Gjør det vondt å lære?

Jeg er ofte i ulike situasjoner med lærere og skoleledere om hvordan gjøre læring mer student-/elevvenlig eller sentrert. Jeg viser hvordan ulike digitale verktøy og andre pedagogiske metoder kan tas i bruk for motivasjon, variasjon og engasjement.  Et svar som med jevne mellomrom dukker opp er at læring er ikke gøy, læring er hardt arbeid, elevene/studentene vil ikke lære, og vi driver ikke med edutainment. 

Problemet er at vi undervurderer lekens betydning for læring.  I vår institusjonaliserte hverdag er det stadig mindre tid til lek og vi vet at barn trenger lek for å utvikle seg.  Men ikke bare barn trenger lek, også voksne trenger lek. Lek setter i gang positive prosesser i hjernen vår som er nødvendig for kreativitet og læring.  Mangel på lek skader oss emosjonelt. Lek er ikke "meningsløs" aktivitet - det er helt fundamentalt for en sunn utvikling. Og da er det ikke snakk om "lek" etter nøye instruksjoner og overvåkning av voksne.  Nei, det er barns selvregulerte lek, helst på tvers av aldersgrupper.  Psykologen Peter Gray har skrevet boken "Free to Learn" hvor han tar for seg hvor skadelig denne gjennomstukturerte oppveksten vi gir våre barn er. Hvordan vi oppdrar passive og fantasiløse barn. Når vi i dag klager på manglende ansvarstaking fra dagens unge kan det da være at de er et svar på og et resultat av sin oppvekst?

Det snakkes mye om selfie-generasjonen og at barn i dag viser økende tendenser til narisisme. Atferdspsykologer som Gray hevder at dette skyldes deres manglende erfaringer med fri lek.

Det er gjort flere studier som viser lekens sentrale betyding for barns kognitive og emosjonelle utvikling. Det som er interessant er at studier viser at dette gjelder ikke bare barn, men også voksne.

National Literacy Trust lister 10 grunner for hvorfor lek er viktig for læring.  Det er

1. Lek legger grunnlaget for "literacy"
2. Lek er læring
3. Lek oppmuntrer voksne til kommunisere med barn i deres verden
4. Lek gir muligheten til å være spontan
5. Lek gir valg
6. Lek gir rom
7. Lek gir voksne muligheten til å lære å leke igjen.
8. Lek lærer voksne barnas kroppspråk
9. Lek lærer forståelse og tålmodighet
10. Lek er morsomt

Så kanskje er en bit edutainment ikke å forakte. Hvorfor skal det gjøre vondt å lære? Er lærdom fremkommet gjennom kjedsomhet og "smerte" mer verdt enn den som kommer "lett" gjennom lek?

Lek er undervurdert

Det er mye snakk om tiger-mødre, og at vi stiller for lite krav til våre barn og unge. Det sies at de er late, kravstore og udisiplinerte. Vel, jeg deler ikke det inntrykket.  Jeg har inntrykk av at de er ambisiøse, alvorlige, måltettet og svært opptatt av skole. De tar unna en altfor stor arbeidsbyrde lærerne legger på deres skuldre. Når jeg reiser med offentlig transport hører jeg de unge diskutere skolearbeidet sitt, hvordan de velger vekk sosiale aktivieter til fordel for pugg og prøveforberedelse. Jeg synes dette er trist og skremmende. Jeg tror det er en farlig utvikling.  Det er stor bekymring for frafallet i den videregående skolen, men la oss ta en titt på barn og unges liv.

De starter når de et ett år i barnehagen, en barnehage som skal ha faglige mål, de settes i aldersgetthoer, styrt av voksne.  Aldersgetthoer de forblir i de neste 15-20 årene. De begynner på heldagssskole som 5 åringer, en skole som er opptatt av fag, fag og atter fag.  De små må tidlig lære seg disiplin, arbeidsvaner og å sitte stille. De kommer slitne hjem fra skolen hvor de møtes av nye organiserte aktiviteter, styrt av voksne, det være seg fotball, musikk, turning, eller annet. I tillegg til lang skoledag er det og forventet at de skal gjøre lekser.  "For skolen makter jo ikke å gi ungene læring i løpet av de lange skoledagen". Ungene må ha arbeid med hjem.

For barn og unge er såkalt "ubunden" tid nærmest fraværende.  De unge er ikke ute med hverandre, de er hjemme og holder kontakten med jevaldrende ved bruk av sosiale medier. Leken i gaten er borte.  I stedet får en vokseninitiert lek med ujevne mellomrom i skoletiden.  En lek som er på de voksnes premisser, med de voksnes regler.  Ungene blir lydige og uengasjerte dukker som følger de voksnes instruksjoner.  Fri lek blir et fremmedord.  Læring mellom generasjoner forsvinner, fordi de unge lærer ikke fra andre barn og unge, men fra voksne.Vi tror at dette skal gi effektivitet og kompetanse.  I stedet ser vi at de unge går lei, blir utbrente og dropper ut av videregående skole. I følge Stuart Brown er det ikke rart, for det motsatte av lek er ikke arbeid, men depressjon. En hjerne som ikke får leke krymper. I følge Brown er vi laget for lek. Det er et fysisk behov på linje med søvn og drømmer. Vi lærer gjennom lek, vi bearbeider opplevelser og følelser gjennom lek. Vi trenger lek for å utvikle oss som harmoniske, kreative mennesker.

Dr. Stuart Brown says humor, games, roughhousing, flirtation and fantasy are more than just fun. Plenty of play in childhood makes for happy, smart adults -- and keeping it up can make us smarter at any age.

Brown har derfor utviklet et eget fag ved Stanford: from play to innovation.

La dette være klart, jeg er ikke motstander av verken barnehage eller heldagsskole, tvert i mot. Jeg mener at det er viktige og nødvendige institusjoner. og jeg har all mulig respekt for dem som jobber der og jobben de gjør. Men jeg er skeptisk til hva vi fyller dem med, krav og forventninger, ikke minst fra politisk hold.  Den gangen skoledagen var en liten del av barn og unges liv var det riktig og viktig å være veldig fokusert på fag, kanskje var det og nødvendig med lekser, når ikke elevene gikk på skolen hver dag. Men nå når de går på heldagsskole mener jeg at det må lages rom for lek og ubunden tid, og at de må få fri når skoledagen er slutt. Barn må få tid til selv å bestemme hva de vil gjøre, ha tid og rom til ikke-voksenorganisert aktivitet, til hverandre.  Dersom det er uenighet i dette, se Browns foredrag selv, og vurder.  Er våre barns liv for målrettet?