. At en maske løsner betyr ingenting, ei heller to eller ti, men når nok masker har løsnet, rakner hele strikketøyet, og slik er det og i Den digitale skole. Når nok lærere har etablert god praksis følger resten etter, FORUTSATT at denne gode praksis deles, slik det blant annet gjøres på Flesland i disse dager.

Det å dele er en sperre for mange lærere, delvis fordi de ikke vil fremheve seg selv, og delvis fordi de utsetter seg for kritikk. Det er flott å se at selvom det er mange kjente og kjære navn på programmet til Døma, er der mange nye navn og. Etterveksten er sikret :)

Så jeg vil gratulere Hordaland fylkeskommune, med Kjetil Brathetland og HFK's dyktige, positive og initiativrike e-pedagoger : Nelly Nora Naasen, Roy Eide, Inga Heggstad, Tone Nissen Hadler-Olsen, Arvid Brurok og Tor-Espen Kristensen i spissen, med ett spennende og innholdsrikt program og flott konferanse :). Dere har gjort en kjempejobb, som alltid!

Mange av foredragene er streamet, og årets foredrag, og tidligere års foredrag finner du her.

Litt fra Dei gode døma 2010

Da er omsider årets utgave av Døma avviklet. 445 mennesker har over to dager begått over 50 foredrag. Stemingen har vært god, og de tilbakemeldingene jeg har fått tyder på at deltakerne har hatt stort utbytte av disse to dagene. Konferansen har vært flittig kommentert på Twitter #dgd10. Referat fra mange foredrag finner du her.

Roald Stenseide, leder for helse- og opplæringsutvalget i Hordaland fylkeskommune åpnet konferansen.

Før opplæringsdirektør Svein-Erik Fjeld  tok ordet.

Første gjest på listen over foredragsholdere var fremtidsforsker Ole Petter Nyhaug, som blant annet utfordret skolen på å ta i bruk spill som læringsarena.

Professor Stepen Heppell fra England var konferansens tilflydde guru, og han leverte.  Han hadde noen visjonære, spennende, utfordrende og engasjerte innlegg. Margreta har blogget litt om hennes tanker etter å ha hørt på han. Heppell mente at Norge var i en unik posisjon til å ta ledelsen innen utvilking av god læring for det 21. århundre.  Han utfordret oss på å etablere en utdanningens svar på Nobelprisen.  Det ville ha samme effekt for utdanning, som de ulike Nobelprisene har hatt på sine fagfelt.

Her er de som var i ilden under formiddagens økt samlet på første rad.

Trond Tornes og Allan Bjørnstad fra Tandberg startet plenumsøkten dag 2 med å snakke om bruk av videokonferanse og nye arbeidsformer i næringslivet.

 

Mens Øystein Johannessen fra Kunnskapsdepartementet var siste foredragsholder med fokus digital kompetanse og innovasjon i framtidas videregående skole.

Konferansen ble avsluttet med en lett meningsutveksling mellom noen av dem som hadde vært i ilden disse to dagene.

Streaming av plenumsforedrag og diverse parallelle finner du her.

Dømer for tredje gang.

I morgen “starter” Dei gode døma 2010.  Det vil si de konkrete forberedelsene starter. Folk fra IT-avdelinga i Hordaland fylkeskommune, Tandberg og Umoe IKT vil være på plass på hotellet for å rigge til utstyr for videokonferanseoverføring, utstyr for streaming av foredrag, ekstra nettkapasitet, ekstra strøm, oppsett av SMARTBoards, o.l. I tillegg vil en del foredragsholdere komme tilreisende.

Det er meldt på 445 deltakere på årets Dømer, i hovedsak fra de videregående skolene i Hordaland fylkeskommune, men og noen eksterne deltakere. Vi har 3x9 parallelle foredrag og 2x10 parallelle foredrag, tilsammen 47 parallelle foredrag, samt 5 plenumsforedrag og debatt. Et stort og komplekst arrangement.  De to foregående årene har arrangementet blitt knirkefritt avviklet og tilbakemeldingene fra deltakerne har være svært gode. Det er ikke til å nekte for at det gir et visst prestasjonspress, for helst vil en jo helst være bedre enn forrige konferanse, ikke “bare” like god. Det er en god og positiv stemning blant alle dem som er innvolvert i avviklingen av årets Dømer og vi gleder oss til å komme i gang.

Mange av deltakere og foredragsholdere er ivrige twittrere og bloggere, og jeg regner med at de neppe er tause under årets Dømer. Så mange vil nok få med seg hva som skjer selvom de ikke er tilstede.

Streaming av fellesforedrag vil og være en mulighet for å få med seg deler av arrangementet.  Desverre har vi ikke anledning til å streame alle de parallelle foredragene, men noen vil bli lagt ut. Der er kommet ønsker om hvilke vi skal streame, og noen av ønskene er jeg glad for å si at vi kan imøtekomme, andre desverre ikke.

Jeg vil bare benytte anledningen til å ønske alle som skal holde innlegg under disse to dagene Lykke til og til dem som skal være deltakere Velkommen til konferanse.   Håper at vi sammen kan bidra til at dette blir to kjekke og lærerike dager. 

Dei gode døma 2010

Nå er det snart klar for tredje runde med “Dømer”, og jeg skal innrømme at sommerfuglene er i magen, i år som de to foregående årene.  Dei gode døma er er svært ambisiøst prosjekt og navnet forplikter. At der er rikelig med “Døme” er hvertfall sikker, vi har 47 foredrag i parallelle sesjoner, flere plenumsforedrag, samt en paneldebatt.

 

Dei Gode Døma, som er et prosjekt under prosjektet Den Digitale Skole, startet egentlig som en vill idè, og som et svar på meldinger vi fikk i vårt samarbeid med skolene. De sa til oss: vi er ikke i mot bruk av digitale medier i undervisningen, og vi klarer godt å bruke det til privat bruk, men vi sliter med å omsette denne kunnskapen i vår undervisning. Vi som jobber med dette til daglig visste jo at der var/er mange lærere som har tatt digitale medier i bruk på en god måte, så hvordan spre deres kunnskap og kompetanse til dem som trengte det?

Et mantra er ofte at konferanser har liten eller ingen effekt ut over en happening for dem som deltar.  Jeg er ikke enig i det, effekten av konferansedeltakelse er avhengig av mange faktorer, samt at en ikke skal undervurdere de uformelle møteplassene i tilknytning til en konferanse. Uansett så vi at dersom vi skulle nå våre lærere måtte vi lage en konferanse med plass til flere lærere fra hver skole. Det var flere grunner til det. A. hvis der var få deltakere ville det bli dem som “alltid” reiser på slike konferanser og som er relativt digitalt kompetent likevel.  B. på et så stort område er det utfordrende å komme tilbake som en enslig svale og spre det glade budskap. Så vi tenkte at der burde være et miljø for skolene, både at de var flere som reiste og at de da kunne spre seg på flere foredrag. For det er moment C. Der var mange konferanser innen sjangeren, men de beveget seg enten på samfunnsendringsperspektivet eller hadde for stort spenn: barnehage-universitet. Lærerne våre slet med å hente det de så der tilbake i klasserommet.

Så rammen for konferansen ble: 2 dager, få plenumsforedrag, mange parallelle sesjoner, kun rettet mot videregående opplæring, inntil 10 deltakere fra hver skole (og da helst ikke “menigheten”) (Hordaland har 45 videregående skole og ca. 2700 lærere).

At det gikk fort for seg kan en trygt si, for idèen ble født i januar 2008 og i begynnelsen april 2008 avviklet vi den første runden med Dømer.  At vi tydeligvis møtte et behov viste påmeldingen, vi fikk 370 deltakere. Konferansen ble en ubetinget suksess, og på evalueringsskjemaet som gikk fra 1 til 5, fikk konferansen en gjennomsnittscore langt oppe på 4-tallet. En slik erfaring forpliktet og vi bestemte oss for en ny runde med Dømer.

Etter den første konferansen kom Rune Krumsvik, som var en av foredragsholderne, og lurte på om ikke vi kunne samarbeide.  UiB skulle ha en konferanse og, men med en litt annen målgruppe. Et samarbeid ble etablert og Dei Gode Døma 2009 fikk undertittel “Forskning møter praksis, praksis møter forskning”, med mange spennede forskere fra inn- og utland. Denne gangen passerte deltakertallet 460 deltakere.

Nå går snart startskuddet for tredje runde. Det som er veldig gledelig er at i år har vi veldig mange gode Dømer fra eget fylke.  Spesielt er det kjekt med matteeksempelet vi har fra Voss gymnas, som er en direkte konsekvens av første runde med Dømer, hvor vi hadde eksempel på matematikk uten lærebok.  Mattelærerne på Voss ble så inspirert at de gikk hen “og gjorde likedan”.

Matteeksempelet er vel ett av de tydeligste, men Døma er omgitt av så mye posivitet, uansett hvilken skole jeg kommer til trekker de den konferansen frem som et positivt tiltak.  Ordet Dømer er blitt et begrep, og mange arranger sine egne Dømer, og sist men ikke minst, fordi flere har vært på konferansen blir det et miljø rundt erfaringene som de sprer på egen skole. Det å møte så mange kolleger i eget fylke tror jeg og er av betydning.

En dimensjon vi har hatt med konferansen hele tiden, og som vi legger stor vekt på i år, er næringslivsdimensjonen og næringslivssamarbeid.  Den digitale skole er nybråttsarbeid.  Vi går ut i nytt og ukjent terreng, og kan i liten grad basere oss på erfaring eller kjent kunnskap. Der er mye prøving og feiling. De fleste andre konferanser jeg hadde vært på hadde en veldig teoretisk tilnærming og var veldig preget av akademia. Ikke et vondt ord om akademia, men forskning tar tid, og for at der skal være noe å forske på må der være en utøvende praksis. Det å etablere den tar tid. For våre lærere som står midt oppe i det, og skal løse oppgavene i dag, hjelper morgendagens forskningsresultater lite i forhold til den utfordringen. En annen ting er at våre elever skal ut i næringslivet etter endt utdanning, noen direkte, andre via universitets- og høyskolesystemet. Hvilke krav, forventninger, utfordringer venter dem der?  Næringslivet er i en konkurransesituasjon, de må utnytte de mulighetene som er i en global konkurranse, og er opptatt av hva som virker. Det å få dem på banen var viktig for oss. De har stilt villig opp, og gitt oss en ny, spennende dimensjon til emnet. Både i forhold til hvordan det arbeides, samarbeides og hvordan utnytte digital teknologi av ulike fasetter. En av bedriftene vi var i kontakt med (stor, internasjonal org) sa rett ut: de forventer at de som skal jobbe hos dem behersker digitale medier, eller lærer seg det, ellers kan de finne seg et annet sted å jobbe. En interessant dimensjon i en organisasjon/system hvor digital kompetanse har vært en basiskompetanse i alle fag i 4 år (både krav og rettighet).

Dei Gode Døma er et stort løft for Hordaland fylkeskommune, og som prosjektleder for konferansen vil jeg fremheve at uten den positivitet, dyktighet, dugnadsånd, innsatsvilje, initiativ og ansvarstaken fra mange aktører hadde ikke konferansen vært mulig å avvikle. Kolleger på Opplæringsavdelinga og andre avdelinger fylkeskommunen, ePedagogene, IT-avdelinga, NDLA, Tandberg og Umeo IKT, samt i år og Atea, og konferansebyrået vi bruker, foredragsholderne, ansatte ved ved hotellet, alle er de deler i et komplekst puslespill, og svikter det ett sted vil det gå ut over helheten. Og ikke minst skolene og deltakerne, uten dem og deres positivitet, ville ikke Døma blitt det den har blitt.

Døma har og, forhåpentligvis, fulgt med i timen og er i utvikling.  I år er der opprettet #hashtag på Twitter #dgd10, har fått side på Facebook: Dei gode Døma 2010, opprettet i iEtherpad.  I år som i fjor vil konferansen bli streamet, og vi vil streame flere foredrag enn i fjor. Nettsiden vår er og betydelig forbedret fra i fjor.

Så til alle dere som har meldt dere på Døma, eller som skal ha innlegg der, håper vi får to flotte, interessante, lærerike og  vellykkete dager på Flesland. Pr. nå er ikke tallene helt klare, men det ser ut som vi blir rundt 430 deltakere.

Velkommen!

Skole vs næringsliv

I år arrangerer HFK konferansen Dei gode døma for tredje gang.  Det første året var det praksis i den digitale skolen som var i fokus, i fjor var det forskning som møtte praksis og vise versa.  I år prøver vi å få til et mer næringslivsrettet fokus. Hva møter elevene våre når de skal ut og produsere? Hvilke krav og forventninger stilles til dem som arbeidstakere?

Mitt møte med næringslivet med dette temaet som fokus har gitt meg en del interessante vinklinger og tanker. 

For det første er, selvsagt, næringslivet et stort og variert felt.  Noen bransjer og bedrifter bruker digitale medier og verktøy i stor utstrekning, hos andre er det mer eller mindre fraværende.  Noen har store begrensninger på programmer og nettsteder, begrunnet i blant annet sikkerhet, mens andre har full frihet.

For det andre, er det å være i produksjon det samme som å være i en læringssituasjon?  Det at noen bedrifter stenger for tilgang til Facebook et argument for å stenge for Facebook i skolen?

En representant sa til meg at dersom unge arbeidstakere kommer inn i en bedrift med gode digitale kunnskaper, ferdigheter og holdninger vil de være et veldig verdifullt bidrag til bedriften, samtidig som mange unge blir skuffet når de begynner i arbeid, fordi forventningene til hva de skal ha tilgang til og kunne benytte er urealistiske.

En annen sa til meg at ved deres bedrift (en stor og tung aktør) forventet de at alle som skulle jobbe der kunne bruke digitale medier, og hvis de ikke kunne måtte de lære det, ellers kunne de bare finne seg et annet sted å jobbe.

Til syvende og sist handler det om “survival of the most adabtable” i næringslivet. I en global konkurranse må bedrifter og organisasjoner hele tiden forholde seg til nye krav og forventninger, nye samhandlingsformer, nye aktører.  De kan ikke tillate seg å si at nå må vi få ro, denne utviklingen liker vi ikke, dette angår ikke oss. Noen bedrifter og bransjer prøver det, og dem går det ille. Endring, utvikling, utfordringer, nye, endrete krav ser ut til å ha blitt en kronisk tilstand i vårt samfunn. Kan vi da tillate oss å skynde oss langsomt?  Eller må vi alle se på hva betyr dette for meg? Selvom det er krevende, selvom det “gjør vondt i lysten”, selvom det tar oss ut av vår mestringssone?

NDLA – landssamling

NDLA hadde landssamling 21. – 22. september 2009 på Clarion Airport hotel, Bergen.  Jeg holdt et litt amputert foredrag der.  Her er lysarkene fra mitt foredrag.

Foredrag NDLA - samling 21.9.2009

View more presentations from junebre.

NKUL 2009

I forrige uke var jeg igjen på NKUL i Trondheim. Jeg skal innrømme at forventningene mine var ikke så store, da jeg synes programmet var lite spenstig.  Dette er den største, og kanskje viktigste, konferansen innen IKT og utdanning i landet, med mye ressurser og nettverk så da forventer jeg at dette er en konferanse som og “brøyter” litt.  Men av erfaringen i fjor, hvor jeg ble svært positivt overrasket over avslutningsforedraget, dro jeg opp med åpent sinn.  Jeg skal innrømme at det er ikke foredragene jeg sitter igjen med etter årets NKUL, men at det var en interessant  og nyttig tur likevel. Det er utrolig hvor medielandskapet har endret seg siden forrige NKUL.  Jeg så tendensen på Dei Gode Døma i april, men dette ble enda tydeligere på NKUL.  Konferanser blir i større og større grad en interaktiv greie – deltakerne blogger fra foredragene, men i enda større grad twittrer de. Denne twittringen gjør at en opplever et fellesskap med de andre konferansedeltakerne som jeg aldri har opplevd før, og som øker kvaliteten på deltakelsen.  I tillegg har en kontakt med andre som ikke er på konferansen, men som følger med og kommenterer. I tillegg “lever” konferansen videre etter at den er slutt i cyberspace.

Kunnskapsministeren satte agendaen veldig fint med sitt innlegg.  Han snakket om hvilke erfaringer han hadde med sosiale medier og viste til et eksempel fra et innlegg han holdt på Dei Gode Døma, hvor han ble sitert på at han ville straffe bruk av Facebook i skoletiden.  Heldigvis var dette innlegge streamet, slik at han og andre kunne gå inn og se hva han faktisk hadde sagt, han kommeterte på sin blogg, og teamet ble tatt opp på Twitter.  Etter forholdsvis kort tid fikk han en beklagelse på bloggen sin, og feilsiteringen og den snøballen var stoppet. 

Jeg tenker tilbake bare ett år hvor BT kjørte en ganske kraftig kampanje mot elevPC-ordningen i Hordaland.  Skoleverket prøvde å komme til ordet fra flere ulike hold, men det var ikke lett.  Nå, med disse nye mediene, er vi ikke lengre prisgitt journalistene og pressens definisjonsmakt – vi kan ta den selv.  Dette er et nytt bilde, både for dem som ofte er i pressens søkelys og oss andre dødelige. Dette er og en utfordring for pressen.

Men som med andre ting: disse sosiale mediene er  tveeggete sverd.  Det fikk It’s Learning erfare under konferansen, for bad news travel fast.  En av konferansedeltakerne hadde hatt en samtale på standen til Its learning som hun blogget om og denne spredde seg raskt via Twitter. Jeg vil ikke her gå inn og se på ulike sider ved det som skjedde i denne saken, men dette er et eksempel på potensialet som ligger i sosiale medier, og ikke alle sidene er like heldige/behagelige.  Dette tilfellet er verdt et eget blogginnlegg, som jeg kanskje skriver, kanskje ikke….

Det som er helt klart er at vi stå overfor en ny verden, på godt og vondt.  Gamle mentale kart står for fall, og vi må raskt tilegne oss nye. 

I denne sammenhengen endrer og maktbalansen seg, og jeg tror lærere, og ikke minst lærerorganisasjoner, kraftig undervurderer potensialet som ligger her - om gruppe, - hvilken gruppe er det det satses tyngst på i forhold til å tilegne seg den kompetansen denne endrete verden krever: lærere.  Myndigheter og skoleeiere har krav, forventninger, strukturelle grep og opplæring av lærere for  å få tekniske  ferdigheter, men og mentale kart og strategier for å håndtere dette.  Det setter lærerstanden i en unik posisjon i forhold til andre grupper.  Hvilken annen yrkesgruppe er så tungt representert i bloggosfæren og på Twitter?  På mange måter håndterer lærere dette mye bedre enn journalister og andre mediefolk. (kommenterer ikke her strekk i laget). At de er feilskjær av og til må en bare regne med, comes with the territory.  Men det er selvsagt ikke ønskelig. Kan bli interessant å se utviklingen videre.

Dei gode døma – noen tanker i etterkant

Da er konferansen Dei gode døma over for i år og jeg kan puste lettet ut. Det var et stort og komplekst arrangement, men takket være god innsats fra alle de innvolverte gikk dette som planlagt.  Det er mange som bidro til at arrangementet ble avviklet på en god måte: først vil jeg framheve gode kollegaer på Opplæringsavdelinga/HFK og ePedagogene, som stiller opp, tar ansvar og er blide og positive. Umeo IKT og Odd-Fredrik Hindenes, som har et stort ansvar for at det tekniske fungerte som det skulle, IT-avdelingen ved Hordaland fylkeskommune, Tandberg Data og Trond Tornes som var ansvarlig for videokonferanseforedragene, ansatte ved Clarion Airport Hotel Flesland, foredragsholderne som leverte innholdet, som jo er det viktigste med konferansen, konferansedeltakerne. Fjell og Fjord konferansebyrå ved Sandra Myrdal var en uvurderlig samarbeidspartner i forhold til å få planlagt, organisert og avviklet konferansen. Til sist, men ikke minst, Universitetet i Bergen ved Rune Krumsvik, som stod for forskningsdimensjonen ved konferansen.
Jeg skal innrømme at det har vært en viss grad av prestasjonsangst i forhold til denne konferansen.  For det første fordi den var så vellykket i fjor og forventningene var så høye, for dat andre fordi jeg som en blogger og Twittrer vet hvor fort inntrykkene fra konferansen spres i cyberspace.  Tidligere hvis en konferanse ikke var bra, var det konferansedeltakerne og noen få som visste det, nå spres det til hele verden på et blunk og bevares der.  Paul Chaffey er inne på dette på sin blogg. Selv fanget jeg jo opp at mange av mine Twittervenner fulgte med og kommenterte selvom de ikke var tilstede på konferansen.  Dette var mulig takket være at vi streamet konferansen, folk Twittret og det ble live-blogget fra konferansen.  Guttorm Hveem har laget en fin oversikt over de streamete foredragene på sin blogg. Bloggere jeg har snappet opp som var tilstede og har skrevet fra konferansen er:
Jeanette Tranberg, Elisabeth Engum, Frøydis Hamre/Kjemikern, Rolf-Anders Moldeklev
Ellers har Øystein Johannessen kommentert, og som nevnt Paul Caffey og Guttorm Hveem.
Twitterere jeg har fanget opp som har vært i sving er lektormelbye, kjemikern, Margretha, authoritus, moldeklev, ghveem, tore, frankemilmoen, oivind_hoines, leifharboe, tonhad, kjebra3, astronewth, jeanberg, PGelisa, fantastiskesol, tomsoelve, royeide og bardvegar.
…og selvsagt meg selv, junebre.
Noen av disse har vært tilstede, andre har kommentert from a distance.  Det som dette viser er hvor connected verden er blitt. Når det er mulig å kommunisere med Kunnskapsministeren direkte via Twitter (bardvegar), har det skjedd noen fundamentale endringer i hierarkiene i samfunnet vårt.  Flere av dem som var deltakere på konferansen hadde aldri truffet hverandre før, men likevel kjente de hverandre gjennom virtuell kontakt.  Ganske fasinerende fenomener dette.

Dei gode døma - litt info

Da er vi godt i gang med de siste forberedelsene til konferansen Dei gode døma, en konferanse for lærere i videregående opplæring i Hordaland fylkeskommune. Samtlige videregående skoler i fylket har deltakere påmeldt, samt en del utenfor fylket. Fellessesjonene vil bli streamet på http://media.hfk.no/, så de som vil følge med kan gå inn her.

Dei gode døma - program

Jeg ser at det er en del som havner på bloggen min i sin søken etter "Dei gode døma". Etter intens jobbing de siste dagene har programmet nå fått sin endelige form, og de som vil kan finne det i pdf-format her. Konferansen er nesten fulltegnet og samtlige videregående skoler i Hordaland er representert. Vi har lagt ut noen reserverte plasser, og vi venter på tilbakemelding på dem. Dersom alle disse benyttes vil det være 500 personer på konferansen, noe vi har satt som absolutt limit. Programmet er variert, med tett samarbeid både med næringsliv og akademia. Fokuset er fortsatt praksis i Den digitale skolen. Vi har av den grunn veldig mange parallelle sesjoner. Opplæringsdirektøren sa i dag at det er som en "pannekake med for mye syltetøy", et uttrykk han hadde fra Radøy. Målet er at alle skal finne noe som passer for dem. Det har vært stor interesse for konferansen og jeg håper alle, både deltakere og foredragsholdere, vil få to flotte dager på Flesland i april.

Dei gode døma - forskning møter praksis, praksis møter forskning

Nå ligger hele programmet til Dei gode døma 2009 – forskning møter praksis, prakisk møter forskning ute. Jeg skal innrømme det er med en viss klump i magen programmet legges ut. Konferansen i år er blitt stor og omfattende. Spenningen ligger mye i om vi treffer målgruppen med programmet vårt. Etter at vi har booket foredragsholdere, har vi kommet over prosjekter og foredragsholdere som vi absolutt skulle hatt med på konferansen, men som der dessverre ikke er plass til i år.
Utviklingen på dette området går så fort. I den digitale verden er et halvt år en hel evighet. Se et halvt år tilbake, hvordan så verden ut da? På den andre side, ting tar ofte litt lengre tid i skolen. På den ene siden går ting fort og på den andre litt langsommere, dette gir nødvendigvis en del gnisninger.

Vi har valgt å gi NDLA en forholdsvis stor plass på konferansen. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom 19 fylkeskommuner, for å utvikle digitale læremidler for videregående opplæring. Når fylkeskommunene satser så tungt, er det selvsagt meningen at skolene skal benytte dette tilbudet. Hele NDLA prosjektet er spennende, og vekker internasjonal oppsikt. Der er sterke krefter som ikke ønsker NDLA velkommen (forlag og Utdanningsforbundet). Hvor levedyktig NDLA blir, er det til syvende og sist lærerne som avgjør. Er NDLA en hensiktsmessig læringsressurs i undervisningen eller ikke? For å finne det ut, må det tas i bruk og prøves ut. Jeg tror ikke vi får svaret med en gang, og her vil vi nok se en utvikling. Pr. i dag vet jeg blant annet om lærere som har erstattet den tradisjonelle læreboken i naturfag med NDLA, og sier at det går helt fint.
Det er og et spørsmål om penger, skolen har ingen Sareptas krukke å hente penger fra. Skolen har, som de fleste andre områder i samfunnet, et begrenset budsjett. Disse midlene må det husholderes med, slik at en får mest ut av hver krone. Når jeg var på Educa Berlin tidligere i desember, var jeg på et foredrag som het: ”Opnen source in education – unsustainable or unstoppable”. Der ble det hevdet at prisen på lærebøker hadde økt dobbelt så mye som prisen på andre varer. Eksempelet var fra California, USA. Det ble og hevdet at ungdom valgte vekk høyere utdanning, ikke på grunn av prisen på undervisning, men fordi bokkostnadene ble for store. Det ble hevdet at om vi ikke fikk Open Source løsninger ville der tvinge seg frem andre modeller, noe som for så vidt allerede var på gang i California.

Ellers har vi flere parallelle økter denne gangen enn sist. Grunnen til det er tilbakemeldingene vi fikk i fjor, folk ønsket flere parallelle økter. De er og (med et par unntak) kortere i år enn i fjor. Vi har og prøvd å utvikle konseptet litt, slik at innholdet i en del av øktene har en annen form enn sist.

Noe annet som er nytt og spennende i år, er samarbeidet med Universitetet i Bergen. Der kommer forskere fra inn- og utland, både som deltakere og som foredragsholdere. Det å kombinere praksis med forskning på området, har vi store forventninger til. Hva sier forskningen, og hvordan kan disse to arenaene møtes?

Som sagt, jeg håper vi har fått til et rikholdig og spennende program, som lærere i videregående opplæring vil finne relevant og nyttig for sin hverdag i klasserommet.

Dei gode døma 2009

Sitter og jobber med programmet for konferansen Dei gode døma 2009, og lurer på hvorfor er jeg så dum å gang på gang ta på meg slike store prosjekter? Hver gang jeg tenker at nå har jeg programmet i boks, skjer det noe som gjør at jeg må endre det. Ville hatt det ut i god tid, skolene trenger jo tid. Vi har hvertfall fått oss nettside, noe vi ikke hadde i fjor. Det ligger ikke noe der enda, men det kommer.
Litt skummelt er det jo og, for tilbakemeldingene i år var så bra, og vil jo være like bra eller (helst) bedre til neste år.
Gjør en del endringer fra i år, men håper det blir bra.